Asylmottak

På grunn av tabelloppsettene er ikke alle tall i denne rapporten mulig å lese uten videre, men rapporten er informativ likevel.

Kommunenes utgifter i 2006

som vertskommune for

statlige mottak

for asylsøkere

Rapport fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunale utgifter til bosetting

og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag

Mars 2008

1. Innledning ......................................................................................................................................... 4

1.1 Mandat......................................................................................................................................... 4

1.2. Sammensetning av arbeidsgruppe............................................................................................... 4

2. Bakgrunn og formål for undersøkelsen........................................................................................... 5

3. Metode og gjennomføring................................................................................................................. 5

3.1 Utvelging av kommuner og valg av kartleggingsmetoder ........................................................... 5

3.1.1 Systematisk oppfølging av 11 kommuner ........................................................................ 5

3.1.2 Postal undersøkelse til de øvrige kommunene ................................................................. 6

3. 2 Målgruppen for undersøkelsen / faktiske brukere av tjenester.................................................... 6

3.2.1 Avgrensing og presisering................................................................................................ 6

3.2.2 Faktisk identifisering av målgruppen og brukere............................................................. 6

3.2.3 Kobling av brukere, tjenester og økonomi ...................................................................... 6

3.3 Utforming av skjema og veiledning ............................................................................................. 7

3.3.1 Hovedstruktur på spørreskjema og veiledning................................................................. 7

3.3.2 Sentrale krav til avgrensing av utgifter og inntekter ......................................................... 7

3.3.3 Ulike metoder for utgifts- og inntektsberegning ............................................................... 8

3.4 Praktisk gjennomføring av kartleggingen .................................................................................... 9

3.5 Svarprosent, representativitet og datakvalitet .............................................................................. 9

3.5.1 Svarprosent og representativitet ........................................................................................ 9

3.5.2 Datakvalitet..................................................................................................................... 10

4. Tidligere kartlegginger av vertskommunale utgifter................................................................... 10

4.1 SSB-undersøkelse i 2004-2005 ................................................................................................ 10

4.2 KS-undersøkelse 2006.............................................................................................................. 11

5. Beskrivelse av nåværende tilskuddsordninger ............................................................................. 11

5.1 Vertskommunekompensasjon .................................................................................................... 11

5.2 Tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak................................... 11

5.3 Særskilte tiltak til beboere med særskilte behov i asylmottak ................................................... 12

5.4 Refusjonsordning for utgifter til barnevernstiltak ...................................................................... 12

5.5 Andre tilskuddordninger ............................................................................................................ 12

6. Resultater ........................................................................................................................................ 13

6.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger.................................................................................... 13

6.1.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)........................... 13

6.1.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2) .......................................................................... 16

6.1.3 Samlede netto netto driftsutgifter – forholdet mellom utgifter og vertskommunal

kompensasjon................................................................................................................. 19

6.2 Utgifter til avdelinger med forsterkede plasser .......................................................................... 19

6.2.1 Om forsterkede avdelinger .............................................................................................. 19

6.2.2 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)........................... 19

6.2.3 Andre vertskommunale utgifter (Del 2) .......................................................................... 22

6.3 Utgifter til avdelinger med plasser for enslige mindreårige....................................................... 22

6.3.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)........................... 22

6.3.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2) .......................................................................... 24

7. Oppsummering av resultatene ....................................................................................................... 25

7.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger.................................................................................... 25

7.2 Utgifter til avdelinger med forsterkede plasser .......................................................................... 26

7.3 Utgifter til avdelinger med plasser for enslige mindreårige....................................................... 27

7.4 Utgifter knyttet til enkelpersoner med særskilte behov.............................................................. 27

7.5 Gjennomgang av tilskuddsordninger ......................................................................................... 28

1. Innledning

I 2007 fikk Beregningsutvalget for kartlegging av kommunenes utgifter til bosetting av flyktninger i

oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) og Utlendingsdirektoratet (UDI) å kartlegge

vertskommunenes utgifter for statlige mottak for asylsøkere. Dette arbeidet har foregått høsten 2007

og fram til februar 2008, og er et særskilt oppdrag som ikke inngår i Beregningsutvalgets årlige

kartlegginger. Beregningsutvalget er administrativt underlagt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

(IMDi), og IMDi har ikke ansvar eller oppgaver ift den vertskommunale kompensasjonen. Det er UDI

som administrerer ordningen og som derfor har finansiert denne kartleggingen.

Målet med undersøkelsen er å kartlegge utgifter til ordinære mottak / ordinære avdelinger, forsterkede

mottak (FA) og avdelinger for enslige mindreårige (EMA). Vertskommuner som kun har transitt- og

ventemottak inngår ikke i undersøkelsen.

1.1 Mandat

”Beregningsutvalget skal foreta en kartlegging av alle utgifter kommunene hadde som vertskommuner

for statlige mottak for asylsøkere i 2006. Kartleggingen skal baseres på innhentede opplysninger fra

alle vertskommuner for ordinære asylmottak, mottak med forsterkede plasser og mottak med

avdelinger for enslige mindreårige.

Kartleggingen og beregningene skal gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes faktiske utgifter.

Dette gjelder primært utgifter på de områder vertskommunekompensasjonen er ment å dekke:

helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Refusjoner og andre inntekter skal trekkes

fra eller spesifiseres.

Det er også ønskelig å få kartlagt vertskommunale utgifter på andre utgiftsområder. For andre

utgifter enn helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon ønsker oppdragsgiver primært

å få dem identifisert med et anslag over hvilken størrelsesorden det dreier seg om.

Beregningsutvalget er selv ansvarlig for å fastsette metoder for innhenting og gjennomgang av

opplysninger om utgiftene fra kommunene, og valg av beregningsmetoder.

Hensikten med kartleggingen fra oppdragsgivers side er å få best mulig dokumentasjon av faktiske

utgifter som grunnlag for å vurdere om det kan være aktuelt å utvide grunnlaget for

vertskommunekompensasjon.”

1.2. Sammensetning av arbeidsgruppe

Beregningsutvalget oppnevnte en arbeidsgruppe for å gjennomføre undersøkelsen i mai 2007.

Gruppen har bestått av:

Bjørn Holden, IMDi, leder

Ohene Aboagye, IMDi

Sigbjørn Iversen, Oslo Kommune

Nina Gran, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

Sekretariatet i Beregningsutvalget v/ Kari Kraakenes, Statistisk sentralbyrå (SSB)

2. Bakgrunn og formål for undersøkelsen

Bakgrunnen for kartleggingen er at mange kommuner har rapportert store utgifter til beboere i mottak

som overstiger dagens statlige kompensasjon. Det foretas i dag ingen regelmessig kartlegging av

kommunenes utgifter som vertskommuner for statlige mottak. AID/UDI har derfor tatt initiativ til en

grundig kartlegging av utgiftene.

Formålet med denne undersøkelsen er:

1. Dokumentere forholdet mellom kommunenes utgifter og den vertskommunale

kompensasjonen

2. Skape et sikrere grunnlag for å foreta eventuelle justeringer i tilskuddsordningen

(tilskuddsnivå og tilskuddsprofil)

Hensikten er å gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes faktiske utgifter. Dette gjelder

primært utgifter på de områder vertskommunekompensasjonen er ment å dekke: lovpålagte oppgaver

innenfor helsetjenester, barnevern og tolketjenester og i tillegg utgifter til administrasjon.

Det er også ønskelig å få kartlagt vertskommunale utgifter på andre utgiftsområder. Her inngår

grunnskoleundervisning som også er en lovpålagt oppgave for vertskommunene.

3. Metode og gjennomføring

3.1 Utvelging av kommuner og valg av kartleggingsmetoder

Alle de 54 vertskommunene som hadde mottak i drift høsten 2007 fikk henvendelse fra utvalget om å

delta i kartleggingen. 1

3.1.1 Systematisk oppfølging av 11 kommuner

Utvalget valgte i samarbeid med UDI ut 11 av kommunene, som ble besøkt av arbeidsgruppen for en

grundig gjennomgang av spørreskjema og veiledning. På møtene fikk kommunene opplæring i å

gjennomføre undersøkelsen. Det ble drøftet ulike framgangsmåter for å kartlegge utgiftene. På møtene

ble foreløpige resultater drøftet og kvalitetssikret.

Kommunene ble valgt ut fra geografisk beliggenhet, kommunestørrelse, mottaksstørrelse og type

mottak. Alle vertskommuner med forsterket avdeling ble besøkt. To av disse har også avdeling for

enslige mindreårige. I tillegg ble en av de tre andre vertskommunene med avdeling for enslige

mindreårige besøkt. Seks av de besøkte vertskommunene hadde rene ordinære mottak.

De kommunene som ble besøkt var: Hobøl, Skedsmo, Stokke, Kristiansand, Sandnes, Flora, Sogndal,

Trondheim, Levanger, Bardu og Salangen. Alle kommunene som ble besøkt besvarte undersøkelsen.

1 En vertskommune der mottaket skulle nedlegges i kartleggingsperioden ble ikke tatt med. Det samme gjaldt

vertskommunen for enslige mindreårige under 15 år der mottaket skulle legges ned ved utgangen av 2007.

3.1.2 Postal undersøkelse til de øvrige kommunene

De 43 øvrige kommunene fikk først informasjonsbrev om den kommende kartleggingen. Deretter ble

spørreskjema og veiledning sendt kommunene med seks ukers svartfrist. Ved behov kunne

kommunene kontakte arbeidsgruppen for å få nærmere veiledning. Få benyttet denne muligheten.

27 av disse kommuner besvarte undersøkelsen. To besvarelser kunne ikke brukes på grunn av

ufullstendige data.

3. 2 Målgruppen for undersøkelsen / faktiske brukere av tjenester

3.2.1 Avgrensing og presisering

Målgruppen i undersøkelsen er alle personer som oppholdt seg i statlige mottak for asylsøkere i

kommunen i perioden 01.01.2006 - 31.12.2006.

Kartleggingen gjelder vertskommunale driftsutgifter og driftsinntekter i den tiden disse personene

bodde i mottaket i 2006. Eventuelle utgifter til personer etter at de har flyttet ut fra mottaket skal ikke

regnes med.

3.2.2 Faktisk identifisering av målgruppen og brukere

Vertskommunene kjenner i utgangspunktet ikke til hvem som bor i asylmottak med mindre

vedkommende er bruker av kommunens tjenester. Selv om kommunen har levert tjenester til personer

i asylmottak, kan det i ettertid være vanskelig å identifisere disse brukerne. Årsaken til dette er blant

annet at kommunene for flere tjenester ikke registrerer brukere som bosatt i asylmottak. Det kan

dessuten i ettertid være vanskelig å identifisere brukere ved hjelp av navnelister fra asylmottak,

ettersom opplysninger om asylsøkeren skal slettes når vedkommende flytter ut av mottaket.

UDI har oversikt over hvor mange personer som har bodd i mottak i kommunen i løpet av året.

Vertskommunene fikk oversendt en rapport som viste antall personer fordelt på aldersgrupper. Denne

rapporten var et hjelpemiddel for å beregne omfanget av brukere i ulike aldersgrupper og ulike

tjenester i de tilfelle hvor kommunene ikke hadde oversikt over dette på egenhånd.

Samlet sett er det en større usikkerhet knyttet til identifisering av hvor stor del av målgruppen som er

brukere av kommunale tjenester i denne undersøkelsen enn i Beregningsutvalgets årlige kartlegging av

utgifter til bosatte flyktninger.

Det er derfor en større risiko for at brukere ikke er identifisert og at relevante utgifter til disse brukerne

ikke er tatt med i undersøkelsen. Her kan de to framgangsmåtene som nevnt over ha gitt ulike utslag.

3.2.3 Kobling av brukere, tjenester og økonomi

Selv om brukere i målgruppen er identifisert, er det på samme måte som ved Beregningsutvalgets

ordinære kartlegginger, variasjon fra tjenesteområde til tjenesteområde hvorvidt det er enkelt å koble

sammen personer, tjenester og økonomi. Dette betyr at det for flere tjenester har vært nødvendig for

kommunene å foreta en skjønnsmessig vurdering av hvor mange brukere som har brukt hvilke

tjenester til hvilken kostnad.

De områdene hvor det er lettest å finne utgiftene direkte, er klientutgifter i barnevernet, utgifter som en

følge av enkeltvedtak i helsetjenesten og utgifter knyttet til stillinger og tjenestesteder som er

øremerket til målgruppen.

3.3 Utforming av skjema og veiledning

Ettersom formålet med undersøkelsen er å kartlegge kommunens utgifter ved å være vertskommune

for asylmottak, er skjema og veiledning basert på inndelingen i KOSTRA.

3.3.1 Hovedstruktur på spørreskjema og veiledning

Spørreskjemaet består av to deler som er sortert etter tjenesteområder og tilhørende KOSTRAfunksjon.

Årsaken til denne todelingen er at det i mandatet er presisert at kartleggingen primært skal

omfatte utgifter på de tjenesteområder som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke.

Del 1 omfatter vertskommunens netto driftsutgifter til de tjenesteområdene

vertskommunekompensasjonen er ment å dekke. Dette er:

• Helsetjenester

• Barnevern

• Tolketjenester

• Administrasjon

Del 2 omfatter utgifter til grunnskole og andre tjenesteområder der kommunen kan ha

vertskommunale utgifter. Dette kan blant annet være:

• Ekstratiltak i grunnskolen og skolefritidsordning

• Barnehager

• Sosiale tjenester

• Kultur- og ungdomstiltak

Dersom kommunen har andre utgifter knyttet til det å være vertskommune for asylmottak, skal dette

også angis i skjema med spesifikasjon av aktuell KOSTRA-funksjon.

3.3.2 Sentrale krav til avgrensing av utgifter og inntekter

For å sikre at det kun er relevante utgifter som er tatt med, at utgiftene ikke er tatt med to ganger og at

også alle relevante inntekter er tatt hensyn til, ble følgende krav presisert i veiledningen:

• Det skal ikke tas med utgifter til drift av asylmottak, med mindre vertskommunale utgifter er

regnskapsført under mottaket. Dette er kun aktuelt for kommunale mottak ettersom det er

kommunens netto driftutgifter som skal kartlegges.

• Det skal ikke tas med utgifter som er finansiert gjennom ekstra bevilgninger til asylmottak, kun

eventuell vertskommunal egenandel

• Både utgifter og inntekter som er bokført i regnskapsåret 2006 skal være med. Det er viktig å ta med

alle statlige tilskudd og refusjoner som er mottatt for å dekke vertskommunale utgifter.

• Dersom vertskommunen og mottaket deler på finansiering av enkelte stillinger (for eksempel

helsesøster) er det de vertskommunale netto driftsutgifter som skal tas med

• Flere av funksjonene som er listet opp inneholder både helse- og sosialutgifter. Her skal utgifter

knyttet til vedtak etter kommunehelseloven være med i del 1. Utgifter på de samme funksjonene

som er knyttet til vedtak etter sosialtjenesteloven skal føres under riktig funksjon under del 2.

• Kommunene må undersøke / vurdere om helseutgifter føres på andre funksjoner enn de som er nevnt

under helsetjenester. Disse skal også med i kartleggingens del 1.

I de 11 kommunene hvor det ble gjennomført kommunebesøk, var det en grundig gjennomgang av disse

kriteriene.

3.3.3 Ulike metoder for utgifts- og inntektsberegning

Spørreskjemaet var et regneark. Det var utformet slik at det for hver KOSTRA-funksjon med

vertskommunale utgifter skulle registreres beløp for brutto driftsutgifter og brutto driftsinntekter.

Netto driftsutgifter fremkom direkte i regnearket.

Utgiftsberegning

I veiledningen og på kommunebesøkene ble det redegjort for at kommunen kunne bruke ulike

framgangsmåter for å anslå vertskommunale driftsutgifter. En egen kolonne var avsatt for at

kommunen kunne vise hvilken framgangsmåte som var brukt og hvordan utgiftene helt konkret var

beregnet.

Følgende framgangsmåter var både aktuelle og har vært brukt av ulike kommuner på ulike

tjenesteområder for å kartlegge utgiftene:

1. Dersom kommunen kjente de eksakte utgiftene (særskilt regnskap for målgruppen) føres disse

direkte i skjemaet.

2. Det er også mulig å angi utgiftene gjennom å beregne hvor mange månedsverk/årsverk som

brukes til asylsøkere på de ulike tjenesteområdene. Utgiftene blir da antall månedsverk /

årsverk multiplisert med brutto driftsutgifter per månedsverk / årsverk.

3. Alternativt er det mulig å anslå utgiftene ved å telle opp antall besøk og multiplisere med

kostnad per besøk. Dette bør baseres på et anslag på tidsbruk per asylsøker.

4. Det er i tillegg mulig å beregne utgiftene mer indirekte og da gjennom å vurdere hvor stor

prosentandel av kommunens samlede utgifter på hver KOSTRA-funksjon som går til

målgruppen. En slik prosentberegning kan være basert på anslag over andel årsverk/stillinger

eller et anslag over hvor stor andel av brukerne som tilhører målgruppen og en vekting av

tidsbruken overfor personer bosatt i asylmottak sammenliknet med en gjennomsnittsbruker.

De fleste kommunene har i hovedsak basert seg på beregningsmåte 1 og 2. I det følgende

oppsummeres de viktigste framgangsmåter for de tjenestene som inngår i tilskuddsordningen.

• I helsetjenesten er det mest vanlig å beregne ressursinnsatsen i månedsverk / andel av årsverk.

Der hvor kommunen har fattet enkeltvedtak i pleie- og omsorgstjenestene er utgiftene

beregnet direkte.

• I barnevernet er administrativ innsats ofte beregnet i månedsverk / andel av årsverk, mens

tiltaksutgiftene gjerne er hentet direkte ut av fagsystemet.

• Tolkeutgifter har vært anslått direkte der kommunene har hatt særskilt registrering av dette, og

ellers gjennom en vurdering av hvor stor andel asylsøkerne har utgjort av samlet antall

brukere.

• Administrative utgifter er mer skjønnsmessig beregnet og primært gjennom en vurdering av

antall timeverk / månedsverk knyttet til arbeidet med å være vertskommune.

Inntektsberegning

I veiledningen er det presisert at kommunene skal trekke fra alle driftsinntekter knyttet til asylsøkere.

Alle inntekter som er regnskapsført i 2006 skal være trukket fra. Dette gjelder også ekstraordinære

tilskudd, blant annet skjønnstilskudd fra UDI. Ved regnskapsføringen skal anordningsprinsippet

benyttes. Alle kjente inntekter skal bokføres også i de tilfeller der tilskudd ennå ikke er mottatt, vel å

merke når det er på det rene at man faktisk vil få tilskudd.

3.4 Praktisk gjennomføring av kartleggingen

Her følger en kronologisk oversikt over hovedfaser / aktiviteter i kartleggingsprosessen:

Tid Aktivitet

Mai-juni Utforming og godkjenning av mandat for undersøkelsen

August Utforming av utkast til skjema og veiledning

Primo august Utvelgelse av besøkskommuner i samarbeid med UDI og forespørsel om deltakelse

Ultimo august Alle 11 besøkskommuner har bekreftet deltakelse

Primo september Testing / gjennomgang av skjema med tre kommuner: Skedsmo, Stokke og Levanger

Primo september Utsending av informasjonsbrev til 43 vertskommuner om postal undersøkelse

Medio september Informasjon om undersøkelsen på KS-samling for vertskommuner

Ultimo september Utsending av spørreskjema og veiledning til alle 54 vertskommuner

Oktober Kommunebesøk

1. november Frist for innsendelse

Medio - ultimo november

Arbeidsgruppemøter med gjennomgang av innsendte skjema avklaring, utsendelse av

oppfølgingsspørsmål til kommunene

Primo desember Sammenstilling av foreløpige kartleggingsresutater

10. desember Oversendelse av foreløpig resultat til UDI og AID

Januar - februar Innhenting av tilleggsinformasjon, utarbeidelse av endelig resultat og sluttrapport

7. mars Oversendelse av sluttrapport til UDI og AID

3.5 Svarprosent, representativitet og datakvalitet

3.5.1 Svarprosent og representativitet

38 av 54 kommuner har svart på undersøkelsen. Dette utgjør en svarprosent på 70,4. Ved en nærmere

gjennomgang ble to av besvarelsene forkastet. Resultatene er derfor basert på 36 kommuner og en

svarprosent på 66,7. En slik svarprosent er tilstrekkelig for at resultatet er representativt for

vertskommunene samlet sett.

Ved utgangen av 2006 var det 7 925 avtalte plasser i asylmottak disse 54 kommunene i følge oversikt

fra UDI. I de 36 kommunene som er med i kartleggingen var det til sammen 5 542 plasser, altså 69,9

prosent av antall plasser i de kommunene som ble spurt om å delta.

Alle 11 kommuner som ble besøkt har svart. Svarprosenten for de 25 kommunene som fikk godkjent

besvarelse i den postale undersøkelsen er 58,1.

Blant vertskommunene for statlige mottak finnes både flere av de største byene og mange små

kommuner. Kommunene som har besvart undersøkelsen har fra 2 200 til 162 000 innbyggere. Mer enn

halvparten av vertskommunene har under 10 000 innbyggere. Tabellen under viser fordelingen av

vertskommuner og svarfordeling etter kommunestørrelse.

Folkemengde 1.1. 2007

Vertskommuner

i alt etter

størrelse

Kommuner

som har

svart etter

størrelse

0-4999 30 % 33 %

5000-9999 24 % 19 %

10000-19999 24 % 22 %

20000-49999 9 % 8 %

50000-> 13 % 17 %

N 54 36

3.5.2 Datakvalitet

Samlet sett vurderer arbeidsgruppen at datakvaliteten er tilfredsstillende nok til å gi et pålitelig bilde

av vertskommunale utgifter i 2006. Slik det er lagt opp til gjennom mandatet, er det høyere

datakvalitet for de utgiftsanslagene som er gjort under del 1 enn del 2 i spørreskjemaet.

Videre er det klare holdepunkter for at datakvaliteten er høyere i det materialet som er sendt inn fra de

11 kommunene som ble besøkt enn fra de øvrige kommunene. Et fellestrekk for disse kommunene er

at de fikk en forholdsvis ensartet opplæring. Eventuelle uklarheter i spørreskjema og framgangsmåter

ble drøftet og avklart. Dette bidro til en bedre forankring og organisering av datainnsamlingen i

kommunene. Det har sannsynligvis også styrket kvaliteten på innrapporterte data.

Kvaliteten på besvarelsene fra den postale undersøkelsen er varierende. Det ble foretatt flere

henvendelser for å få en bedre kvalitet på innsendte data. Noen av kommunene hadde også her en

svært grundig og informativ dokumentasjon for sin utgiftsberegning.

For kommuner som ikke har vært besøkt er det en risiko for at utgifter ikke er tatt med. Blant annet er

det usikkert i hvilken grad alle utgifter til tolk er fanget opp i del 1. Det kan også være registrert

tolkeutgifter innenfor tjenesteområdene i del 2. Dette er sikret i de besøkte kommunene.

Det er en sannsynlighet for at de største kommunene har et større apparat, og dermed kan gi bedre

tjenester, spesielt innen helse og barnevern. De to kommunene med høyeste utgifter var blant de

største.

4. Tidligere kartlegginger av vertskommunale utgifter

4.1 SSB-undersøkelse i 2004-2005

SSB, foretok på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet i perioden desember 2004 - mars 2005 en

kartlegging av kommunenes utgifter til asylmottak i 2003 (SSB Notater 2005/20). Undersøkelsen viste

at et flertall av kommunene i undersøkelsen ikke fikk dekket alle sine utgifter til lovpålagte oppgaver

gjennom vertskommunekompensasjonen. Det var stor variasjon i utgiftsbildet mellom kommunene.

Utgifter til helsetjenester utgjorde 60 prosent. Kommunene med de største utgiftene hadde etablert

egne helsetjenester for flyktninger tilrettelagt for målgruppen. Disse hadde derfor kapasitet til å

håndtere tunge brukere.

4.2 KS-undersøkelse 2006

På bakgrunn av henvendelser fra vertskommuner for asylmottak har KS innhentet opplysninger om

utgifter i et utvalg kommuner. Resultatene indikerte at kommunene ikke fikk dekket sine utgifter

gjennom den overførte vertskommunekompensasjonen. Dette gjaldt både i forhold til de

grunnleggende tjenestene og som følge av store utgifter til enkeltpersoner, spesielt barn.

Denne kartleggingen ble etterfulgt av et styrevedtak i KS, som anbefalte at AID skulle gi

Beregningsutvalget i oppdrag å kartlegge kommunenes utgifter som vertskommune for statlige mottak

for asylsøkere.

5. Beskrivelse av nåværende tilskuddsordninger

Det foreligger flere tilskuddsordninger overfor asylsøkere. Disse er forvaltet av ulike

forvaltningsorgan og ulike sektorer. Det er kommet fram gjennom kartleggingen at kommunene

opplever at de ulike tilskuddsordningene er vanskelige å orientere seg i og ikke i tilstrekkelig grad er

samordnet.

5.1 Vertskommunekompensasjon

Vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere mottar et vertskommunetilskudd fra staten for å yte

lovpålagte tjenester til beboere i mottak. Tilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige utgifter

til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon og var i 2006 på kr 180 600 per

kommune (per bydel i Oslo) og kr 1 960 per mottaksplass. I 2007 ble tilskuddet prisjustert til kr

188 000 per kommune og kr 2 030 per mottaksplass.

Nåværende ordning ble opprettet i 1995, og satsene har senere vært prisjustert ved et par anledninger.

Tilskuddsordningen er styrket i 2008 ved ekstra tilskudd til vertskommuner med forsterkede

avdelinger og avdelinger for enslige mindreårige.

5.2 Tilskudd til grunnskoleopplæring av barn og unge i statlige asylmottak

Barn og unge (6-15 år) i asylmottak har rett og plikt til grunnskoleundervisning. Det gis tilskudd til

ordinær grunnskoleopplæring (statsbudsjettet kap 225 post 64). I 2006 var tilskuddsbeløpet per elev kr

61 389 per skoleår. Beløpet fordeles på 10 måneder. Tilskuddet til barn og unge i mottak skal også

dekke særskilt norskopplæring, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring. Tilskuddet gis også til

opplæring av ungdom mellom 16-18 år som ikke har utdanning tilsvarende norsk grunnskole. I 2008

er tilskuddsbeløpet for asylsøkere kr 63 960, mens tilskudd til norske elever er basert på en

enhetskostnad på kr 74 225. Til sammenlikning er statlige bestemte satser for oppgjør mellom

fylkeskommuner for grunnskoleelever i barnevernet uten behov for spesialundervisning på kr 83 000.

I tillegg har også disse elevene rett til spesialundervisning og tilrettelagt undervisning jf

Opplæringslovens § 5. Dersom kommuner har netto driftsutgifter til spesialundervisning

utover grunnskoletilskuddet, er det per i dag ingen andre ordninger som finansierer dette for elever

som ikke er bosatt i kommunen. (Tilskuddet gis gjennom inntektssystemet / rammetilskuddet for

bosatte.)

5.3 Særskilte tiltak til beboere med særskilte behov i asylmottak

Dette er en ordning som i utgangspunktet kun er rettet mot mottaket ved driftsoperatør.

Driftsoperatørene kan søke UDI om refusjon av utgifter til tiltak for enkeltpersoner. De fleste midlene

går til vakthold, tiltak for funksjonshemmede og styrkingstiltak overfor enslige mindreårige.

Det er unntaksvis gitt refusjon av barnevernsutgifter (4 kommuner i 2006) og tiltak i grunnskolen i

enkelte kommuner (2 kommuner i 2006), selv om tilskuddsordningen ikke egentlig er ment å dekke

dette formålet. UDI opplyser at slike utgifter er blitt innvilget fordi det har vært urimelig at

vertskommunene skulle dekke disse. (2,7 av totalt 36 millioner utbetalt i skjønnsmidler i 2006 ble

utbetalt til vertskommuner.) Dekning av slike utgifter må godkjennes av AID.

Kommuner opplyste at saksbehandlingen i UDI og AID kan være svært lang, og at man derfor i flere

tilfeller ikke visste hvorvidt en søknad ville utløse tilskudd på et senere tidspunkt. Det foreligger heller

ikke kriterier for i hvilke tilfelle vertskommunen kan få tilskudd.

5.4 Refusjonsordning for utgifter til barnevernstiltak

Vertskommunene kan få dekket utgifter til barnevernstiltak overfor enslig mindreårige asylsøkere som

er iverksatt etter Barnevernslovens § 4-4 og hvor utgiftene overskrider egenandelen på kr 12 190 per

måned per barn (i 2008: kr 12 360).

Det kan også gis refusjon til barnevernstiltak overfor barn som bor sammen med sine foreldre.

Barnevernstiltak må i disse tilfellene være hjemlet i Barnevernslovens § 4-8 annet og tredje ledd, samt

§ 4-12 og gjelde omsorgsovertakelse på grunn av omsorgssvikt hos foreldre eller andre med

foreldreansvar. Her gjelder samme egenandel som nevnt over.

Refusjon dekker ikke hjelpetiltak i familien (forebyggende arbeid) eller tiltak på grunn av barns

atdferdsproblemer jf. Barnevernslovens § 4-36.

5.5 Andre tilskuddordninger

Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester omfatter også asylsøkere. I 2006 kunne

vertskommuner få dekket inntil 70 % av netto lønnsutgifter inkl. sosiale kostnader som oversteg som

kr 745 000. I 2008 dekkes inntil 85 % av netto lønnsutgifter som overstiger kr 800 000. Før 2008

kunne den faktiske refusjonsprosenten i praksis variere fra langt under til noe over 70 % av

lønnsutgiftene over utgiftstaket avhengig av antall ressurskrevende brukere i kommunen.

Det er en egen tilskuddsordning for flyktninger med kjente funksjonshemminger som bosettes i

kommunene. Ordningen gjelder ikke asylsøkere.

6. Resultater

6.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger

6.1.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)

Hovedfunn - forholdet mellom utgifter og kompensasjon

Resultatene viser at i gjennomsnitt hadde de 36 kommunene som deltok i kartleggingen, samlede

utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon som var 2,2 ganger høyere enn

det kommunene fikk utbetalt i kompensasjon.

Forholdet mellom utgifter og tilskudd i 2006.

Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Alle 36 kommuner 2,2 1,8 7,9 1,0

Herav:

11 besøkte kommuner 3,7 2,6 7,9 1,4

25 kommuner - postal undersøkelse 1,6 1,4 4,4 1,0

Tabellen over viser forholdet mellom utgifter og inntekter. Her fremkommer gjennomsnitt, median,

høyeste og laveste verdi.

Gjennomsnittet beregnes ved å summere utgiftene i alle vertskommunene som har deltatt i

kartleggingen og dividere på totalt vertskommunetilskudd til de samme kommunene.

Medianen er den verdien som ligger på midten i en fordeling hvor utgiftsnivået er rangert etter

størrelse. Medianen blir ikke påvirket av ekstreme verdier, slik gjennomsnittet blir. Dersom det er stor

forskjell mellom median og gjennomsnitt, indikerer dette at noen kommuner har svært høye eller svært

lave utgifter, og disse kommunene trekker gjennomsnittet ned eller opp.

For å vise variasjonen mellom kommunene tar vi også med høyeste og laveste rapporterte utgiftsnivå.

Tabellen over viser at det er stor variasjon i de utgiftene som vertskommunekompenasjonen er ment å

dekke (helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon). Den store variasjonen kan blant

annet skyldes ulikheter i tjenestetilbudet, men også skyldes store utgifter til enkeltpersoner. Dette kan

omfatte både helsetjenester og barnevernstjenester..

Tabellen viser forøvrig at det er forskjell på resultatet fra de 11 besøkte kommunene og de øvrige

kommunene. Årsaken til dette kan være at disse 11 kommunene fikk særskilt oppfølging og/eller at de

ikke er fullt ut er representative. Erfaringen fra kommunebesøkene tilsier at vi ikke har fanget opp alle

utgiftene hos de kommunene som kun besvarte skjemaet på egenhånd.

En kommune skilte seg ut på grunn av at kommunen har skaffet leiligheter til barnefamilier mens de

fortsatt har vært asylsøkere. Dette kan ha ført til høyere vertskommunale utgifter. For del 1 gjelder

dette først og fremst en andel av tolkeutgiftene, som ellers ville vært dekket av staten gjennom

driftsoperatøren. Dersom denne kommune tas ut, vil gjennomsnittet bli redusert til 2,0 ganger

vertskommunekompensasjon.

Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling

Samlet sett hadde de 36 kommunene som har svart på undersøkelsen utgifter på 37,2 millioner i del 1 i

undersøkelsen til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon. Det vertskommunale

tilskuddet til disse kommunene i 2006 var på 16,8 millioner. Figuren under viser utgiftsfordelingen

mellom tjenesteområdene.

Helsetjenester

55 %

Barnevern

23 %

Tolketjenester

14 %

Administrasjon

8 %

Dersom vi holder den før omtalte kommunen utenfor, var de samlede utgiftene 32,3 millioner.

Fordelingen mellom de fire tjenesteområdene blir da henholdsvis 57 % til helsetjenester, 23 % til

barnevern, 12 % til tolketjenester og 9 % til administrasjon.

Utgifter per mottaksplass

For å gjøre det mulig å sammenlikne utgifter i vertskommuner med mottak av ulik størrelse,

presenteres i det følgende netto driftsutgifter per mottaksplass.

Tabellen under viser utgifter per mottaksplass for kommunene samlet. Utgiftene er fordelt på

tjenesteområder.

Utgifter per mottaksplass fordelt på tjenesteområde. 2006.

Tjenesteområde

Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Helsetjenester 3 862 3 263 10 524 1 662

Barnevern 1 590 1 030 5 324 0

Tolketjenester 963 593 6 016 0

Administrasjon 578 345 3 699 0

Sum alle tjenesteområder 6 994 5 879 21 678 3 170

Herav:

11 besøkte kommuner 11 087 9 181 21 678 4 531

25 kommuner - postal undersøkelse 5 017 4 487 14 501 3 170

Gjennomsnittlige utgifter per mottaksplass var kr 6 994, mens den gjennomsnittlige kompensasjonen

var kr på kr 3 150 per mottaksplass (kr 1 960 per plass pluss tilskuddet per vertskommune fordelt på

antall plasser). Medianutgiften var på kr 5 879,- per plass.

Det er stor variasjon i utgiftsnivået på del 1 mellom kommunene – fra kr 21 678 per plass til kr 3 170

per plass. Dette kan skyldes forhold knyttet til ulike asylsøkeres behov for/bruk av vertskommunale

tjenester. Det kan også knyttes til ulikheter i tjenestetilbudet i den enkelte kommune. For eksempel om

kommunen har etablert en egen flyktninghelsetjeneste og dermed kan ha kapasitet til å yte tjenester til

tyngre brukere / personer med større behov for helsetjenester enn gjennomsnittet.

Helseutgifter etter tjenesteområde

Utgifter til helsetjenester utgjør 55 % av de samlede utgiftene. Derfor er det interessant å se hvordan

disse utgiftene fordeler seg på ulike tjenestetyper. Figuren under viser at det er Forebygging, skole og

helsestasjonstjeneste som har størst andel av utgiftene. Dette er tjenester som i stor grad retter seg mot

barn og unge (0-20 år). Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at mange kommuner også har

utgiftsført andre helsetjenester til målgruppen på denne KOSTRA-funksjonen (232).

Den nest største andelen gjelder Diagnose, behandling, rehabilitering. Dette omfatter først og fremst

utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Flere kommuner har også utgiftsført psykisk

helsearbeid under denne KOSTRA-funksjonen (241).

Forebyggende

arbeid, helse og

sosial (233)

10 %

Aktivisering, eldre og

funksjonshemmede

(234)

1 %

Diagnose,

behandling,

rehabilitering (241)

24 %

Pleie, omsorg, hjelp i

institusjon (253)

0 %

Pleie, omsorg, hjelp i

hjemmet (254)

9 %

Forebygging, skole

helsestasjonstjenest

e (232)

56 %

6.1.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2)

Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling

Undersøkelsen omfatter også utgifter til tjenester som ikke skal dekkes av vertskommunekompensasjonen.

33 av 36 kommuner har rapportert at de har utgifter til en eller flere av disse

tjenestene. Samlede utgifter var på 17,5 millioner i 2006, og av dette gikk 11,6 millioner til

grunnskoleundervisning. Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene.

Barnehage

16 %

Kultur- og

ungdomstiltak

7 %

Andre tjenester

3 %

Sosiale tjenester

7 %

Grunnskole

67 %

Figuren over viser at det er utgifter til grunnskole som utgjør den største andelen. Når det gjelder

grunnskoleopplæring, er det en særskilt tilskuddsordning for dette jf Kapittel 5. Dersom kommuner

har netto driftsutgifter til spesialundervisning utover grunnskoletilskuddet, er det per i dag ingen andre

ordninger som finansierer dette for elever som ikke er bosatt i kommunen. (Tilskuddet gis gjennom

inntektssystemet / rammetilskuddet for bosatte.)

Utgifter per mottaksplass i 2006

Tjenesteområde

Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Grunnskole 2 184 1 056 12 482 0

Barnehage 537 92 6 712 0

Sosiale tjenester 220 0 1 394 0

Kultur- og ungdomstiltak 242 57 983 0

Andre tjenester 109 0 1 585 0

SUM alle tjenesteområder 3 291 1 922 21 740 0

Herav:

11 besøkte kommuner 6 360 6 274 21 740 1 227

25 kommuner - postal undersøkelse 1 809 1 508 8 413 0

Tabellen over viser for det første at samlede utgifter per mottaksplass i gjennomsnitt er kr 3 291.

Sammenliknet med de utgiftene for de tjenestene som vertskommunekompensasjonen dekker, som er

kr 6 994 per plass, utgjør dette 47 %.

De 11 besøkte kommunene har vesentlig høyere utgiftsnivå de øvrige kommunene. For denne delen av

undersøkelsen kan det ha hatt større betydning at utvalget har besøkt kommunene, og dermed

gjennomgått tjenesteområdene på en systematisk måte.

I brev til kommunene som deltok i den postale undersøkelsen ble det understreket at oppdragsgiver

kun ønsket et anslag over utgiftene. Det er derfor nokså sannsynlig at disse kommunene har brukt

mindre tid på denne delen av undersøkelsen enn besøkskommunene.

Når vi ser på de enkelte tjenesteområdene er det grunnskolen som har det høyeste utgiftsnivået. Det er

viktig her å presisere at utgiftene er beregnet per mottaksplass og ikke per elev. Det er vanskelig å

anslå størrelsen på kommunens egenandel per grunnskoleelev.

I utgangspunktet er kommunene bedt om kun å utgiftsføre netto driftsutgifter til ekstratiltak og

spesialundervisning ut over ordinær grunnskoleopplæring for barn og ungdom i målgruppen som ikke

dekkes av grunnskoletilskuddet. Grunnskoletilskuddet gis til grunnskoleopplæring av barn og unge i

statlige asylmottak i grunnskolealder (1. – 10. klasse) og ungdom i statlige asylmottak som ikke har

utdanning tilsvarende norsk grunnskole.

Eksempler på relevante tiltak kan være:

• Netto merutgifter (grunnskoletilskuddet trekkes fra) til innføringsklasse for barn i målgruppen

• Netto merutgifter til undervisning i særskilt norsk/morsmål

• Støttelærer

• Assistenter

• Leksehjelp

• Miljøarbeider

• Tolk ved foreldresamtaler

• PP-tjenesten

23 kommuner oppgir at utgifter til grunnskoleundervisning er høyere enn tilskuddet. Det er stor

variasjon i utgiftsnivået. Enkelte kommuner har hatt enkeltelever med behov for meget

ressurskrevende tiltak. For øvrig rapporteres det om utgifter over tilskuddsnivået blant annet på grunn

av egne innføringsklasser og ekstra lærere og / eller assistenter. Det vil ha stor betydning hvor stor

andel av asylsøkerne på det enkelte mottak som er elever i grunnskolen.

Samlet sett indikerer dette at grunnskoletilskuddet ikke fullt ut dekker kommunenes utgifter. Det er

mulig at dette dels skyldes at flere kommuner har et dyrere ordinært skoletilbud enn hva

grunnskoletilskuddet dekker. Dette kan delvis skyldes at tilskuddet til asylsøkere er lavere enn

beregnet tilskuddsnorm for andre elever. For denne målgruppen skal tilskuddet også dekke norsk og

morsmålsopplæring, og mange kommuner oppgir kostnader til mottaksklasser, ekstra lærere og / eller

assistent. Det er ikke alle kommunene som har avgrenset kartleggingen til kun å omfatte ekstratiltak.

På den andre siden har det vært vanskelig å identifisere ekstrautgifter i enkelte kommuner, slik at det

også kan foreligge underrapportering. Det er vanskelig å anslå størrelsen på kommunens egenandel per

grunnskoleelev.

Undersøkelsen viser at det kan være hensiktsmessig å foreta en nærmere kartlegging av utgifter og

inntekter på dette tjenesteområdet.

Det kan for øvrig nevnes at en kommune skiller seg ut med høye barnehageutgifter, men at dette

skyldes en kombinasjon av små barnehager med en høy andel asylsøkerbarn i mottak med få plasser.

6.1.3 Samlede netto netto driftsutgifter – forholdet mellom utgifter og vertskommunal

kompensasjon

Gjennomsnittlige netto driftsutgifter til vertskommunale tjenester (del 1) og samlede

vertskommunale tjenester ( del 1 og 2) delt på vertskommunekompensasjon

Vertskommunale

tjenester (del 1)

Samlede

vertskommunale

utgifter i alt (del 1

og 2)

Alle 36 kommuner 2,2 3,3

Herav

11 besøkte kommuner 3,7 5,8

25 kommuner - postal undersøkelse 1,6 2,1

Tabellen over viser i høyre kolonne forholdet mellom de samlede vertskommunale utgifter og

tilskuddet, det vil si både på del 1 (utgifter som inngår i tilskuddsordningen) og del 2 (utgifter som

ikke inngår i den vertskommunale tilskuddsordningen). I gjennomsnitt hadde de 36 kommunene som

deltok i kartleggingen vertskommunale utgifter som var 3,3 ganger det kommunene fikk utbetalt i

kompensasjonen.

6.2 Utgifter til avdelinger med forsterkede plasser

6.2.1 Om forsterkede avdelinger

Fire ordinære mottak har avdelinger med forsterkede plasser. Hver av de fire mottakene er 20

forsterkede plasser avsatt til beboere med særskilte behov for oppfølging. På www.udi.no omtales

formålet med disse plassene:

”Den forsterkede avdelingen skal gi et midlertidig botilbud for beboerne inntil det er aktuelt med

tilbakeføring til ordinært mottak, bosetting ved oppholdstillatelse eller uttransportering etter endelig

avslag på asylsøknad.

Forsterkede plasser er øremerket for beboere med særskilte hjelpebehov:

a.. personer med psykiske lidelser, men som ikke er så syke at de er innlagt på psykiatrisk institusjon.

b.. personer med en atferd som er til stor belastning for andre beboere (som kan skyldes en psykisk

lidelse, men som ikke er begrenset til det).

c.. personer med alvorlig somatisk sykdom/funksjonshemming.

Plassene brukes også i forebyggende hensikt.”

De forsterkede avdelingene er også et frivillig botilbud.

6.2.2 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)

Hovedfunn – forholdet mellom utgifter og kompensasjon

Samlet rapporterte de fire vertskommunene for asylmottak med forsterkede avdelinger utgifter til disse

avdelingene på 2,7 millioner i 2006. Kommunene opplyser at utgiftsnivå og fordeling av utgifter på

ulike tjenester kan variere mye avhengig av behovene til beboere som til enhver tid bor i disse

avdelingene. I 2006 var de rapporterte utgiftene for 20 plasser i hver av de fire kommunene hhv kr

224 000, kr 493 000, kr 559 000 og kr 1 470 000.

I beregningene av forholdet mellom utgifter og tilskudd i tabellen under er tilskuddet til forsterket

avdeling beregnet ut fra antall plasser i forsterket avdeling i forhold til totalt antall plasser i mottaket.

Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke og forholdet mellom utgifter og

tilskudd i 2006. 1000 kr

Forsterket avdeling 4 kommuner Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Samlede utgifter delt på beregnet andel av

vertskommunekompensasjon 10,9 8,4 20,7 4,1

Utgifter i alt til forsterket avdeling 686 526 1 470 224

Resultatene viser at i gjennomsnitt hadde de 4 kommunene som deltok i kartleggingen, samlede

utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon som var 10,9 ganger høyere enn

det kommunene fikk utbetalt i kompensasjon i 2006.

Det er også stor variasjon mellom kommunene – fra 4,1 ganger til 20,7 ganger så høye utgifter som

vertskommunalt tilskudd.

Mottak med forsterkede avdelinger har også ordinære avdelinger. Enkelte har i tillegg avdeling for

enslige mindreårige. I fordelingen av utgifter mellom ordinær og forsterket avdeling er vertskommunene

avhengig av å bruke et visst skjønn i sine beregninger da den kommunale tjenesten ikke

alltid vet hvilken avdeling vedkommende bor i.

Det er kontrollert for hvor stor betydning dette kan ha for resultatet gjennom at det er foretatt en

beregning av de gjennomsnittlige utgiftene for de 27 kommunene som kun har ordinært mottak. For

disse kommunene er de gjennomsnittlige utgiftene 2,1 ganger det vertskommunale tilskuddet mot 2,2

ganger tilskuddet for alle 36 kommuner. Dette viser at bruk av skjønn ved fordeling av utgifter mellom

avdelinger har hatt mindre betydning for sluttresultatet når det gjelder de ordinære avdelingene.

Flere av kommunene som ble besøkt informerte om at personer som har behov for særskilt oppfølging

som kan utløse ekstra utgifter for kommunene, i stor grad bor spredt på ordinære mottak og ikke er

samlet på forsterket avdelinger. Dette bekreftes også av UDI. Utgifter til enkeltpersoner med særskilte

behov som krever oppfølging, vil derfor både forekomme i forsterkede avdelinger og i ordinære

avdelinger.

Selv om utgiftene i forsterkede avdelinger til dels er basert på skjønn, varierer mellom kommunene og

fra år til år, viser kartleggingen at utgiftsnivået i forsterkede avdelinger var langt over tilskuddsnivået i

2006.

Det vertskommunale tilskuddet var i 2006 det samme per plass i forsterket avdeling som i ordinær

avdeling. Det skjedde det en kraftig oppjustering av tilskudd til disse fire vertskommunene med 2

millioner per vertskommune og med statsbudsjettet for 2008. I år er det høy grad av sannsynlighet for

at vertskommunenes utgifter blir dekket fullt ut av statstilskuddet.

Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling

Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene.

Helsetjenester

39 %

Barnevern

44 %

Tolketjenester

7 %

Administrasjon

10 %

Figuren over viser at det er utgifter til barnevern og helsetjenester som utgjør hoveddelen av utgifter til

de forsterkede avdelingene i 2006. I forhold til ordinære avdelinger er det en større utgiftsandel til

barnevern og en lavere utgiftsandel til helse. Det er viktig å merke seg forskjellen på utgiftsandel og

utgiftsnivå. Som tabellen senere i rapporten viser, er det et vesentlig høyere utgiftsnivå i forsterkede

avdelinger for alle tjenestene som er omfattet av vertskommunekompenasjonen.

Utgifter per mottaksplass

Tjenesteområder

Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Helsetjenester 13 524 8 128 32 500 4 263

Barnevern 15 199 13 648 33 500 0

Tolketjenester 2 493 1 793 6 000 0

Administrasjon 3 375 3 000 7 500 0

SUM forsterkede avdelinger 34 321 26 292 73 500 11 200

Det er rimelig at utgifter per mottaksplass er vesentlig høyere enn for ordinære avdelinger. Alle

tjenesteområder har et høyere utgiftsnivå. De to tjenestene som skiller seg ut er barnevernet og

helsetjenester

Høyt utgiftsnivå til barnevern skyldes flere forhold. I disse avdelingene er det en høyere andel familier

i en kritisk omsorgssituasjon. Hyppigheten av barnevernstiltak kan være høyere enn i ordinære

avdelinger. I tillegg kan de forekomme flere vedtak om barnevernstiltak som ikke utløser refusjon fra

staten. (Hjelpetiltak i familien og omsorgsovertakelse på grunn av atferdsavvik hos barn og unge)

Høyt utgiftsnivå til helsetjenester handler i større grad om voksne enn barn. I ordinære avdelinger var

det tjenester overfor barn og unge som hadde størst betydning. Dette følger av hensikten med

forsterkede avdelinger. Denne kartleggingen omfatter kun kommunens netto driftsutgifter.

Utgifter til 2. linjetjenesten – sykehus og poliklinisk behandling er ikke tatt med i denne

undersøkelsen.

Tabellen over viser for øvrig at det er store variasjoner i utgiftene mellom mottakene. Kommunen med

de laveste samlede utgiftene opplyser at det har vært vanskelig å trekke vertskommunale utgifter til

forsterket avdeling ut fra de totale vertskommunale utgiftene. Det er derfor en risiko for en viss

underrapportering av utgiftene til forsterket avdeling.

Det er behov for å gjenta at utgifter også varierer over tid. Vertskommunene har gitt tilbakemelding

om at det er store variasjoner i utgiftene til hver enkelt avdeling over tid.

6.2.3 Andre vertskommunale utgifter (Del 2)

Her har kun to av kommunene rapportert om begrensede utgifter til grunnskolen. Utover dette er det

ikke rapportert om utgifter til tjenesteområdene i Del 2 av skjemaet.

6.3 Utgifter til avdelinger med plasser for enslige mindreårige

6.3.1 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke (Del 1)

Fem kommuner har asylmottak med avdeling for enslige mindreårige. Alle har deltatt i undersøkelsen.

Vertskommunen for mottaket med plasser for enslige mindreårige under 15 år er ikke med i denne

kartleggingen, ettersom mottaket skulle nedlegges ved utgangen av 2007. En av kommunene har også

transittavdeling for enslige mindreårige. Utgiftene til denne avdelingen er ikke tatt med i

kartleggingen.

Hovedfunn – forholdet mellom utgifter og kompensasjon

Til sammen hadde vertskommunene for disse mottakene netto driftsutgifter på 3,3 millioner i 2006.

Utgiftene for de fem kommunene var på henholdsvis kr 202 000, kr 207 000, kr 464 000, kr 1 023 000

og kr 1 424 000.

Tabellen under viser forholdet mellom utgifter og tilskudd til plasser for enslige mindreårige. Det

vertskommunale tilskuddet var i 2006 det samme per plass i disse avdelingene som i ordinær avdeling.

Utgifter som vertskommunekompesasjonen er ment å dekke og forholdet mellom utgifter og

tilskudd i 2006. 1000 kr

Enslig mindreårig avdeling 5 kommuner Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Samlede utgifter delt på beregnet andel av

vertskommunekompensasjon 8,7 7,7 13,2 3,5

Utgifter i alt til avdeling for enslige mindreårige 664 464 1 424 202

I beregningene av forholdet mellom utgifter og tilskudd i tabellen over er tilskuddet til avdeling for

enslige mindreårige beregnet ut fra antall plasser i denne avdelingen i forhold til totalt antall plasser i

mottaket.

Resultatene viser at i gjennomsnitt hadde de 5 kommunene som deltok i kartleggingen, samlede

utgifter til helsetjenester, barnevern, tolketjenester og administrasjon som var 8,7 ganger høyere enn

det kommunene fikk utbetalt i kompensasjon.

Det er også stor variasjon mellom kommunene – fra 3,5 ganger til 13,2 ganger så høye utgifter som

vertskommunalt tilskudd.

Flere mottak med avdelinger for enslige mindreårige har også ordinære avdelinger. I fordelingen av

utgifter mellom ordinær og enslige mindreårig avdeling er vertskommunene avhengig av å bruke et

visst skjønn i sine beregninger, ettersom kommunen ikke alltid vet hvilken avdeling fra asylmottaket

brukeren tilhører.

Selv om utgiftene i enslige mindreårige avdelinger til dels er basert på skjønn, varierer mellom

kommunene og fra år til år, viser kartleggingen at utgiftsnivået i avdelinger for enslige mindreårige er

langt over tilskuddsnivået i 2006.

Det vertskommunale tilskuddet var i 2006 det samme per plass i avdelinger for enslige mindreårige

som i ordinær avdeling. I forbindelse med at tilskuddsordningen i statsbudsjettet for 2008 ble styrket,

ble det avsatt to millioner samlet til vertskommunene for avdelinger med plasser for enslige

mindreårige.

Samlet utgiftsnivå og utgiftsfordeling

Figuren under viser utgiftsfordelingen mellom tjenesteområdene

Helsetjenester

28 %

Barnevern

49 %

Tolketjenester

3 %

Administrasjon

20 %

Om lag halvparten av de samlede vertskommunale utgiftene til avdelingene for enslige mindreårige

går til barnevernstjeneste. Dette er en høyere utgiftandel enn både i ordinære og forsterkede

avdelinger.

Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke per mottaksplass

Tjenesteområder

Gjennomsnitt

Median Høyeste Laveste

Helsetjenester 8 068 9 238 13 357 326

Barnevern 13 772 12 163 21 938 0

Tolketjenester 964 567 2 770 0

Administrasjon 5 873 2 941 15 271 0

SUM avdelinger for enslige mindreårige 28 543 25 799 50 872 9 850

Tabellen over viser at utgifter per mottaksplasser er vesentlig høyere enn for ordinære avdelinger og

noe i underkant av utgiftsnivået i forsterkede avdelinger. Det er ikke overraskende at barnevernet er

den viktigste utgiftsposten.

Tabellen over viser også at det er stor variasjon i utgiftsnivået. Det er også stor variasjon i utgiftene

over tid.

To av kommunene opplyser at det for en del av tjenestene er vanskelig å skille ut utgiftene til avdeling

for enslige mindreårige fra de totale vertskommunale utgiftene. De rapporterte utgiftene til avdeling

for enslige mindreårige kan dermed være for lave for disse kommunene.

6.3.2 Andre vertskommunale utgifter (Del 2)

Tre av fem kommuner har rapportert utgifter til andre tjenester enn de som dekkes av vertskommunekompensasjonen.

Til sammen var disse utgiftene på 2,1 millioner. Som figuren under viser, gjelder

dette først og fremst utgifter til grunnskoleopplæring.

Barnehage

1 %

Kultur- og

ungdomstiltak

6 % Andre tjenester

3 %

Sosiale tjenester

1 %

Grunnskole

89 %

For nærmere beskrivelse av ordningen for grunnskoletilskudd vises til kapitel 5.2

7. Oppsummering av resultatene

7.1 Utgifter til ordinære mottak / avdelinger

7.1.2 Utgifter som vertskommunekompensasjonen er ment å dekke

Resultatet av denne undersøkelsen viser at den vertskommunale kompensasjonen dekker i

gjennomsnitt bare 45 prosent av vertskommunenes samlede utgifter til helsetjenester, barnevern,

tolketjenester og administrasjon; det vil si at utgiftene er 2,2 ganger kompensasjonen.

Kommunenes egenandel kommer delvis som følge av at de har større utgifter enn tilskuddet dekker for

den vanlige driften/oppfølgingen av de vertskommunale tjenestene til asylmottaket. Det skyldes også

store utgifter til enkeltpersoner som det ikke finnes tilskuddsordninger/kompensasjon for.