TILBAKE

FELLES IDÉGRUNNLAG

Alle religioner har det felles budskap i en eller annen form. Det felles budskap er en fyndig formulering av det helt grunnleggende kravet til all menneskelig atferd. Noen ganger møter man det i positiv form: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem,» sa Jesus. Andre ganger kan det være negativt formulert, som i Konfutses såkalte «sølvregel»: «Ikke gjør mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg»

Religionene tilbyr mennesket de mulighetene, fremgangsmåtene og målene som er nødvendige for å leve et verdifullt og vellykket liv (vellykket slik den enkelte religionen definerer begrepet), men de kan ikke garantere at folk velger å benytte dem. Alle religioner erkjenner at menneskene selv med de beste hensikter, kan la seg trekke ned av ondskap, synd og uvitenhet. Religionene tilbyr hjelpemidler som kan hjelpe folk med å motstå fristelsen til å handle galt, og til å fjerne uvitenhet, men de kan ikke tvinge folk til å leve på en bestemt måte. Aller verst er det når folk benytter seg av religionene og bruker dem som redskaper til å skaffe seg selv makt og skade andre.

Man ser altså at religionene ofte er ypperlig grobunn for ondskap og maktmisbruk. Men i den samme grunnen spirer også liv av stor skjønnhet, hellighet og visdom: Rundt om i verden lever det mange millioner mennesker som daglig setter det felles budskap og andre religiøse idealer ut i praksis. En nærliggende tanke er at den nevnte moralregelen (felles budskap) burde kunne danne et grunnlag som kan få religionene til å trekke sammen og gi verden nytt håp.

De enorme problemene med befolkningsvekst, økologi og fattigdom vi står overfor, betyr at vi burde samle religionene og få dem til å arbeide for alles beste. Tanken er at religiøse mennesker kunne og burde danne ryggraden i en motstandsbevegelse mot de ondene som truer oss alle.  

Men hver religion har sine egne interesser å ivareta og religionenes oppfatninger av universet, menneskets natur, målet med livet, Gud eller den høyeste makten og hvilke veier som fører ril frelse eller opplysning, oppleves ofte fundamentalt og uoverstigelig uforenlige. Men disse forskjellene har oppstått bare fordi det ikke er mulig å uttrykke de høyeste sannhetene i ord. Religionene er bare gjenfortellinger som uttrykker det samme innholdet med ulike ord. Men siden ord alltid vil være utilstrekkelige, kan det bety at hensikten bak enhver religiøs ytring er å uttrykke den samme sannheten.

 I hjerte av enhver religion gjenfinner man den sengyoen eller fiskeruse-prinsippet som zenbuddhistene utleder av zhuangtzi 31: ”En fiskeruse er laget for å fange fisk. La oss beholde fisken og glemme rusen. Snaren er til å fange kaniner med. Vi bør beholde kaninen og glemme snaren. Ord er til å overføre mening med. Vi bør beholde meningen og glemme ordene”

Derfor vil det være mulig å få religiøse mennesker til å trekke i samme retning på basis av deres felles opplevelse av å være religiøse. Religionene tilbyr fremgangsmåter som kan gi folk opplevelser som er så skjellsettende at de ofte blir beskrevet som ”utenomjordiske” – opplevelser av ytre og indre ekstase, opplysning, kjærlighet, samfunn med Gud etc. Det finns mange slike religiøse opplevelser, men felles for dem alle er at de oppleves så overveldende og så vesensforskjellige fra hverdagslivet at folk som får dem, tyr til ord som ”ubeskrivelig” for å beskrive dem. Opplevelsen er den samme, men beskrivelsen er ulik.

 Men det faktum at hver religion alltid vil forsvare de sannhetene akkurat den forvalter, og alltid strebe etter å beholde sin egenart, betyr at hvis religionene skal alliere seg mot ondskapen, må det bli som likeverdige, men ulike partnere. Under den annen verdenskrig mistet ikke amerikanerne, kanadierne, britene, inderne, russerne, afrikanerne, australierne og alle de andre allierte sine spesielle identiteter, interesser og egenskaper selv om de gjorde felles sak mot en ond fiende.

Religionene må derfor støtte hverandre i arbeidet for sannhet og godhet ut fra erkjennelsen av at de er ulike, men leder menneskene mot det samme endemål. Selv om de kristnes himmel ikke er det samme som nirvana, kan begge være absolutt gode ut fra sine egne kriterier. Her må man rett og slett velge. Vi står da tilbake med den det felles budskap som er en forpliktelse som er felles for alle religioner. På basis av den, kan religiøse menneske oppmuntre hverandre til å forsøke å leve opptil de moralske kravene religionen deres stiller, og samarbeide om å avgjøre hvilke onder som må bekjempes.