Asker-ordfører
Lene Conradi måtte i april 2008
kutte i alle driftsbudsjett. Da
passet det mildt sagt dårlig at
staten påførte henne ekstrautgifter
fordi kommunen påtok seg ansvaret
for tre asylmottak. Regjeringen
lovet da mer penger til kommuner med
asylmottak. Utgifter til helse- og
barnevernstjenester hadde gått til
værs. Presset av ko
mmuner
som mente de tapte penger på
asylmottakene sine, åpnet kommunal-
og regionalminister Magnhild
Meltveit Kleppa (Sp) lommeboken. I
april 2008 troppet hun opp på den
store ordførerkonferansen i Oslo,
medbringende en hilsen fra arbeids-
og integreringsminister Bjarne Håkon
Hanssen (Ap): ”Vi har fått langt
større pågang av mennesker til
landet vårt. Samtidig mener mange
kommuner at tilskuddene de får fra
staten, er for små” sa
kommunalministeren. Det var en
dialog på gang mellom stat og
kommune, noe som sannsynligvis ville
avstedkomme ekstrabevilgninger i
revidert nasjonalbudsjett.
Driften av
asylmottakene betales av staten.
Kommunene hevder at de får altfor
små statlige tilskudd til å tilby
skikkelig skolegang for barna som
bor på asylmottakene, og altfor lite
til å yte nødvendige helse- og
barnevernstjenester på mottakene.
Det statlige tilskuddet til
undervisningen er i dag (april 2008)
på 64 000 kroner pr. barn i
asylmottak. Men det gis ingen
kompensasjon for
spesialundervisning. Dette har
medført store utgifter for mange
kommuner. Eksempler har vært fra 200
000 til 700 000 for en person ifølge
Kommunenes Sentralforbund.
Norge vil i tiden framover ha
behov for innvandrere for å tilføre
det norske samfunnet viktig
kompetanse og dekke
arbeidskraftsbehov i flere sektorer.
Norge har gjennom mange år vært en
del av et felles nordisk
arbeidsmarked. Med EØS-avtalen og
EFTA-konvensjonen er Norge med i et
felles europeisk arbeidsmarked.
Arbeids-
og velferdsetaten samarbeider
med andre europeiske
arbeidskraftmyndigheter og
EU-kommisjonen gjennom
EURES-nettverket (European
Employment Services) med sikte
på å styrke rekrutteringen av
arbeidskraft fra utlandet.
Det er et eget regelverk for
arbeidsinnvandring fra land
utenfor EU/EØS/EFTA (såkalte
tredjeland) som gir gode
muligheter for norske
arbeidsgivere til å rekruttere
den utenlandske arbeidskraften
som er nødvendig for
virksomheten. Det er bl.a. en
kvoteordning for faglært
arbeidskraft, der faglærte
arbeidstakere kan rekrutteres
uten krav om
arbeidsmarkedsmessig
behovsvurdering.
Tull
- Det er bare tull å si at
Norge mangler arbeidskraft.
Visse arbeidsgivere mangler folk
som godtar dårligere vilkår enn
det norske innfødte vil
akseptere. Hvis vi ikke klarer å
få ungdom til å bli
hjelpepleiere, er det bare fordi
lønn og andre arbeidsbetingelser
er for dårlige, i forhold til
for eksempel journalistikk, sier
professor Ottar Brox ved Norsk
institutt for by- og
regionforskning til E24
Arbeidsinnvandring:
Risikabelt
Det er
blitt
hevdet
at
debatt
om
innvandring
til
Norge
plutselig
er blitt
stueren.
Det
spørs om
ikke den
tidligere
taushet
heller
skyldes
intellektuell
feighet.
Mange
har vært
uvillige
til å
engasjere
seg i
debatt
om
innvandring
av frykt
for å
bli satt
på bås
med
nasjonalister
med
trang
horisont
og
begrensede
intellektuelle
evner.
Det er
på tide
å la
slik
prippenhet
fare.
Tilbake
til
hjemmeside
