Arbeidet med FrPs innvandringsregnskap
Elisabeth Skarsbø Moen mente i sin nye biografi i 2006 at Carl I. Hagen handlet rasistisk på 1990-tallet: ”Jeg kan dokumentere at Hagen i spørsmålet om å lage et eget innvandringsregnskap, med vitende og vilje ga rasistiske utgrupper gjennomslag i Stortinget. Da Carl I. Hagen støttet Hedstrøms arbeid med innvandringsregnskapet, visste han at det sto rasistiske grupper bak, og at de var rådgivere for Hedstrøm”. I valgkampen dro Øystein Hedstrøm til Godlia Kino sammen med organisasjonen "Stopp Innvandringen". Dagbladet "avslørte" møtet, men med den utilsiktede konsekvensen at den siste uken av valgkampen dreide seg om hvordan pressen var imot Frp. Fem måneder etter valget i 1995 kom forslaget om et innvandringsregnskap opp i Stortinget. På den tiden ble det oppfattet som ille nok i seg selv, men det var den skriftlige begrunnelsen som rettferdiggjorde rasismebeskyldningene.
Vi sakser fra stortingsdokumentene: "Den hygieniske standard i enkelte butikker, restauranter, kafeer og boder drevet av utlendinger … [er] til dels meget slett. Dette kan føre til sykdommer blant kundene, noe som igjen fører til økonomisk tap for samfunnet."
I forslaget het det også at nordmenn kunne bli syke av utlendingene – rett og slett på grunn av "frustrasjon, harme, forbitrelse, frykt og bekymring". Carl I. Hagen forsvarte dette forslaget offentlig både før og etter Godlia-møtet. Han var også klar over at Torfinn Hellandsvik fra Den Norske Forening var en av rådgiverne for Hedstrøms arbeid med forslaget om innvandringsregnskap, og hilste personlig på Hellandsvik i Stortinget før forslaget ble fremmet og før Godlia-møtet. Her handlet han helt klart rasistisk.
Forslaget om innvandringsregnskap kom på et tidspunkt da Frp lå langt nede. Liberalistene, og de største politiske talentene, var blitt kastet ut av partiet. Hagen satt tilbake på Stortinget med de såkalte bygdetullingene, og frem til Godlia-møtet og den siste uken av valgkampen i 1995 lå han også lavt på meningsmålingene. Men han handler ikke mindre rasistisk selv om motivasjonen er å sanke velgere. Målet helliger absolutt ikke middelet, tvert imot gjør det kanskje saken nesten enda mer moralsk forkastelig. Elisabeth Skarsbø Moen er opptatt av reaksjonene på Hagens rasistiske handlinger: Kristin Halvorsen og alle de andre politikerne var omhyggelige med ikke å kalle Hagen for rasistisk. Mange av dem skilte eksplisitt mellom Øystein Hedstrøm og Carl I. Hagen: Den første var rasist, den andre ikke. ”Jeg ser ingen forskjell på Carl I. Hagen og Øystein Hedstrøm i denne saken. Begge stilte seg bak den rasistiske begrunnelsen for å kreve et innvandringsregnskap. Begge forsvarte bruken av de rasistiske grupperingene som rådgivere” mente Skarsbø Moen.