Personvernet krymper

Du skal selv kunne bestemme hvem som vet hva om deg, men denne retten er i ferd med å smuldre opp. Det autonome mennesket, som selv kan bestemme hvem som skal få tilgang til informasjon om en selv, hva slags informasjon andre skal få tilgang til, når og hvorfor de skal vite det, er i ferd med å bli en saga blott.

Personvernet, den enkeltes interesse i å ha best mulig herredømme og kontroll over den informasjon som finnes om han eller henne, smuldres opp når informasjon om Ola og Kari Nordmann salmes opp og lagres stadig flere steder. Personvernet trues blant annet fordi:

Lagringen av opplysninger om enkeltmennesker blir stadig mer omfattende.
Det offentlige samler inn og lagrer informasjon om oss i blant annet helsejournaler og brukerkontoer i offentlige etater. Bedrifter lagrer data i kunderegistre, bompengeselskapet lagrer informasjon om når og hvor vi passerer. Vi legger selv ut til dels store mengder informasjon om oss selv på internett, både som kunder i nettbutikker og brukere av nettverkssamfunn som Facebook og MySpace.

Bruken av personprofiler som ledd i markedsføringen øker. En personprofil lages når en bedrift kombinerer opplysninger om en person (for eksempel navn, adresse, varegruppekjøp, pris på vare og tidspunkt for kjøp), og bruker disse til å lage hypoteser om enkeltpersoners atferd, evner, preferanser eller behov. Dataene slettes sjelden.
 

Data som lagres om oss i offentlige registre og kundebaser blir ofte lagret mye lenger enn det strengt tatt er behov for, og ofte slettes de aldri. En EU-gruppe ber nå Google om forklare hvorfor søkemotorgiganten lagrer så mye data over så lang tid.

Det nye Datalagringsdirektivet er også heftig diskutert. EU har vedtatt å pålegge telekomselskapene å lagre informasjon om all tale og datatrafikk i minimum et år. Dette er informasjon som blir samlet inn av selskapene for å kunne fakturere kunden for faktisk bruk, men som hittil har vært lagret i kun tre måneder. Som et ledd i kampen mot organisert kriminalitet må dataene nå lagres lenger.

Gruppen av personer med tilgang til store databaser vokser. Når flere grener av en organisasjon slås sammen som et ledd i for eksempel effektivisering innebærer det at flere av de ansatte får tilgang til mer informasjon enn tidligere. NAV-reformen har blant annet slått ned informasjonsvegger i forvaltningen.

Når små, lokale banker blir kjøpt opp av et større bankkonsern innebærer det at kanskje 100 ganger så mange som de opprinnelig 15 ansatte ved den lokale sparebanken får innsyn i dine konti.

Outsourcing, at bedrifter setter bort deler av driften til andre selskaper, øker antallet ansatte som har innsyn i for eksempel kundebaser og adresselister.