PERSONVERNETS HISTORIE

Teksten nedenfor er hentet fra boken "Norsk personverns historie - dag for dag"

6. januar 2008

"Etter min mening er Vox Populi den beste bloggen om norsk politikk” var det en som mente om denne bloggen som den 6. januar 2008 skrev følgende: Du må ikke sove. Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Men når myndighetsgnomene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonen din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine. Da er det helt greit, ikke sant. Det eneste som ikke blir lagret er innholdet i dine samtaler og e-post. Det tar nok ikke lang tid før kravet om det kommer. Om du synes det minner om STASI-metoder, så er det en ganske god analogi. Men dette kommer til å skje i Norge. Om vi ikke sier nei takk. Høyt og tydelig. Innføres datalagringsdirektivet i Norge, så er det den siste spikeren i personvernkisten. Da er det snakk om at alle er skyldige før det motsatte er bevist. Jeg har god samvittighet fordi jeg ikke har gjort noe galt. Da er det ingen grunn til at myndighetene skal overvåke meg. At det skal være mulig å gjennomføre ved mistanke om kriminelle handlinger er noe helt annet. Ved å innføre direktivet har frykten for terrorister overtatt for normal tankeaktivitet i våre myndigheters hode. Om det sa Benjamin Franklin: ”Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.” Det uforståelige er at pressen er nesten fraværende. Men det er jo så mye annet om er viktig, kanskje. Dagens Næringsliv trodde dette var innført fra og med 1. januar. Det er det ikke, så det ennå tid til å si fra. Min honnør går til Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. De har på lederplass og i de digitale utgavene fokusert på temaet. Jeg anbefaler både Sven Egil Omdals ”I stillhet blir vi Øst-Tyskland” og lederen i BT ”De andres liv”. Datatilsynet er eksemplarisk tilstede og advarer. Du kan forøvrig lese hele direktivet på tilsynets hjemmeside (dansk tekst). Dataene vil selvsagt bli lagret på beste og sikreste måte. Hvor sikkert det er, kan sikkert 25 millioner engelskmenn fortelle noe om. En måte å si fra at du ikke ønsker direktivet, er å skrive under på dette oppropet. Jeg håper flest mulig vil bidra.

 11. januar 2008

«Direktivet innebærer at all trafikkinformasjon fra mobilen din lagres. Hvor du har ringt, når du har ringt, hvem du har ringt til og hvor telefonene befant seg under oppringingen. Det samme skjer med SMS og MMS. I tillegg vil den samme registreringen skje med e-posten du sender», mente Knut Johannessen: ”EUs datalagringsdirektiv er et grovt overgrep mot personvernet og den enkeltes frihetsfølelse. Det er et overgrep mot enkeltpersoners integritet”. Johannessen, som er bloggeren bak Vox Populi mente norske myndigheter innførte EUs datalagringsdirektiv uten større motstand i befolkningen, så han opprettet oppropet for å spre informasjon og advare. Oppropet ble opprettet søndag 6. januar, og hadde pr. 11. januar 2008 allerede sanket nær 750 underskrifter.

Men Johannessen var imidlertid ikke alene om å advare mot innføringen av direktivet.
Jan Omdahl skrev at det nye EU-direktivet behandler ærlige norske borgere som kriminelle: «Med det nye direktivet, som Norge er pålagt å innføre gjennom EØS-avtalen, erstattes etterforskningsprinsippet av et generelt overvåkingsprinsipp, der informasjon om alle borgere lagres systematisk og forblir lagret i inntil to år. Slik vil vi ikke ha det i et åpent demokrati»

Før jul i 2007 gikk direktør Georg Apenes i Datatilsynet ut og kalte alle som ønsket loven velkommen for «totalitære svermere»: «Hvorfor ønsker vi den totale overvåkning i en liberal rettsstat som Norge?»

19. mars 2009

Spesialenheten for politisaker mener i mars 2009 at det skal veldig mye til for å få en polititjenestemann dømt for ulovlig maktbruk. Et flertall på Stortinget vil vurdere å skjerpe loven som regulerer maktbruken. Leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker sier Stortinget må vurdere en slik skjerpelse dersom politikerne ønsker at politiet i større grad skal straffes for bruk av makt i tjenesten. Både Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Høyre åpner nå for å vurdere endringer i lovverket. Tillit i befolkningen er livsviktig for politiet mener mange politikere, inklusive Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker og Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten, som leder Stortingets justiskomité: ”Vi bør vurdere å stramme inn regelverket når vi får slike signaler som vi her får fra spesialenheten”. Leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er forundret over utspillet til Spesialenhetens leder: ”Regelverket er godt nok som det er”.

 24. mars 2009

På vårparten sender Skatteetaten personnummer og kontonummer til 3,7 millioner nordmenn rett i postkassen, slik også i mars 2009. Datatilsynet mener det er en gullgruve for identitetstyver. I papirene ligger nemlig alt en id-tyv kan ønske seg – sensitive personlige opplysninger som personnummer til deg og din eventuelle ektefelle, hvilke banker du har konto i, ditt gårds- og bruksnummer og hvilket kontonummeret penger du har til gode skal utbetales til. Opplysningene ligger der i postkassen, det er bare å forsyne seg. Datatilsynet liker dårlig postutsendingene av selvangivelsene og oppfordrer folk til å skaffe seg postkasser med hengelås. Skatteetaten har tatt grep for å redusere tyverifaren utsendingen medfører. Til neste år (2010) kan du reservere deg mot postsendingen.

 Mars 2009

Det er alt for lett å overse den omfattende overvåkningen hver enkelt av oss er utsatt for i dag, mars 2009. Det kan være fra overvåkingskameraer som er utplassert på de fleste offentlige steder som flyplasser, jernbanestasjoner, kjøpesentre, i butikker, i butikkgater, ved trafikknutepunkter, i kollektive transportmidler, ved bomringer og for fartskontroller.

Eller det kan være når vi trekker bankkortet, surfer på nettet, sender e-post, benytter mobil eller fasttelefon, bruker elektroniske systemer for betaling for kollektivtrafikk og passering av bomringer, med mer. Og disse sporene fra alle slags daglige handlinger kan i høy grad misbrukes.

På det teknologiske området anbefaler derfor personvernkommisjonen større oppmerksomhet rettet mot teknologiutvikling, slik at det blir lettere å fange opp både personvernfremmende teknologier og teknologi som truer personvernet.

Kommisjonen anbefaler for eksempel at det så langt råd er legges til rette for sporfrie alternativer ved betaling og bruk av transporttjenester. Og ved introduksjon av ny teknologi i samfunnet bør som hovedregel teknologiens innvirkning på personvernet utredes på lik linje med teknologiens innvirkning på miljø og økonomi. |

Ny teknologi bidrar ofte til å svekke personvernet, fordi overvåkning på alle mulige områder blir stadig enklere og rimeligere å gjennomføre. Som Personvernkommisjonen sier "Personvernet er sårbart mellom annet fordi det lett kan bli byttet bort i økonomiske eller praktiske fordeler for den som for eksempel ønsker å ta i bruk en ny tjeneste, tilsynelatende uten en grundig vurdering av at det øker registreringen av personopplysninger og av hvilke utfordringer dette kan ha for personvernet".

Derfor må vi få begrensninger i den utstrakte bruken av automatisk registrering. Og all registrering, også via produkter, må synliggjøres for folk flest.

 Det er alt for lett å overse den omfattende overvåkningen hver enkelt av oss er utsatt for i dag. Personvernkommisjonen kommer med en rekke forslag til tiltak, blant annet om en personvernansvarlig i skolen, ikke minst for å sikre barn og unges rettsikkerhet og personvern i forbindelse med bruk av moderne informasjonsteknologi som Internett.

Kommisjonen foreslår også at det utredes nærmere om nettpublisering av personopplysninger om barn og unge bør ilegges restriksjoner, slik at samtykke etter personopplysningsloven § 8 (eventuelt § 9) ikke utgjør et tilstrekkelig behandlingsgrunnlag.

Utlegging av alle slags personlige opplysninger og bilder på det populære nettsamfunnet Facebook og nettstedet YouTube, og lignende sosiale nettverkstjenester bare forsterker dette behovet. For unge mennesker er det å publisere bilder og opplysninger om seg selv eller andre blitt en naturlig del av måten å kommunisere på. Men nettet er ikke bare en arena for sosialisering, nettverksbygging og meningsytring, men også for konfliktskaping, ryktespredning, trusler og mobbing som kan påvirke negativt og skade barn og ungdom.

Privatliv og ytringsfrihet forutsetter hverandre gjensidig. Derfor bør retten til privatliv grunnlovsfestes.

Kommisjonen påpeker at forholdet mellom to sentrale verdier; personvern og ytringsfrihet, ofte står sentralt i debatten om hvordan mediene fungerer i vårt samfunn. I noen situasjoner kan ytringsfriheten være i konflikt med personvernet. I andre tilfeller er ytringsfriheten en forutsetning for personvernet.

Forholdet mellom to sentrale verdier; personvern og ytringsfrihet, ofte står sentralt i debatten om hvordan mediene fungerer i vårt samfunn. Personvernkommisjonen fremhever flere forslag til tiltak med sikte på å styrke personvernet i forhold til mediene. Blant dem er en egen medieansvarslov som bør omfatte alle media, og klargjøre hvem som er ansvarlig i media som er uten redaktør. Personvernkommisjonen foreslår at man i forbindelse med den kommende revisjonen av åndsverkloven vurderer hvordan bestemmelsen i åndsverkloven om retten til eget bilde er å forstå i forhold til øvrige lovbestemmelser og avveiningen mellom Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 og 10.

Kommisjonen foreslår også at fri rettshjelpordningen utvides til å omfatte saker mot mediene. Svært mange mennesker er avskåret fra å få domstolsbeksyttelse mot overgrep fra mediene fordi de ikke har ressurser til å gå til retten og der utkjempe en langvarig kamp. Fri rettshjelp vil kunne avhjelpe noe av den ulike ressursfordelingen mellom enkeltmennesker og mediene.

 Personvernkommisjonen tar også opp at det opprettes en tjeneste, slettehjelp, som kan bistå dem som får sitt personvern krenket på Internett. Denne tjenesten skal ha som oppgave å identifisere og oppnå kontakt med den som er ansvarlig for publiseringen og bistå ved bruk av selvbetjente slettetjenester. Det er nå vesentlig at kommisjonens innstilling ikke bare blir lagt i en skuff, men resulterer i politisk handling. I første rekke fra Regjeringen.

 30. mars 2009

Organiserte kriminelle nettverk angriper i økende grad norske datamaskiner for å stjele sensitiv informasjon som de kan selge til høystbydende, opplyste Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) i mars 2009. ”Vi har hatt flere slike angrep mot Norge og antallet er økende. Det bekymrer oss for det er vanskelig å oppdage slike angrep og mørketallene er helt sikkert store” sa avdelingsdirektør Christophe Birkeland i NSM.

Han mente det ofte var vanskelig å finne ut hvem som står bak, men mye tydet på at det ofte er organiserte kriminelle som selger videre informasjonen de klarer å stjele: ”Det finnes et stort marked for kjøp og salg av sensitiv informasjon”.

 Hvordan slike målrettede dataangrep gjennomføres var nå også blitt kartlagt av en canadisk forskergruppe. De viste hvordan en elektronisk spionoperasjon hadde infiltrert datamaskiner og stjålet dokumenter fra hundrevis av offentlige etater og private organisasjoner, inkludert Dalai Lama. Spionoperasjonen var blitt kontrollert fra datamaskiner som nesten utelukkende befant seg i Kina.

 Kartleggingen av dataspionnettverket ble gjort etter at Munk-senteret for internasjonale studier ved Universitetet i Toronto i Canada ble spurt av Dalai Lama om de kunne gjennomsøke deres datamaskiner. Undersøkelsene viste at minst 1295 datamaskiner i 103 land var blitt infisert av GhostNet. Mange av maskinene tilhørte utenriksdepartement, ambassader, offentlige kontorer og Dalai Lamas eksilkontorer i India, Brussel, London og New York. I Norge var den rumenske ambassaden rammet.

Bakmennene hadde vært i stand til å sende ut instruksjoner og hente ut informasjon fra maskiner som var blitt angrepet. De hadde også hatt mulighet til slå på webkamera og lydopptak i de infiserte datamaskinene, for på den måten å overvåke rommene hvor maskinene befant seg.

 De canadiske etterforskerne fant ut at 30 prosent av maskinene som ble infisert kunne kategoriseres som høyverdimål, deriblant flere rumenske ambassader, inkludert den rumenske ambassaden i Oslo. Nestkommanderende ved den rumenske ambassaden, Stefan Racovita, ville ikke kommentere at deres ambassade skulle ha blitt infisert.

 GhostNet-systemet hadde gitt infiserte maskiner ordre om å laste ned et dataprogram, en såkalt Trojansk hest, som heter ghOst RAT, som gjorde det mulig for angriperne å få kontroll over maskinen i sanntid. GhOst RAT var konsekvent blitt kontrollert fra kommersielle internettadresser på den kinesiske øya Hainan. Forskerne ved Universitetet i Toronto ønsket imidlertid ikke å rette en direkte anklage mot Kinas etterretningstjeneste: ”Det kan også dreie seg om CIA eller russerne. Det er en mørk og lite oversiktlig verden vi nå har løftet lokket av” En talsmann for det kinesiske konsulatet i New York avviste at Kinas myndigheter hadde vært involvert i etterretningsoperasjonen.

 1. april 2009

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, det såkalte EOS-utvalget hadde mottatt en bekymringsmelding om at Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) kunne ha gjennomført ulovlig overvåkning av norske borgere. ”Bekymringsmeldingen gikk ut på det. Men om det har foregått noe ulovlig eller ikke kan jeg ikke si, fordi vi ikke er ferdige med arbeidet vårt. EOS-utvalget tar saken meget alvorlig” sa utvalgets leder Helga Hernes i april 2009.

Det hadde vært bekymring i etterretningsmiljøet, PST og Etterretningstjenesten, rundt avlytting av forsvarsansatte. Det skal blant annet ha dreid seg om mistanke om at det har vært ulovlig overvåkning av forsvarsansattes telefoner og e-post. Dette skulle ha vært tema i møter mellom de hemmelige tjenestene tidligere. Hadde det foregått ulovlig overvåkning, er det noe som vil ramme hele etterretningsmiljøet.

Norge har fire hemmelige tjenester. I tillegg til Forsvarets sikkerhetstjeneste er det Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Forsvarets sikkerhetstjeneste skulle ha vokst betraktelig i løpet av de siste årene.

FOST kan ikke iverksette overvåking av norske borgere. Deres instruks sier at de skal samarbeide med de andre tjenestene, men det kan jo være at det av og til går litt raskt i svingene. Forsvarets sikkerhetstjeneste var så hemmelig at den nektet å si hva den har lov å gjøre og ikke. Geir Gade, som er sjef for Forsvarets sikkerhetstjeneste, nektet å stille til intervju.

Forsvarsledelsens informasjonsrådgiver Christian Øverli møtte media, men ville ikke svare på spørsmål med begrunnelsen at opplysningene er graderte.

 11. april 2009

Den europeiske Menneskerettighets-domstolen i Strasbourg felte i april 2009 en knusende dom over Norge i en injuriesak. Domstolen bestemte at den norske stat ikke ga en mann i 50 åra fra Kristiansand tilstrekkelig personvern mot ærekrenkelser i en injuriesak i kjølvannet av Baneheia-drapene i 2000.

Mannen ble av flere medier nærmest uthengt som draps- og voldtektsmannen til Stine Sofe Sørstrønen (8) og Lena Paulsen (10) i begynnelsen av drapsetterforskningen i Baneheia i Kristiansand i mai 2000, mente domstolen. Mennene Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble senere dømt til strenge fengselsstraffer for drapene.

Mannen, som tidligere var domfelt for drap, ble kalt inn som vitne hos politiet og satt i lange avhør. Dette fikk Media-Norge snusen i og omtalte saken. TV2 var tidligere dømt i Agder lagmannsrett for å ha gått for langt i identifiseringen av mannen.

Dommen fra Strasbourg beskrev at spesielt regionavisen Fædrelandsvennen gikk langt i å identifisere mannen ved å identifisere adressen og arbeidsplassen hans. Også nasjonale medier som Dagbladet, VG, og Aftenposten omtalte vitnestatusen til mannen bredt.

Mannen mente han var utsatt for ærekrenkelser og en krenkelse av privatlivets fred siden han var en uskyldig mann. Mannen gikk til sak mot regionavisen i Norge og saken gikk helt til Høyesterett som ikke ga ham medhold. I 2005 klaget han den norske stat inn til Menneskrettighetsdomtolen i Strasbourg - og det høyeste organet ga mannen medhold og ikke den norske stat. Det var første gang Norge har tapt en slik sak i Strasbourg - og dommen var enstemmig. Den norske stat ble også dømt til å betale mannen nærmere 280 000 kroner i oppreisning til mannen, samt saksomkostninger.

Ifølge dommen fra Strasbourg mistet han jobben, hjemmet og fikk psykiske plager etter omtalen. ”Min klient har akkurat fått beskjed. Han har så vidt kommet seg på beina igjen etter det han opplevde i 2000. Han synes mediebelastningen var svært tøff. Så han er veldig fornøyd nå” sa mannens advokat, Per Danielsen.

Saken handlet om den såkalte Artikkel 8 i menneskerettighetene - om privatlivets fred.
”Denne dommen viser at personvernet går foran ytringsfriheten. Siden 2000 har det vært en del saker hvor ytringsfriheten har gått foran. Nå må dette snu” mente Danielsen.

Regjeringsadvokat Fanny Platou Amble, som representerte Norge i Menneskerettighetsdomstolen, ønsker ikke å kommentere saken: ”Jeg er på ferie og har ikke sett dommen ennå”.

Tilbake