Høyre tar grep

Det vakte kraftige reaksjoner da skatteetaten i september 2008sendte ut skattelister til en rekke redaksjoner uten å slette personnumrene. Listene skulle legges ut, slik at publikum kunne søke i dem. Høyre-leder Erna Solberg mente skattelistesaken viste at det stod dårlig til med personvernet i Norge. Hun viste til at den teknologiske utviklingen, nye tiltak for å bekjempe kriminalitet og økt krav til åpenhet gjorde at personvernet tapte. Hun krevde omfattende tiltak for å hindre at sensitive personopplysninger kommer på avveie: ”Saken med de usladdete skattelistene er bare et symptom på at noe er alvorlig galt. Personvernet har tapt terreng de siste årene. Nå er det på tide å si stopp”.

Blant forslagene Høyre ville fremme i Stortinget var strengere krav til dem som ønsket å hente inn opplysninger om skatt og formue. Høyre ville at alle som hentet inn slik informasjon, skulle registreres, og at det skulle sendes varsel til den det blir hentet ut informasjon om. Slik begrenses både snoking og mulighetene for at personer med kriminelle hensikter kan hente ut informasjon uten å bli sporet, het det i forslaget.

Høyre-lederen mente at offentlige etater i dag legger forholdene til rette for at uvedkommende kan snoke i sensitive personopplysninger. Hun ønsket derfor en langt bedre skjerming av opplysninger i offentlige journaler: ”Vi må sørge for at vi har gode nok kontrollrutiner for å hindre at det blir gjort feil, men vi må også være villige til å ta en prinsipiell debatt rundt åpenhet”.

Høyre ønsket også en kraftig innstramming i muligheten til å hente inn opplysninger fra bomselskapene. I tillegg til politiet, hadde Skattedirektoratet mulighet til å hente ut opplysninger om kjøretøy som ble benyttet til næringsvirksomhet. Slike opplysninger kan blant annet brukes til å avdekke skattesnytere. Dette åpner for bruk av offentlig overvåkning i et omfang som bryter med folks rettsoppfatning og rett til privatliv, skrev Høyre-representantene i forslaget.

 Tilbake