Politivold godtas
20. mars 2008 ble politiet anmeldt til Spesialenheten for
politisaker for vold mot en 15-år gammel pike. Anmeldelsen ble liggende urørt
helt til media fortalte historien i september 2008. Førs da åpnet Spesialenheten
etterforskningen i saken. De hadde med andre ord latt anmeldelsen ligge nærmest
urørt siden mars. Oslo tingrett fant det bevist at den spebygde 15 år gamle
jenta ble slått av politiet slik at hun fikk kraftige hevelser og
bloduttredelser over hele høyre side av ansiktet i løpet av en polititransport.
Selv hevdet jenta at hun under transporten ble sparket i ansiktet av samme
betjent som slo henne like før. Retten mener politiet må holdes ansvarlig for
legemsbeskadigelsen. Jan Egil Presthus, sjefen for Spesialenheten for
politisaker, bekreftet at lite var etterforsket i saken, selv om anmeldelsen ble
levert allerede bare noen dager etter voldsepisoden i mars 2008: ”Det har skjedd
lite i denne saken etter at den kom til oss. Det ble tatt en beslutning om
etterforskning. Saken ble satt ut til en etterforsker som ikke har fulgt opp som
forventet”. Nå hadde Presthus krevd saken ferdigstilt og ferdig etterforsket
innen 30. september: ”Det er ingen grunn til
å bruke så lang tid på en slik
sak”.
I løpet av første halvår i 2008 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden hos Spesialenheten på 164 dager. Men anmeldelsen fra den 15 år gamle jenta hadde ligget urørt i 184 dager før etterforskningen i det hele tatt var påbegynt. Det er beklagelig at det ikke blir foretatt etterforskning før mediene presser på. Jeg håper ikke dette er representativt for Spesialenhetens etterforskning, men jeg er glad for at de nå tar tak i saken, sa jentas forsvarer, Bendik Falch-Koslung.
Politibetjenten som i Oslo tingrett ble utpekt som voldsutøveren som slo 15-åringen, ble stevnet som vitne to ganger av aktor Anne Christine Stoltz, som mente hun var et viktig vitne i straffesaken mot 15-åringen, der jenta var tiltalt for vold mot offentlig tjenestemann. Hele saken ble utsatt da betjenten ikke kunne komme i retten i sommer fordi hun var bortreist.
Da saken var berammet på nytt, 12. september, var betjenten nok en gang stevnet som vitne i saken. Stevnekontoret fikk kontakt med henne, men hun var på utenlandsreise. Stevnekontoret spilte dette tilbake til aktor og lurte på hva de da skulle gjøre. Sammen med rettens administrator ble aktor og forsvarer enige om å la saken gå likevel i stedet for å utsette den enda en gang. Hun var stevnet som vitne og hadde møtt hvis hun hadde vært i Oslo, sa politiadvokat Anne Christine Stoltz. Ledelsen i Oslo-politiet satt i september 2008 i møter for å diskutere voldssaken. Verken politimester Anstein Gjengedal eller noen av visepolitimestrene ville svare på konkrete spørsmål fra media: ” Hvordan det er mulig at stevnekontoret ikke greier å få en av politiets egne betjenter til å møte i retten som vitne?
Svar: ”I denne saken var politikvinnen i utlandet da saken ble berammet, og var heller ikke tilgjengelig på telefon. Retten var i god tid varslet om dette, og hadde besluttet at hovedforhandlingen likevel skulle gå som planlagt. Kan en politibetjent slippe unna med å slå en 15-åring i ansiktet når dette er bevist fra retten? Svar: Det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved om et slikt slag kan forsvares eller forklares - men det vil ikke være tilstrekkelig grunnlag for å ta noen ut av tjeneste. Det vil etter vårt skjønn kreve mistanke om mer alvorlig maktbruk enn det.