Den problematiske trygden
Det er ikke alltid trygdeordninger fungerer slik de skal. Kartlegging av trygdens utilsiktede konsekvenser er derfor en viktig, men vanskelig oppgave innenfor trygdeøkonomisk forskning. Ved Institutt for Økonomi, UiB, pågår det en rekke forskningsprosjekt innenfor trygdeøkonomi. Bakgrunnen for prosjektene er et Stortingsvedtak fra 1992, der Helse- og sosialdepartementet fikk i oppgave å etablere gruppe for å sikre utvikling av kompetanse og et aktivt forskningsmiljø rundt dette viktige temaet. Det synes som om man langt på vei har lykkes. I den senere tid har 20 studenter skrevet hovedfagsoppgave i tilknytning til trygd og økonomi.
For tiden er gruppen for trygdeøkonomi i ferd med å avslutte en undersøkelse om innvandreres trygdeforbruk. Oppdragsgiver er Helse- og sosialdepartementet
Dette er et av deres mindre prosjekter og forskningsmessig kanskje heller ikke det mest spennende. Men med Carl I. Hagens tidligere utspill om innvandrerregnskap friskt i minnet og en stadig pågående strid rundt byrådsgruppen i Oslo er dette et kontroversielt tema. Men de som forventer et resultat i form av kroner og øre blir skuffet. Det er klart at det alltid er en viss fare for at media og politikere kan misbruke forskingsresultatene, gruppen er imidlertid av den oppfatning at det i de fleste sammenhenger er positivt med fakta, også for å avlive myter. Undersøkelsen er dessuten ikke noe innvandrerregnskap. De har sett på utbredelsen av innvandreres trygdeforbruk ved å dele disse inn i grupper av opphavssteder, for eksempel Norden, Øst-Europa og Nord-Amerika. Arbeidet med undersøkelsen er ennå ikke avsluttet, derfor vil de foreløpig ikke gå ut med resultatene. Men kartleggingen av innvandrernes trygdeforbruk skal f.eks. være underlagsmateriale for Stortingsmeldingen om saken. Undersøkelsen av innvandreres trygdeforbruk er oppdragsforskning for Helse- og sosialdepartementet. Kan ikke denne koplingen mellom forskning og politikk være problematisk? Stillingene i trygdeøkonomiprosjektet er tilknyttet UiB, og de har en like stor faglig og akademisk autonomi som andre forskere. Prosjektet ble først og fremst lagt hit fordi flere her ved Institutt for økonomi allerede hadde forsket på tema relatert til trygdeøkonomi. Deres oppdragsgivere er nok primært interessert i anvendte prosjekter, men de har hele tiden vært bevisst sine roller som forskere ved en akademisk institusjon. Dersom Helse- og sosialdepartementet ønsker å få utredet spesielle områder kan de alltid komme med en forespørsel, men de lar seg ikke diktere, understreker Risa. Men forskningsresultatene blir brukt som bakgrunn for politiske beslutninger? Som forskere i gruppen for trygdeøkonomi er vi først og fremst akademikere. Det er det ingen motsetning mellom akademisk aktivitet og det å kunne være til nytte. Det som blir dokumentert brukes gjerne som bakgrunn for politiske vedtak. Det er fint hvis vi kan være premissleverandører. De fleste akademikere, enten de vil innrømme det eller ei, setter pris på at resultatene av arbeidet deres kan komme til nytte ute i samfunnet.