Judas 1
	Følgende journalister gjør sitt ytterste for å øke den skadelige innvandringen til Norge. Gjør hva du kan for å stoppe dem.
	Bach, Tor Ansvarlig redaktør i Monitor i 2004. Monitor er et uavhengig antifascistisk tidsskrift. Bladet utgis av en redaksjonsgruppe og motarbeider alle former for såkalt rasisme, fascisme og antisemittisme. Gjennom å spre saklig og sannferdig kunnskap om de høyre-ekstreme miljøene mener de å bidra til å svekke dem. Bladet samarbeider med Searchlight (Storbritannia), Reflex (Frankrike), Antifa infoblatt (Tyskland), Tum Balalaika (Russland) og Expo (Sverige). I tillegg har de et utall kontakter i USA og Europa og et vel utbygget nettverk av kontakter og informanter i Norge. Hele dette internasjonale nettverket gjør at de er i stand til å ha den beste oversikten over det norske ekstremhøyre. De utfører også research for andre presseorganer og for utenlandske forskningsinstitusjoner. Berg, Kristin Ma Sjefredaktør i Det Nye. I september 2002 skriver hun i et svar til Hanne Margrete Engstad fra Skibotn at hun også ville blitt arg dersom over nitti prosent av innbyggerne på hennes hjemsted hadde skrevet navnet sitt på en liste som nektet flyktninger tak over hodet. Hun mener bladet har referert fra virkeligheten og at den var stygg på Skibotn akkurat i denne saken.   Devold, Kristin Krohn Arbeidsdirektoratet slo i 2000 fast at man trengte både faglært og ufaglært arbeidskraft. Omtrent samtidig uttalte Høyres Kristin Krohn Devold (leder av Stortingets justiskomité) til Dagsavisen at alle som har jobb og bolig og kan forsørge seg selv, bør få arbeidstillatelse i Norge for to år. Hun ønsket ikke å begrense arbeidsinnvandringen til helse- og IT-fag, og slo fast, med adresse til LO, at mangel på arbeidskraft var like farlig for økonomien som arbeidsløshet.    Djuve, Amund Sjefredaktør og administrerende direktør i Dagens Næringsliv. I en leder 24.04.08 skriver han m.a.: Flertallet av befolkningen vil kun ha norske symboler på 17. mai: To av tre vil forby andre flagg enn det norske i 17. maitoget, melder VG. -Ytringsfriheten må ta en pause på nasjonaldagen.   Eggen, Arnhild Myklebust Etter ankebehandlingen i Utlendingsdi­rektoratet og Utlendings­nemnda ble familien til 10 år gamle Denis Omeri sendt tilbake til Kosovo. Hans historie ble presentert i to omfattende inn­slag i Dagsrevyen 19. og 20. desember i 2005. I introduksjonen til den første reportasjen sa nyhetsoppleser Arn­hild Myklebust Eggen. ”Vi starter med en 10 år gammel gutt. som. er oppvokst i Nor­ge». Senere innledet hun et spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen med å si at gutten har bodd i Norge nesten hele sitt liv. Det ble ikke opplyst i Dagsrevyen at Omeri-familien kom til Norge først i juli i 2002. Familien hadde da oppholdt seg på ukjent sted, antakelig i Sverige i et års tid. I 2001 fikk familien avslag på sin asylsøknad i Danmark etter å ha forlatt Kosovo i 1999. I april 2005 fikk familien endelig avslag på sin asylsøknad i Norge, og ble tvangsutsendt høsten 2005. Oppholdet i Norge var­te altså i litt over tre år. Dermed synes det klart at NRK er på syltynn is når det slås fast at 10 åringen Dennis Omeri «er oppvokst Norge»og «har bodd her nesten hele sitt liv».   Eriksen, Thor Gjermund Ansvarlig redaktør i Dagbladet. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. leder i 17. oktober 2003. På lederplass 12. august 2004 går han inn for at Norge skal ta i mot 1 500 kvoteflyktninger og ikke bare 750. Han mener at problemet med grunnløse asylsøknader ikke eksisterer lenger. På lederplass 13. august 2004 går han inn for at den pakistanske parlamentariker, Qazi Hussain Ahmed, skal få komme til Norge for å tale til norske tilhørere. Qazi Hussain Ahmed er leder for Pakistans største muslimske parti, og er landets viktigste religiøse politiker. Han har tidligere omtalt Osama bin Laden i varme vendinger og har hyllet Taliban.   Fjeldstad, Øivind Flere aviser deltok på 90-tallet i det som har blitt kalt «kampanjejournalistikk», med intens oppfølging av én sak, med systematisk og målrettet vinkling. Den kanskje mest markerte av disse var Dagbladets artikkelserie om barn i kirkeasyl sommeren 1996. Journalistene Øivind Fjeldstad og Merete Lindstad drøfter denne serien under tittelen «Når flyktninger får redaksjonelt asyl». Dagbladet krevde på lederplass amnesti for barna og deres foreldre, og fulgte opp med et stort antall artikler, illustrert av bedende barneøyne, og med fellestittel «Fanger i Guds hus». Preget av kampanjejournalistikk ble forsterket ved at serien ble samkjørt med en underskriftskampanje NOAS gjennomførte for å få barna ut av kirkene. Skytset ble rettet mot den norske regjeringen, og i særdeleshet mot justisminister Grete Faremo, som ble fremstilt som kynisk, følelseskald og likegyldig. Man kunne lese overskrifter som «25 barn Faremo ikke ville redde»; «- Avskyelig, Faremo»; og « Det er grusomt. Og Grete Faremo er på ferie. Det viser at hun ikke bryr seg». Serien åpnet i liten grad for motforestillinger. Skulle kirkeasyl bli en ny måte å skaffe seg politisk asyl på i Norge? Og skulle man premiere sivil ulydighet og forskjellsbehandle ulike grupper asylsøkere? Har skrevet: ”Innvandrere, fremmedfrykt og nor­ske medier. En undersøkelse av utvalgte mediers dekning av saker knyttet til innvandrere og flyktninger, fremmedfrykt og rasisme”. Oslo 1997 og ”Pressen og de fremmede”. Kristian­sand 1999   Hanseid, Einar Sjefredaktør i Aftenposten. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. leder i Aftenposten 29. juni 2003. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti som ønsker han skal arbeide for å begrense innvandringen til Norge.   Haugsgjerd, Hilde Ansvarlig redaktør i Dagsavisen frem til oktober 2004. I en leder 14. august 2004 er hun enig i Qazi Hussain Ahmeds uttalelser om at Taliban består av ”ærbare og rettferdige menn som har brakt fred til Afghanistan”. Hun er også enig i at ”jihad” er våpenet til den hjelpeløse som er offer for urett og at det er riktig at Ahmed får komme til Norge. Fra 1. november 2004 er Haugsgjerd ansatt i Aftenposten Aften   Haukom, Marit Ansvarlig redaktør og adm. dir. i Østlandets Blad. I bladet 3. juni 1994 går hun inn for at ”Internasjonalt Hus” i Oppegård bør åpnes igjen til tross for dårlig besøk. Dette fordi hun synds det har en viktig signaleffekt at innvandrerne i kommunen har et sted de kan treffes.   Heger, Anders I et innlegg i september 2008 skriver han m.a. følgende: «Man merkt die Absicht, und wird verstimmt.».  Munnhellet over stammer fra Goethe, og betyr noe i retning av at man merker hensikten, og derfor blir man trist. Setningen glapp ut av meg, som et gammelt arvestykke etter pappa, da jeg leste om regjeringens innstramming av asylpolitikken. Jo da, visst kan det ha sine grunner, både politisk, strategisk og pragmatisk, å sende et signal til verden om at Norge ikke er verdens aller snilleste land. «Hold dere hjemme, folkens, her oppe er vi så kjipe at dere kan spare dere forsøket.» Visst kan det vel diskuteres, på sett og vis, hvor anstendighetens yttergrenser går, og hvor tett det er mulig å kline seg opptil dem uten å framstå som en gjeng iskalde kynikere. Men forlang ikke at vi skal like det. Vent ikke at vi skal klappe i hendene når en regjering som har vunnet seg fotfeste på visjoner om et mer menneskelig land, møter folket og forteller oss at vi har to problemer i Norge for tida: Det ene er hva vi skal bruke to tusen milliarder kroner til. Det andre hvordan vi skal bli kvitt mindreårige asylsøkere fra krigs- og sultherjede områder av verden.   Herbjørnsrud, Dag Journalist i Aftenposten. I samme avis fredag 10. september 2004 hevder han følgende: Den kanskje verste og mest seiglivede myten om muslimer i dagens norske offentlighet er at muslimer og demokrati ikke passer overens; en påstand som stadig gjentas. Påstandene om at islam og demokrati er uforenlige, er ikke bare uforenlig med fakta. De er også farlige siden de bekrefter Osama bin Ladens konfliktretorikk. Herbjørnsrud skriver også for Al-Jazeera   Kvam, Ragnar jr. Journalist og forfatter. Har skrevet: ”Den billige arbeidskraften”. Oslo 1971. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Går i Aftenposten 9. februar 2004 inn for at alle som rømte fra Srebrenica skal få opphold her i landet, det samme gjelder de ureturnerbare og alle såkalte barn. Han påberoper seg Nansen som et eksempel til etterfølgelse.   Lindstad, Merete Flere aviser deltok på 90-tallet i det som har blitt kalt «kampanjejournalistikk», med intens oppfølging av én sak, med systematisk og målrettet vinkling. Den kanskje mest markerte av disse var Dagbladets artikkelserie om barn i kirkeasyl sommeren 1996. Journalistene Øivind Fjeldstad og Merete Lindstad drøfter denne serien under tittelen «Når flyktninger får redaksjonelt asyl». Dagbladet krevde på lederplass amnesti for barna og deres foreldre, og fulgte opp med et stort antall artikler, illustrert av bedende barneøyne, og med fellestittel «Fanger i Guds hus». Preget av kampanjejournalistikk ble forsterket ved at serien ble samkjørt med en underskriftskampanje NOAS gjennomførte for å få barna ut av kirkene. Skytset ble rettet mot den norske regjeringen, og i særdeleshet mot justisminister Grete Faremo, som ble fremstilt som kynisk, følelseskald og likegyldig. Man kunne lese overskrifter som «25 barn Faremo ikke ville redde»; «- Avskyelig, Faremo»; og « Det er grusomt. Og Grete Faremo er på ferie. Det viser at hun ikke bryr seg». Serien åpnet i liten grad for motforestillinger. Skulle kirkeasyl bli en ny måte å skaffe seg politisk asyl på i Norge? Og skulle man premiere sivil ulydighet og forskjellsbehandle ulike grupper asylsøkere? Har skrevet: ”Innvandrere, fremmedfrykt og nor­ske medier. En undersøkelse av utvalgte mediers dekning av saker knyttet til innvandrere og flyktninger, fremmedfrykt og rasisme”. Oslo 1997 og ”Pressen og de fremmede”. Kristian­sand 1999.   Narum, Håvard. Håvard Narum er kommentator i Aftenposten. Han mente at Carl I. Hagens med sitt angrep på muslimene på stevnet til menigheten Levende Ord i Bergen den 13. juli 2004, plassert seg selv på en kristenfundamentalistisk plattform og vendte ryggen til et toleransebegrep enhver norsk regjering må bygge sin politikk på i en globalisert verden.   Olsen, Inger Anne Journalist i Aftenposten. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Går i en artikkel i Aftenposten 6. februar 2004 inn for lettelser i den norske innvandringspolitikken. Hun mener vi ikke følger retningslinjene fra Den Europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI)   Selvik, Kari-Anne Tidsskriftet Immigranten kom ut første gang i 1979 med Khalid Salimi og Kari-Anne Selvik som redaktører. Bladet hadde undertittelen ”Tidsskrift mot fordommer”. Aktivt i 1983 da det rapporterte om stryking av innvandrerrepresentanter på kommunevalglistene.   Stokke, Olga Arbeider som journalist i Aftenposten. Har i flere reportasjer i 2007 og 2008 gått inn for hjelp til ulovlige og papirløse innvandrere. Er anmeldt til politiet av   Norsk Folkeparti, men det har ikke medført noen reaksjon fra myndighetenes side.    Strand, Arne I et innlegg i september 2008 skriver han m.a.: Den hardhendte omleggingen av asylpolitikken bryter med Soria Moria-erklæringen. Avsnittet om asylpolitikken var det siste vanskelige forhandlingstemaet på Soria Moria. Avsnittet er prinsipielt og retningsbestemmende og ikke spesielt konkret. Men det etterlater ingen tvil om at den rødgrønne regjeringen skal føre en mer human politikk enn forgjengeren og at man i større grad skal ta hensyn til anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger. Det mest alvorlige er likevel innholdet i den nye asylpolitikken. Med denne politikken har Ap brutt sin historiske tradisjon med å vise solidaritet med verdens fattige og forfulgte. Aller verst er behandlingen av barn og ungdom som man heretter kan kaste ut av landet så snart de er blitt 18 år. Trygve Brattelis innvandringsstopp ble forsvart med at den var midlertidig. Den nye asylpolitikken er ment å være permanent. Den forklares med at vi ikke kan ha en annen politikk i Nansens hjemland enn den man har i Danmark og Frankrike; jernporten til Festning Europa.   Åmås, Knut Olav Debatt- og kronikkredaktør i Aftenposten: ”Jeg er en av dem som har ment at rasismebegrepet er for utvannet i dag, og brukes altfor ofte. Jeg er ikke lenger like sikker på det”. Selv om Åmås tidligere mente at det ikke fantes menneskeraser og dermed ingen rasisme, har han forandret mening om det også. Han sørger konsekvent for at ytringsfriheten kun gjelder for dem som er enig med ham i innvandringsspørsmålene. I tillegg er han like konsekvent når det gjelder å misbruke sin stilling til selv å skrive innlegg i media.       Tilbake