Kjernekraft fra Thorium
De siste årene har mange hevdet at thorium atomkraft vil være et renere, tryggere og sikrere alternativ enn atomkraftverk drevet med uran. Flere selskap med norske Thor Energy i spissen utredet i oktober 2008 thorium atomkraft. Både Thor Energy og personer i Statkraft hadde sagt at de ønsker å bygge thorium atomkraft i Norge. Representanter fra begge selskapene pekte på Bamble kommune som et aktuelt sted å plassere et atomkraftverk innen 2020, med støttefunksjoner fra Herøya Industripark i Porsgrunn. Samtidig - i oktober 2008 - slo Statens Strålevern fast i sin nye rapport at thorium atomkraft har samme risiko som dagens atomkraftverk drevet på uran: ”Både uran- og thoriumbaserte konvensjonelle reaktorer vil medføre utslipp av radioaktive stoffer til luft og vann, og reaktorene vil i begge tilfeller representere en ulykkesrisiko, spesielt med hensyn til potensielle, ukontrollerte kjedereaksjoner, med verste konsekvens i en nedsmeltning". Rapporten undersøkte mulige miljøkonsekvenser av thorium atomkraft i Norge:
1. Utvinning av Thorium: radioaktivt gruveavfall, radioaktivt støv.
2. Produksjon av brensel: radioaktivt avfall, utilsiktede utslipp.
3. Drift av atomkraftverket: Risiko for ulykker og i verste fall nedsmeltning av atomkjernen, samt radioaktivt utslipp til luft og vann.
4. Avfall: Lagring av langlivet og kortlivet avfall.
De viktigste konsekvensene oppsummerte strålevernet slik: «Miljøkonsekvensene for drift av thoriumbaserte konvensjonelle reaktorer vil inkludere produksjon av radioaktivt avfall, utslipp av radioaktive stoffer til luft og vann, og reaktorene vil representere en ulykkesrisiko»
Rapporten påpekte både fordeler og ulemper med thorium atomkraft. Thorium skaper mindre radioaktivt avfall som må lagres lenge. Men også en del thoriumavfall må lagres like lenge som uranavfall. Samtidig er den svært høye radioaktive strålingen fra thoriumbrenselet i atomkraftverket et problem. Gammastrålingen fra thoriumbrensel er så kraftig at den kan ta liv, hvis ikke arbeiderne på atomkraftverket beskyttes. Ifølge EUs ambassadør i Norge, Percy Westerlund, var dette en av de viktigste årsakene til at man i EU stanset drift av pilot thorium atomkraftverk og videre forskning på thorium atomkraft: ”Thorium atomkraft blir svært dyrt, fordi det koster så mye penger å beskytte seg mot strålingen”
Thoriumtilhengerne hevdet thorium ikke kan brukes til å framstille atombomber, noe thoriumkritikerne ikke hevder er riktig. I rapporten ser det ut som Statens Strålevern gir kritikerne delvis rett. Strålevernet skrev i rapporten at også thoriumbaserte atomkraftverk kan benyttes til ikkefredlige formål, selv om thorium atomkraft produserer mindre av plutonium enn urankraftverk. Plutonium er et avfallsstoff fra atomkraftverk som kan brukes som sprengstoff i atombomber.
Strålevernet understreket at de hadde undersøkt potensielle miljøkonsekvenser av atomkraft fra thorium. I rapporten undersøkte de hvilke fordeler og ulemper atomkraft fra thorium har sammenlignet med atomkraftverk basert på uran. I konklusjonene oppsummerte Statens Strålevern med at dagens atomkraftverk (konvensjonelle) hadde samme type risiko, uansett hvilket brensel man bruker: thorium eller uran.
Strålevernet oppsummerte selv de fire hovedpunktene i rapporten slik: De viktigste potensielle miljøkonsekvenser fra drift av thoriumbaserte konvensjonelle kjernekraftreaktorer vil være: 1. Regulerte og planlagte utslipp av radioaktive stoffer til luft og vann: I utgangspunktet er utslipp fra konvensjonelle kjernekraftreaktorer sammenlignbare enten de
er uran- eller thoriumbaserte. Nasjonalt regelverk, i tråd med internasjonale retningslinjer, vil sikre at utslipp av radioaktive stoffer til omgivelsene holdes på et minimalt nivå og kun medfører små stråledoser til menneske og miljø. 2. Konsekvenser fra ulykker: Sannsynlighet for en nedsmeltning er til stede for alle konvensjonelle reaktorer, enten de er
basert på thorium- eller uranbrensel. 3. Produksjon av langlivet radioaktivt avfall: Thoriumbaserte konvensjonelle reaktorer vil produsere langlivet radioaktivt avfall som må lagres og deponeres forsvarlig. 4. Produksjon av materiale som kan benyttes til ikkefredlige formål: Både uranbaserte og thoriumbaserte kjernekraftverk kan benyttes til ikkefredlige formål.