JUDAS 1


Nedenfor er angitt organisasjoner som støtter den skadelige innvandringen  til Norge. Gjør hva du kan for at de ikke skal få noen oppslutning.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Advokatforeningen
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Dagsrevyen 28.desember 2003. Gikk i september 2008 ut og mente at regjeringens innstramming i asylpolitikken var lovstridig. Jfr. Arild Humlen.

 

African Youth in Norway

Innvandrerorganisasjon som voks frem på slutten av 1980-tallet. Ble ofte brukt av media til å kommentere ulike sider ved samfunnsutviklingen.  African Youth in Norway (AYIN) har tilknytting til ”Prosjekt R.I.S.E”. R.I.S. E skal gi ut CD og video med unge afrikanske talenter. Tildelt kr. 10.000 fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003. Styret i Minnefondet mener det er viktig at ungdom med minoritetsbakgrunn får utviklet sine talenter og på den måten gjøre seg synlige og tydelige i samfunnet.

Agenda X

Agenda X er en del av Antirasistisk Senter og tilbyr kurs og aktiviteter for unge.

Tildelt kr. 10.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den 21. mai 2002. Inger Aguilar er leder i Agenda X i 2004

 

Aksjon livssynsfrihet i skolen

KRL-faget ble møtt med kraftig kritikk fra flere hold. «Aksjon livssynsfrihet i skolen» ble etablert, og samlet over 20 organisasjoner. Ulike minoriteter utgjorde kjernen av aksjonen, og samlet seg på tvers av religiøs tilknytning i felles kamp mot det nye faget. Blant annet engasjerte Islamsk Råd og Det mosaiske trossamfunn seg sterkt. Det var mange sider ved KRL-faget livssynsminoritetene reagerte på, men det var særlig den begrensede muligheten til fritak som provoserte. Ellers ble det reist kritikk mot at minoritetene i veldig liten grad var blitt hørt i prosessen som ledet fram til reformen. Motstanderne reagerte generelt på kristendommens sentrale plass i faget, og på begrunnelsen for dette. Det var lagt for stor vekt på kristendommens identitets- skapende rolle, og for lite vekt på dialog.

 

Aksjonsgruppe Skien

NS-Skien ble grunnlagt i september 1996 og ble ledet av Knut Hedbo med bakgrunn fra Norsk Front, Zorn 88, Birkebeinergruppen, aksjonsgruppe Skien og Rikshirden. Han deltok i Hess-marsjen i Roskilde 19. august 1995. Han ønsket å lage et klart nasjonalsosialistisk alternativ og ville bruke opplysningskampanjer for å vekke et sovende folk. De skulle samarbeide med Zorn 88 og den radikale fløyen av Forente nasjonalister. Dette arbeidet fikk nok en liten knekk da Hedbo ble arrestert for forsøk på væpnet postran i Larvik i juli i 1997.

 

Albansk Islamsk Kultursenter Norge

Albansk Islamsk Kultursenter Norge som i 2005 holdt til i Grenseveien, var på flyttefot fordi lokalene var for små.

 

Arbeidernes Justisfond

Arbeidernes Justisfond ble stiftet i 1927 og var opprinnelig beregnet på norske arbeidere som kom i juridisk klammeri med den borgerlige staten, og på internasjonalt solidaritetsarbeid. Fra 1933 finansierte fondet også Det norske Arbeiderpartis flyktningkomité, fra 1938 trådte fondet direkte inn i dette arbeidet. Det garanterte det som var vilkåret for at en flyktning skulle slippes inn, at han eller hun ikke skulle ligge det offentlige til byrde. Flyktningene fikk ukentlige bidrag, klær, hjelp med legebesøk og sjukehusopphold. Illegale reiser til utlandet og flyktninger som oppholdt seg her illegalt, ble finansiert. Arbeidernes Justisfond skjulte altså aktivt illegale flyktninger. Økonomien bygde på gjentatte innsamlinger innen LO, DNA og AUF; når flere flyktninger ankom, ble bidragene mindre. Men om hjelpen var liten, ble den gitt usekterisk, så vel til venstresosialister som stod DNA nær, som til sosialdemokrater og kommunister. Men den gikk kun til politiske flyktninger. For arbeiderbevegelsen var politiske flyktninger forfulgte klassefeller. Deres rett til å bli sikret asyl gikk foran norsk lov.

 

Arbeidernes Kommunistparti

Arbeidernes Kommunistparti (AKP) tok avstand fra innvandringsstoppen i 1976 – sammen med Rød Valgallianse. Ifølge statsviteren Espen Thorud presenterte verken SV eller AKP/RV noensinne noe prinsipielt begrunnet forslag til en annerledes innvandringspolitikk i begynnelsen av 1970-årene. Innvandring var også for disse partiene en ganske perifer sak, som ble «utkrystallisert som et slags biprodukt av andre debatter, først i forbindelse med EF-medlemskap, deretter oljepolitikk». Disse partiene forklarte aldri hva slags regulering og kontroll som kunne forsvares ut fra et sosialistisk idégrunnlag. Begge partier slapp å ta konsekvensene av sine overordnede analyser.

 

Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet (AP) som hadde vært ansvarlig for innvandringsstoppens gjennomføring, etterlater ingen formelle spor om at innvandringsspørsmål hadde vært behandlet i organisasjonen, før det nevnes i arbeidsprogrammet for perioden 1978-81. Mye tyder på at Arbeiderpartiet (AP) hadde latt LO legge premissene for regjeringens innvandringspolitikk, og hadde som parti engasjert seg minimalt i innvandringsspørsmål. Men i 1978 finnes et avsnitt med overskriften «Trygghet for innvandrere» i partiets arbeidsprogram. Det ble her slått fast at utenlandske arbeidstakere og deres familier hadde gitt et verdifullt tilskudd til arbeids- og samfunnsliv. Offentlige tiltak burde trappes opp for å lette tilpasningen og bedre inn- vandrernes kår, og man skulle arbeide for en bedre forståelse for andre folkegruppers kultur og egenart. Partiet ville at en framtidig regulering av innvandring til Norge ikke skulle bygge på kortsiktige eller skiftende vurderinger av behovet for arbeidskraft. «De som ønsker å komme til Norge må være sikret tilfredsstillende kår» ifølge arbeidsprogrammet. I 1983, da (ikke-nordiske) innvandrere for første gang hadde stemmerett i et lokalvalg, opprettet AP et eget innvandrerutvalg i hovedstaden, og enkelte innvandrere stilte til valg på Arbeiderpartiets lister. Partiet stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. uttalelser i Holmgang 10.09.03

 

Benjamins Minnefond

Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, besluttet å opprette et minnefond for å kanalisere engasjementet etter hennes sønns bortgang. Fondet skal gi økonomisk støtte til arbeid mot rasisme over hele Norge. Stiftelsen "Benjamins Minnefond" er en selveiende institusjon opprettet ved gaver og innsamlede midler etter Benjamin Hermansens død på Holmlia i Oslo 26. januar 2001. Stiftelsens mål er å fremme forebyggende antirasistisk arbeid. Barne- og ungdomsarbeid prioriteres. Antirasistisk Senter er forretningsfører for stiftelsen uten godtgjørelse og står for all administrasjon av fondet.

 

Bergen Antirasistiske Front

Tildelt kr. 5.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den 21. mai 2002.

 

Biskoper for innvandring

Alle landets biskoper undertegnet i august 2004 et brev til statsministeren der de beklager at regjeringen ikke vil doble antall kvoteflyktninger i 2004. Biskopene ble anført av biskop Odd Bondevik som 17. august 2004 gikk ut i NRK Dagsrevyen og beklaget at regjeringen ikke økte antall kvoteflyktninger fra 750 til 1500 allerede i 2004. Amnesty International og Flyktningerådet har tatt initiativet til det oppropet som samtlige av landets biskoper skrev under på. De ber Regjeringen snu og doble antall kvoteflyktninger allerede i 2004 slik FNs høykommissær for flyktninger har bedt om. Regjeringens opprinnelige nei til høykommissæren ble karakterisert som ”smålig og pinlig” av SV-leder Kristin Halvorsen.

 

Bystyret i Trondheim

Bystyret i Trondheim vedtok 30. september 2004 å trosse Regjeringens asylpolitikk. Avviste asylsøkere ville få økonomisk hjelp inntil de ble sendt ut av landet. Etter vedtaket behøvde ingen asylsøkere som ble kastet ut av Heimdal statlige mottak på Sandmoen å gå på gaten og sulte. Bystyrets vedtak innebar at avviste asylsøkere skulle sikres tak over hodet, mat og klær. Regningen blir sendt til staten. 

 

Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat

Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat er Norges største muslimske menighet. Styreleder i 2004 er Hafiz Tanver Hussain. Det hele begynte med et enkelt bønnerom i Oslo sentrum i 1976. Siden har menigheten vokst fra noen hundre medlemmer til 7 000 medlemmer.. De siste årene har menigheten holdt til i gamle lagerlokaler på Grønland i Oslo. I 1995 kjøpte menigheten parkeringsplassen rett ved siden av dagens (2004) moskébygning. Den 25. juni 2004 satte menigheten i gang byggingen av en ny moské på Grønland i Oslo – den største i Skandinavia med plass til 2500 personer når den blir ferdig høsten 2005. For dette hadde menigheten invitert sin åndelige leder Riaz Hussain Shah fra Pakistan. Den nye moskeen skal bygges på parkeringsplassen, samt en liten bit av dagens moskébygning som snart skal rives. Moskeen vil ha fire etasjer, og vil fremstå som en moderne moskébygning med en minaret og en glasskuppel. I tillegg vil den ha eget vaskerom for vask av de avdøde etter muslimske skikker. Hele prosjektet er priset til 93 millioner kroner, og skal finansieres ved hjelp av lån og bidrag fra medlemmer. Medlemmene i moskeen er kjent for sine økonomiske bidrag og klarte å samle sammen 10 millioner kroner på under to år da daværende imam Allma Mushtaq Ahmed Chishti satte i gang en innsamlingsaksjon for å kjøpe dagens moskébygning på 1980-tallet.

 

CERD-komiteen

FNs CERD-komite, som følger opp medlemslandene arbeid mot rasediskriminering, uttrykte bekymring over FrPs fremvekst under sin sesjon høsten 1997. Komiteen mente at det faktum at et politisk parti fremmer rasistisk diskriminering var en kilde til alvorlig bekymring. Dette ble tatt lite nådig opp av partiet som ikke kunne fatte hvor FN kunne ha dette fra. Simonsen, Hedstrøm og Gundersen sendte brev til UD og forlangte forklaring på dette. Hedstrøm mente at FNs konklusjoner var uforståelige, og mente at de måtte bygge på informasjoner som var usanne eller uriktige. "Vi vet at det var en del frivillige organisasjoner til stede som kan, jeg understreker kan, ha kontaktet komiteen på eget initiativ".

 

Child Life Norway

Child Life Norway er en stiftelse i Kristiansand som jobber for integreringsarbeid gjennom ulike prosjekter og tiltak rettet mot barn og unge. De søkte om midler for å sette opp teaterforestillingen "Det var ikke meg" og ble tildelt kr. 10.000 fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003 til teateroppsetningen.

 

Cosmopolite Scene

Stiftelsen Cosmopolite Scene og Norges Musikkhøyskole i samarbeid med musikeren Abuwa Edema er initiativtakere til konserter og seminar i Oslo i oktober 2004 for musikere fra Norden med minoritetsbakgrunn

 

Criminal Mafia Sisters

Criminal Mafia Sisters (CMS), også kalt Mafia Sisters, Macho Girls og City Girls var jentegjenger med medlemmer fra ca. 12 år og oppover. CMS hadde sitt utspring på Kampen i Oslo, og i desember 1998 hadde de 25 - 30 medlemmer fra hele Oslo. Nesten alle medlemmene av CMS var moteriktige og velkledde, og hadde utenlandsk opphav. "Respekt" (Izzat) var stikkordet og de drev med overfall, grove ran med bl.a. kniv, slagsmål og trusler, og hadde kontakt med kriminelle guttegjenger som Tøyen Svarte Gangstere (TSG). For opptak kunne CMS kreve at aspiranten måtte banke opp en fiende av gjengen, og risse inn bokstavene CMS på håndbaken sin med kniv. Jentegjengene var vanskelige å avhøre, og beskyttet hverandre både innen gjengen og mellom gjengene.

 

Den frie vietnamesiske vennskapsforeningen

«Den frie vietnamesiske vennskapsforeningen» startet arbeidet i perioden 1978-1980. Denne organisasjonen, med avleggere mange steder i Norge hadde som målsetting blant annet å ivareta de vietnamesiske interesser overfor myndighetene lokalt, fremme forståelse og gjensidig solidaritet mellom vietnamesiske flyktninger innbyrdes, bevare og utvikle vietnamesiske tradisjoner samt å fremme forståelse mellom vietnamesere og nordmenn. Enkelte steder fungerte foreningen som et nettverk, særlig for nyankomne, men mange steder ble det rapportert at aktiviteten var laber, og at motivasjonen til å delta avtok etter hvert som man fant seg bedre til rette.

 

Den Internasjonale Flyktningorganisasjonen

Ved medlemskap i Den Internasjonale Flyktningorganisasjonen (IRO) hadde Norge etter krigen forpliktet seg til ikke å sende hjem flyktninger og ”displaced persons” mot deres vilje. 

 

Den islamske informasjonsforeningen

I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers av moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet. Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.

Den Norske Turistforening

Den Norske Turistforening sammen med Oslo Sportsklubb, arrangerte i september 2004 etniske skogsdager ved Sognsvann. 500 norsk-pakistanere inntok Nordmarka med hijab og flagrende skjerf. ”Å få med førstegenerasjons innvandrere på tur i skogen, er ikke så lett. Målet er at familier skal lære den norske turtradisjonen og dra på turer på egen hånd” mente Farooq Abdul i Oslo Sportsklubb. Bak arrangementet står også Oslo og Omland Friluftsråd og Friluftsetaten

 

Den romersk-katolske kirke

Den romersk-katolske kirke, som har en lang historie i Norge, og som ligger rett under islam i antall medlemmer, har skiftet karakter gjennom den nye innvandringen. Enkelte menigheter hadde på slutten av 1990-tallet godt over 100 nasjonaliteter representert, og det ble flere steder tilbudt sjelesorg på forskjellige språk: filippinsk, kroatisk, polsk, spansk, tamil, vietnamesisk og portugisisk.

 

Det europeiske fatwa-rådet

Lederen av det europeiske fatwa-rådet er kuwaiteren Yuiuf al-Qaradawi. Han er blant de muslimer som lyttes til også her i landet Han har flere ganger vært i Norge, men viktigere er nok at hans stemme jevnlig høres på TV-kanalen al-Jazeera. Der gir han råd om både kjønnsroller, påkledning og samliv

 

Det Islamske Forbundet

Basim Ghozlan, forstanderen i Det Islamske Forbundet, hevder i Aftenposten 29. september 2004 at selvmordsbombing er tillatt i islam. Forbundet, som i hovedsak består av arabere, leide nye lokaler på 3000 kvadratmeter i Calmeyers gate i Oslo og holdt på å ominnrede dem til moské i 2005.

 

Det muslimske brorskapet

Moderat gruppering innen Islam.

 

Det verdensomspennende kalifatet

I flere år har de islamistiske terrorgruppene vært virksomme på det europeiske kontinent. Deres mål har vært å iverksette storstilte terrorhandlinger på europeisk jord. De fles­te gruppene er inspirert av al-Qaida, og en del av dem har hatt tette kontak­ter med Osama bin Laden og hans nettverk. De har ingen mentale sperrer mot å begå massemord. De er knyttet tett sam­men i nettverk over det meste av Europa. De ser seg som spydspissen i kampen for å opprette en islamsk stat over hele verden; det verdensomspennende kalifatet.

 

Europarådets kommisjon mot intoleranse og rasisme

Ferske rapporter i 2004 fra ”Human Rights First” og ”Europarådets kommisjon mot intoleranse og rasisme” (ECRI) viste at både den «gamle» og den «nye» antisemittisme sprer på en urovekkende måte. I Europa er antisemittismen på fremmarsj og den opptrer både som klassisk ”gammelt” jødehat og som såkalte «ny» antisemittisme som i dag følges opp av høyreekstremister og nynazister i mange land. Den «nye» antisemittisme omfatter jødefiendtlige holdninger på venstresiden og islamittiske angrep på jøder og jødiske institusjoner som synagoger, skoler, barnehaver og sykehus.

 

Fellesforbundet

I en artikkel i media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å organisere papirløse innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet uttaler Skattkjær i Fellesforbundet: ”Vårt utgangspunkt er at hvis papirløse ønsker å bli organisert, vil vi organisere dem. Når vi fagorganiserer spør vi ikke om tro eller politisk ståsted, vi avkrever heller ikke dokumentasjon på lovlig opphold. Vi vil bistå så godt vi kan i hver enkelt situasjon. Samtidig kan vi ikke sette oss utover norsk lov”. På spørsmål o de vil melde dem til politiet svarer han: ”Det ligger ikke i vår natur at vi skal legge stein til byrde for mennesker som blir utnyttet gjennom sosial dumping. Skytset må rettes mot dem som utnytter, ikke mot dem som ligger nede og blir utnyttet. Dette er et viktig politisk, etisk og moralsk spørsmål. Spørsmålet er hvor lenge mennesker skal gå her uten å være virksomme og uten å være del av arbeidslivet og det sosiale fellesskap. I et humanistisk samfunn har vi et ansvar, det kan vi aldri komme fra”.

 

Fengselsskolen

Norske myndigheter har lenge jobbet for å rekruttere personer fra innvandrermiljøene til kriminalomsorgen. Men dette har også skapt problemer. De siste årene er stadig flere utenlandske statsborgere blitt dømt til lange fengselsstraffer i Norge. Det gjelder blant annet kosovoalbanere og kriminelle fra de tidligere sovjetstatene. Mange er tilknyttet mafialignende grupper. Nå er det frykt for at de skal lokke eller tvinge fengselstjenestemenn til å jobbe for seg. Trusler mot en betjents familie i utlandet kan være et virkemiddel. Myndighetene frykter derfor et samarbeid mellom ansatte og kriminelle i norske fengsler. Nå er ønsket å skjerpe granskingen av innvandrere som søker opptak ved Fengselsskolen og frykt for utro tjenere er årsaken til at Kriminalomsorgen vil sjekke bakgrunnen til nye medarbeidere bedre enn før. Personer fra Øst-Europa er blant de som må finne seg i å bli gransket ekstra nøye. Det er et økende behov for sikkerhetsklarering av søkere fra land der internasjonal organisert kriminalitet har sitt utspring, mener direktør Harald Føsker ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. Han mener det er åpenbare muligheter for at kriminelle er interessert i å ha fengselstjenestemenn på lønningslisten. Det vil hjelpe dem til å videreformidle informasjon og ordrer, og til å forberede ny kriminalitet. For mange innsatte vil det være en fordel å ha en slik kanal ut av fengselet. For en tid tilbake ble det oppdaget at en person ikke snakket sant da han søkte elevplass. Han fortalte at han hadde vært politisk forfulgt i sitt krigsherjede, opprinnelige hjemland. 

 

14. augustkomiteen

Høyrepolitikeren Aamir Sheikh og 14. augustkomiteen feiere Pakistans nasjonaldag i Konserthuset. Fikk 15 000 av Oslo kommune til feiringen i 2004.

 

Flyktningerådet
Stiller seg positiv til ytterliggere innvandring til landet. Jfr. artikkel i VG 1. november 2003 Flyktningerådet og Amnesty International tok i august 2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende: ”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus, Egil «Drillo» Olsen, Sven Mollekleiv, Einar Førde, Erik Bye, Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.

 

FOKUS-barnehage.

FOKUS-barnehager er barnehager som deltar i et stat­lig prosjekt i regi av Nasjonalt Senter For Flerkulturell Opplæring (NAFO). FOKUS-barnehager har forpliktelser som for eksempel å synliggjøre det flerkulturelle miljøet i barnehagen. Meningen er også at foreldrene skal involveres i prosjektet. - I hele Follo er det bare to FOKUS-barneha­ger. Vi får masse opplæ­ring og materiell fra NA­FO, opplyser Inga Pe­trick, leder ved Randem Barnehage i Vestby.

 

Fredsforskningsinstituttet

Fredsforskningsinstituttet (PRIO) bestod av et venstreradikalt forskningsmiljø som engasjerte seg sterkt for innvandrerne i 1975 og utover.

  

Fremmedarbeiderforeningen

Fremmedarbeiderforeningen (FAF) ble etablert i november 1971 som paraplyorganisasjon over alle nasjonale foreninger for fremmedarbeidere – visstnok den eneste i Europa.

 

Gatas Parlament

I tillegg til organisasjoner som livnærte seg av oppmerksomhet, kom f.eks. de norskspråklige "Rapperne" (som sier en vanligvis grisete og usedelig "sang") i hip hop-gruppa "Gatas Parlament" m.fl. Ved hjelp av kjempehøytalere drevet av brølende, miljøfordervende, eksosspyende bensinaggregater, inngikk disse rapperne en støyende allianse med miljøvernaktivistene og "antirasistene". For øvrig fikk "Gatas Parlament" sin første spillejobb på den kommunistiske avisen "Klassekampen"s 25 års jubileum. For å svekke nasjonalfølelsen ble nasjonalflagget - i strid med loven - brukt som dekorasjon bla. i ansikter. De norske politikerne klarte ikke å stå på egne ben - verken moralsk, etisk eller med den rettferdighetsans som er avgjørende for nordmenn.

 

Grønland flerkulturelle eldresenter

Eldresenter for pakistanske innvandrere.

 

Grønlandsmafiaen – Ingen vei ut

Young Immigrant TV deltok i Nordisk Ungdomsfilmfestival i Tromsø i 2004 med filmen «Grønlandsmafiaen – Ingen vei ut» som var prisnominert. Kortfilmen handler om Eika-krigen mellom den marokkanske og somaliske gjengen. Filmen er fiction, men ungdommene visste hva de laget film om.

 

Human Concern Group

Muslimer i Norge aksjonerte i 2004 for en strengere håndhevelse av blasfemiparagrafen i straffeloven. Den 5. oktober kunne de overrekke 10 000 underskrifter til Stortingets justiskomité. Bak innsamlingsaksjonen stod den nystiftede organisasjonen ”Human Concern Group”, ledet av Ashfaq Sadiq.

 

Human-Etisk Forbund

Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Aftenposten 09.12.03

 

Høirekvinners klubb.

I 1933 holdt Jon Alfred Mjøen foredrag med tittelen «Vern landegrensen mot fremmede forbrytere. Sterilisasjon og sikring av våre hjemlige morone». Blant tiltakene som skulle sikre at det norske folk og den hvite rase ikke gikk under, var «biologisk kontroll med innvandringen». Foredraget ble holdt på bestilling i Høirekvinners klubb.

 

Idegruppen Nord/Sør
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 17. november 2003

 

Innvandrernes Landsorganisasjon

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) i Norge er en sammenslutning av innvandrernes paraplyorganisasjoner som arbeider for reell likestilling mellom innvandrere og nordmenn, uavhengig av kjønn, rase, religion eller politisk overbevisning. Den har til formål å delta aktivt for å påvirke norske myndigheter i spørsmål som angår innvandrernes og flyktningenes situasjon. INLO ønsker å bygge opp et nettverk av innvandrerorganisasjoner over hele landet og utveksle organisatoriske og strategiske erfaringer sammen med tilsluttede organisasjoner.

 

Innvandrerorganisasjoner

I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers av moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet. Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.

 

I 1999 fikk ni landsdekkende organisasjoner som arbeidet med flyktning- og innvandrerspørsmål økonomisk støtte av Kommunal- og regionaldepartementet, i alt nesten ni millioner kroner. De fem største var etter hvert blitt en del av norsk offentlighet; Antirasistisk Senter, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Organisasjonen mot Offentlig Diskriminering (OMOD) og MiRA Ressurssenter for innvandrerkvinner. Det ble imidlertid ikke stilt så strenge krav til hva man mente med «landsdekkende» i denne sammenheng, og det var heller ikke snakk om medlemsorganisasjoner. Norske myndigheter bidro med sentrale støtteordninger i forhold til innvandrerorganisasjonene.

 

Innvandrersekretariatet

Opprettet i 1975 under Kommunal- og arbeidsdepartementet. Dette var trolig det viktigste organet i forvaltningen. Sekretariatet spilte sentrale roller for i gangsetting, koordinering og oppfølging av tiltak. Sekretariatet ga også ut bladet «Innvandrer- informasjon».

 

Innvandringsgruppa på Juss-Buss

Ane Nore og Tine Larsen i ”Innvandringsgruppa på Juss-Buss” er i Aftenposten 19. september 2004, skremt av at norske professorer avslører udemokratiske holdninger når det kommer til multikulturelle samfunn: Berthold Gnünfeld og Thomas Hylland-Eriksen mener i Aftenposten 10. september at innvandrere skal påtvinges norsk språk, norske holdninger og norske verdier. Deres syn minner lite om et fritt og demokratisk samfunn, hvor verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet er sentrale og hvor det flerkulturelle anses som en styrke. Da FN la frem sin rapport om norske levekår påpeker de at en styrking av det flerkulturelle landskap i Norge er viktig. Vi trenger mangfold, ikke ensretting.

 

Innvandringsindustrien

Innvandrerindustrien var Norges raskest økende næringsvei, og oppnådde et formidabelt omfang når man regnet med alle de direkte virkningene og bivirkningene som skyldtes innvandringen til Norge. De som arbeidet med og levde av innvandrerne presset på for flere tiltak. De utviklet og profitterte på fremveksten av en etter hvert formidabel asyl-, flyktning- og innvandrerindustri - alt betalt av det offentlige med mange milliarder kroner per år. Myndighetene og noen politiske partier tilskyndet dette, bl.a. for å holde sysselsettingen oppe. Innvandrerindustrien lærte asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere opp til hjelpeløshet, fremfor selvhjulpenhet, slik at innvandrerindustrien kunne fortsette å leve av dem. Kostnadene var til offentlige kontorer som Utlendingsdirektoratet, til svermen av advokater, dels bakgårdsadvokater som slo seg opp og etablerte advokatfirmaer med flere ansatte på statens bekostning for såkalte asylsøkere og for rettspleien i asyl- og flyktningsaker og med uavlatelige overklaginger over norske rettsavgjørelser. Videre var det kostnader til politi, asylmottak- og oppholdsutgifter, økte helse- og sosialkostnader og forsterket sykehusmangel på grunn av flyktninger som førte med seg fremmede sykdommer, tuberkulosen - som tidligere var utryddet i Norge – men kom tilbake igjen med asiatiske innvandrere, bosnierne dro med seg antibiotika-resistente bakterier, etc., sterkt økte fengselskostnader på grunn av utenlandske fanger med voldskultur, returneringskostnader til hjemlandet av utviste med politifølge, hæren av innvandrere som det offentlige engasjerte som uautoriserte tolker på utallige språk, hjelpearbeidere og aktivitører av ungdom og voksne innvandrere, o.s.v. Det var innvandringsbølger i 1993 og i 1998. I 1998 var det et 40-talls ulike aktører som drev asylmottak på kontrakt for Utlendingsdirektoratet (UDI). De øvrige aktørene klaget på at firmaet Flyktningebistand AS brukte kaserner og hoteller med nøktern standard og et minimum av bemanning, og derfor lå 25 -30 % under konkurrentene i pris. I gjennomsnitt kostet en asylsøkerplass kr. 100.000 per år, og i 1998 brukte UDI 5 milliard kroner bare på drift av asylmottak.

 

Offentlige funksjonærer måtte få spesialopplæring for å kunne møte innvandrere og de måtte bruke mye lengre saksbehandlingstid på en innvandrer enn en norsk. Mange av innvandrerne var vant med korrupsjon, og at man kunne forhandle med offentlige funksjonærer tross regelverk. Og skattebetalerne måtte igjen betale for innvandrernes kulturavvik.

 

Organisasjoner som livnærte seg av oppmerksomhet, hev seg på den kommersielle og for dem profitable

innvandrerindustrien og ble dennes lakeier. Organisasjonene måtte også skaffe seg en ekstern fiende for å vise sin berettigelse. De kommunistinfiltrerte organisasjonene SOS Rasisme (som gjentatte ganger trikset med regnskapet sitt), de kommunistiske internasjonale sosialister og de såkalte Blitzere øvet fysisk vold, til dels grov og uprovosert vold, og gjorde vondt verre for innvandrerne som helhet. Alle de tre nevnte organisasjonene var også infiltrert av både norske og utenlandske anarkister og terrorister.

Både de organiserte og uorganiserte pøblene og voldsmennene og voldskvinnene var ihuga anarkister, terrorister eller i beste fall naive kommunister. De legitimerte sitt voldsbruk med det vikarierende motivet og PR-trikset å kalle seg antirasister og bekjempere av nynazister og nasjonalister: De betegnet stort sett alle som hadde noen motforestillinger mot innvandring, som nynazister, fascister, nasjonalister og nasjonalegoister, herunder norske patrioter og krigsveteraner. De brukte Gobbels-metoden med å hamre løs med påstandene sine - og ureflekterte personer trodde på dem.

  

Internasjonal helse og sosialgruppe

Internasjonal helse og sosialgruppe (IHSG) har flerkulturell kompetanse på flere områder og er at rådgivningsorgan for etniske minoriteter. Hovedmålet er å møte samfunnsutviklingen ved å skape tillit og trygghet for målgruppen. Fahim Naeem er styreleder og Rani Butt er styremedlem i 2004.

 

Internasjonalt Hus
Stiftelsen Internasjonalt Hus i Stavanger har startet en fotballgruppe med formål å lage en felles arena der mennesker med ulik kulturell og etnisk bakgrunn kan møtes. Særlig ønsker de å inkludere unge enslige minoriteter gjennom fotballgruppa. Tildelt kr. 10.000 fra Benjamins Minnefond, Oslo 26. mai 2003. Midlene er gitt for at fotballgruppa kan delta på kamper og for innkjøp av noe utstyr.

 

Internasjonalt Kultursenter og Museum

Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) arrangerte utstillingen ”Jeg er her! – innvandringshistorie fra 1945 til i dag”.

 

Internasjonalt Senter
Internasjonal senter i Bodø startet ukentlig musikkcafé. Senteret driver holdningsskapende, antirasistisk arbeid og vil overføre dette til en felles arena hvor mennesker med ulik bakgrunn og fra ulike miljøer kan møtes. Tildelt kr. 19.500,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003 til musikkcaféen.

 

Islamic Cultural Centre

”Qazi Hussain Ahmed har kommet til Norge i fredens drakt. Vi er stolte over at hans føtter har landet på norsk jord. Han er fredens ambassadør”. Slik introduserte leder av Islamic Cultural Centre, Waqas Waheed, den celebre gjesten. Forsamlingen reiste seg spontant og hyllet mannen som er nektet innreise i Nederland og Belgia.

 

Islamic Movement

Imamen i Islamic Movement i Oslo, Ibrahim K. Saydy slo fast at muslimer i Norge skulle rette seg etter norsk lov, og hentet støtte i Koranen for dette: «Det står i Koranen at når vi lever i samfunn som er forskjellig fra vårt eget, så må vi respektere lovene i det landet vi bor i». Jfr.  Muslimsk lov mot norsk lov

 

Islamsk Kvinnegruppe Norge

I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers av moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet. Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.

 

Islamsk Kvinnesenter Norge

Islamsk Kvinnesenter Norge (IKN) laget i 1998 en handlingsplan mot tvangsekteskap.

 

Islamsk Råd Norge

Islamsk Råd Norge (IRN) ble stiftet i 1993 som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner. I 1999 var 19 moskeer og en forening medlem av Islamsk Råd, med til sammen over 20 000 medlemmer. IRN har helt fra starten av hatt kvinnelige medlemmer. Både den arabiske Rabita-moskeen og det pakistanske Islamic Cultural Centre er representert av kvinner. Legfolk er ellers i flertall i organisasjonen. Rådet ble etablert på initiativ fra Mellomkirkelig Råd og arbeider blant annet med å bedre kontakten mellom sine medlemmer og norske myndigheter. Rådet har særlig vært opptatt av integrering av barn og unge.

 

Jamaat-e-Islami

Fra 16. til 23. juni i 2004 var seks av de mektigste religiøse lederne fra Pakistan gjester hos den norske regjering. Blant dem var Abdul Malik, en av topplederne i det islamistiske partiet Jamaat-e-Islami. Ingen protesterte mot besøket. At Taliban skal ha stengt pikeskolene i Afghanistan, er ikke sant, sa en av gjestene, Fazal-ur-Rahim, i 1998. I oktober 2001 sa Rahim at han nettopp hadde møtt Talibanlederen mullah Omar. Fazal-ur-Rahim var ranket som nummer to i den prestisjetunge delegasjonen, som bl.a. møtte Kjell Magne Bondevik og biskop Gunnar Stålsett. Leder av delegasjonen var Muhammad Haneef Jalandhary. Han har tidligere etterlyst vestlige lands anerkjennelse av Taliban, og forsvart den harde linjen Taliban førte overfor hjelpeorganisasjoner i Afghanistan. Begge lederne tilhører den retningen innen sunni-islam som heter deobandi, samme retning som Taliban og Osama  bin Laden tilhører. Av de seks som kom sommeren 2004 var tre deobandi. Nummer fem på listen var Maulana Abdul Malik. Han var invitert som representant for det islamistiske partiet Jamaat-e-islami. Malik er tredje nestleder i partiet.

 

Juss-Buss

Venstreradikalt miljø som engasjerte seg sterkt for innvandrerne i 1975 og utover

Kine Sperre Horsbøl og Tine Larsen går i Aftenposten 5. august 2004 på vegne av Juss-Buss inn for at såkalte ureturnerbare asylsøkere mer eller mindre automatisk skal få bli i landet.

 

Kirkens Nødhjelp

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og Norges Kristne Råd i en uttalelse som kritiserte nye publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og flere danske aviser.  Uklokt og respektløst å trykke tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig råd.

I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av tegningene.

«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom for motytringer. «Som representanter for den religiøse majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si fra hva vi mener om krenking av annerledestroende. Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i uttalelsen.

 

Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter

Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter (KIM) ble opprettet i 1984. Utvalget skulle både være et kontaktforum mellom innvandrermiljøene og myndighetene og et rådgivende organ i forhold til det offentlige system. Medlemmene besto av innvandrerrepresentanter, foreslått av forskjellige innvandrerorganisasjoner fra hele landet, og representanter for berørte myndigheter. I 1987 ble det også besluttet at de politiske partiene på Stortinget skulle være representert. KIM har fungert helt fram til i dag (2000) og har ifølge Innvandringsavdelingen i KRD (1998) ført til en fruktbar dialog blant annet fordi utvalget har levert godt dokumenterte og gjennomarbeidede innspill til myndighetene.

 

Kriminelle gjenger

De viktigste kriminelle innvandrergjengene i Oslo var:

Young Guns som på slutten av 1980-tallet talte mer enn 400 ungdommer, nesten utelukkende innvandrere og de fleste av Punjabisk herkomst.

Killers var en utbrytergruppe fra Young Guns, som ble etablert kort tid før Romsåsdrapet i 1988. Killers rivaliserte med Young Guns, men Killers ble senere oppløst.

A-gjengen var den hardeste voldsgjengen i Oslo på slutten av 1990-tallet og stod for mye av den groveste volden i Oslo.

B-gjengen bestod av ca. 30 meget voldelige personer av Punjabisk herkomst med alder fra 18 til 30 år. Nesten alle var i slekt med hverandre og mange var brødre.

Mafia Brothers hadde få medlemmer og var unge gutter av Punjabisk herkomst som hadde brutt ut av B-gjengen. De rante vesentlig barn og var lommetyver.

Tøyens Svarte Gangstere var en del unge gutter av punjabisk herkomst som ikke fikk være med i Mafia Brothers. Gjengens initialer TSG ble tagget flere steder i Oslo.

Miladgjengen bestod av kriminelle iranere. De var en maktfaktor i Storgaten i Oslo, mens utestedet Hit House fremdeles eksisterte. Miladgjengen ble beseiret av B-gjengen.

Somaliere var samlet i en gjeng i Storgata i Oslo, mens ute stedet Hit House eksisterte til 1996. Somalierne ble beseiret av B-gjengen.

Vietnamesere og thailendere holdt seg stort sett for seg selv, og blandet seg lite inn i andres saker. Men de samarbeidet en del med B-gjengen og hadde også nære kontakter med A-gjengen. De var høyt respektert blant de andre kriminelle for sin evne til å holde munn og ikke snakke med politiet. De drev bl.a. med svindel av pengeautomater over hele Norge.

Outsiders eksisterte til begynnelsen av 1990-årene. Gjengen bestod av filippinere, marokkanere, tyrkere og en del av punjabisk herkomst og noen nordmenn. De drev med narkotikaomsetning og var stadig i slagsmål med Young Guns.

Smurferne, alias Smurfemafiaen, hadde navn etter en tegneserie, og var en pøbelgjeng av tenåringer. Kjernen bestod av 15 gutter i alderen 14-18 år som ble tiltalt for 80 tilfeller av grove ran, tyverier, dokumentfalsk, trusler, vold og legemsfornærmelser mot jevnaldrende og for å ha ulovlige våpen.

Criminal Mafia Sisters (CMS), også kalt Mafia Sisters, Macho Girls og City girls var jentegjenger med medlemmer fra ca. 12 år og oppover. CMS hadde sitt utspring på Kampen i Oslo, og i desember 1998 hadde de 25 - 30 medlemmer fra hele Oslo.

 

Kristent Interkulturelt Arbeid

Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) er en landsdekkende tverrkulturell organisasjon som har arbeidet i 30 år for og med innvandrere og asylsøkere i Norge.
Støttes av Den Norske kirke, Frikirken og de største misjonsorganisasjonene og mottar kommunal og offentlig støtte. Har landsdekkende styre, men lokalt råd der støttespillerne er representert. Leder i 2005 er Sigrun S. Lauvland. Hun brenner for å bygge ned grenser mellom innvandrere og nordmenn. Gi dem mulighet til å forstå hverandre bedre og få oppleve gleden ved et flerkulturelt fellesskap. Tidligere het organisasjonen ”Kristent innvandrerarbeid”, men skiftet navn på grunn av den odiøse klangen i innvandrer.
 

La Luna
I Songdalen bor det 5500 innbyggerer. Kommunen har også et flyktningmottak med 130 beboere i tillegg til bosatte flyktninger. Negative holdninger mot flyktningene vokser i omfang. I juleferien 2002 ble det blant annet hengt opp en plakat i et boområde hvor det bor flere flyktningfamilier og hvor det sto: ”Barn leker i veien. Kjør uaktsomt. På forhand takk”. På bakgrunn av dette ble kvinnegruppa La Luna startet som en motvekt til de rasistiske ytringene som kommer for dagen, og som et inkluderende felleskap for alle beboere i bygda. Tildelt kr. 3.000 fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003 til en internasjonal fest.

Leieboerforeningen

Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet skal Leieboerforeningen skal hjelpe innvandrergruppen somaliere inn i boligmarkedet. 30 prosent av somaliere i Norge eier sin egen bolig. Siden halvparten av dem er 20 år eller yngre, er en stor del av gruppen i etableringsfasen. De møter store problemer på leiemarkedet, og trenger ofte hjelp til å finne seg til rette i egen bolig. Somaliere er den sjette største innvandrergruppen i Norge, og det er en ny gruppe. Somaliere er den lavest utdannede gruppen av innvandrere i Norge. Det er mange analfabeter blant dem. Somaliere er et satsingsområde for departementet, som har bevilget penger til en rekke organisasjoner som jobber mot innvandrergrupper.

 

LO

På slutten av 1990-tallet ble det iverksatt en del tiltak i norsk arbeidsliv for å bevisst- gjøre arbeidsgivere og arbeidstakere om verdien av et mer åpent og sammensatt miljø. Landsorganisasjonen, som hadde blitt kritisert for passivitet i innvandrerspørsmål, lanserte et informasjonsopplegg om innvandrere og flyktninger blant sine medlemmer. Fagbevegelsens tillitsvalgte ble oppfordret til å engasjere seg for å slå hull på mytene om «de fremmede». Det hadde vist seg at unge menn fra arbeiderklassen var blant de mest fiendtlig innstilte overfor innvandrere. NHO engasjerte seg også for å endre arbeidsgiveres holdninger til å ansette innvandrere. Det ble iverksatt fadderordninger i enkelte bedrifter for å hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet, finansielt støttet av myndighetene

 

LO-kongress

Norsk arbeidsliv sysselsetter 100.000 personer med ikke-vestlig bakgrunn. Ingen av disse var med da LO arrangerte sin årlige kongress i mai i 2005. Landsorganisasjonen fik refs for dette i en rapport de selv hadde bestilt. «Hvis sammensetningen av de 315 deltakerne på kongressen skulle reflektere den etniske sammensetningen i norsk arbeidsliv, ville det vært 14 delegater med ikke-vestlig bakgrunn. Bildet er noe mer sammensatt hvis man ser på deltakelsen i forbundets landsmøter, men det er ingen tvil om at etniske minoriteter er dårlig representert i fagbevegelsens organer» slo FAFO-rapporten fast. Så dårlig representert var minoritetene, at LO ble slått av Stortingets hardeste innvandringsmotstandere – Fremskrittspartiet. Frp hadde flere delegater med ikke-vestlig bakgrunn på sitt landsmøte våren 2005. I tillegg er innvandrere aktive i Frp både som tillitsvalgte og ansatte, og fem av tjue på partikontoret har innvandrerbakgrunn. ”Det er mange store og fine ord om innvandreres rolle. Men i praktisk politikk viser det seg å bli vanskelig, både i regjeringen og i LO”, sa generalsekretær i Frp Geir Mo. LO-leder Gerd-Liv Valla hadde selv kritisert Jens Stoltenberg for skjev kjønnsfordeling i regjeringen.

 

Mellomkirkelig Råd

Innad i de kristelige miljøene var det ulike oppfatninger av bønnerop. Gunnar Prestegård ble en talsmann for de som sterkest gikk mot: Prestegård uttalte til Aftenposten at muslimske bønnerop forstyrret kristne tradisjoner. «Gud har kun én ambassadør, det er Jesus. Han har en unik posisjon, og Muhammed rekker ikke opp til anklene på ham. Derfor bryter det med vårt kristne grunnlag når man kaller til bønn og roper at ’Allah er den største’ og at ’Ingen er tilbedelsesverdig unntatt Allah.’ Det er usant,» mente Prestegård. Mellomkirkelig Råd ville på den andre siden tillate ropene, og så ingen trussel i mangfoldet.

 

Menighetsrådene

Etter Loven av 1920 er det Menighetsrådet ved dets formann, og ikke prestene, som er moralsk, etisk, trosmessige, juridisk og økonomisk ansvarlig når noen rettsstridig blir gitt ly og opphold i kirkene under deres egen lovstridige betegnelse ”kirkeasyl”, en egenoppfunnet betegnelse som de impliserte menighetsrådene og Bispemøtet høsten 1993 verken evnet å definere eller å stå ansvarlig for. De muslimske, mosaiske eller sikenes gudehus (moskeer, synagoger, templer og lignende) i Norge holder seg til og respekterer norsk lov, norsk rettsvesen, norske folkevalgte og ikke minst det norske folk, og gir ingen person – uansett religiøs tro – noen slik ly eller opphold på sin grunn. De aksepterer ikke noen lovstridig adferd, eller virksomhet som på noen måte kan bli tolket av noen som lovstridig, i sine gudshus.

 

Mental Helse

Foreningen Mental Helse i Akershus startet i august 2004 opp et eget lokallag for innvandrere. Hver tredje innvandrer sliter med psykiske problemer. I oktober 2004 ble landets aller første innvandrerlag i Mental Helse startet med Lillestrøm som base.

Laget skal bidra til at blant annet flyktninger med psykiske problemer får den hjelpen de trenger. Mental helse i Akershus mener det er et stort behov for den nye foreningen og sier at trikkedrapet i Oslo samme år illustrerer dette.

 

Migrapolis

Det flerkulturelle TV-programmet «Migrapolis» hadde i løpet av et års tid (2004) fått en del kritikk via mediene. Redaktøren av en nye flerkulturelle avisen ”Utrop” var opptatt av å markere at de skulle lage noe helt annet. Majoran Vivekananthan sa at «Migrapolis» var ”uinteressant og nesten ubehagelig å se på». Abid Raja mente at «Migrapolis» var en slags «same-TV», og at «programmet innimellom er teit». Azneen Khan uttalte at hun hadde problemer med «Migrapolis» fordi det skaper en oss-dem-mentalitet og eksotifiserer mennesker med minoritetsbakgrunn. Mala Naveen oppfordret til at programmet burde legges ned fordi det er et «uskarpt kaffeslabberas». Felles for kritikerne var at de var ressurssterke, unge mennesker ned minoritetsbakgrunn som selv er aktive i mediene. Prosjektleder i NRK for ”Migrapolis” er Marianne Mikkelsen.

 

Miladgjengen

Miladgjengen bestod av kriminelle iranere. De var en maktfaktor i Storgaten i Oslo, mens utestedet Hit House fremdeles eksisterte. Miladgjengen ble beseiret av B-gjengen. Somaliere var samlet i en gjeng i Storgata i Oslo, mens ute stedet Hit House eksisterte til 1996. Somalierne ble også beseiret av B-gjengen.

 

Muslimsk Studentsamfunn

I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers av moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet. Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.

 

Muslimske organisasjoner

I 1980 var om lag ti prosent av alle muslimer i Norge medlem i en muslimsk organisasjon. Ti år senere hadde dette tallet økt til 50 prosent, og i 1998 var hele 70 prosent medlemmer i totalt 59 organisasjoner over hele landet. I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers av moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet. Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.

 

Muslimske trossamfunn

I 1999 fikk muslimske trossamfunn i alt nesten åtte millioner kroner i slik statsstøtte. De fleste muslimske trossamfunnene befant seg i Oslo – alle øst i byen – i alt 31 samfunn med 36 000 medlemmer. 13 av disse samfunnene hadde ikke egen moské Systemet med registrering av medlemmer hadde tradisjonelt vært ukjent for muslimer, og spesielt blant flyktningene kunne det være frykt forbundet med å oppgi navn, adresse og personnummer. Men de muslimske trossamfunnene lærte seg norske spilleregler, og nøt dermed godt av tilskuddsordningene. De økonomiske støtteordningene basert på medlemstall brakte inn et konkurranseelement mellom de muslimske menighetene. De som vervet flest medlemmer, fikk mest penger fra det offentlige. I 1999 fikk muslimske trossamfunn i alt nesten åtte millioner kroner i statsstøtte. Pakistanerne utgjorde den største nasjonale gruppen blant muslimene i Norge i år 2000, etterfulgt av bosniere, tyrkere, iranere, marokkanere og somaliere. Det fantes på slutten av 1990-tallet også om lag 500 etniske nordmenn som hadde konvertert til islam, de fleste av dem kvinner som hadde giftet seg med muslimske innvandrere.

 

Naturlig Fjerne

Tildelt kr. 10.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den 21. mai 2002.

 

NHO

På slutten av 1990-tallet ble det iverksatt en del tiltak i norsk arbeidsliv for å bevisst- gjøre arbeidsgivere og arbeidstakere om verdien av et mer åpent og sammensatt miljø. Landsorganisasjonen, som hadde blitt kritisert for passivitet i innvandrerspørsmål, lanserte et informasjonsopplegg om innvandrere og flyktninger blant sine medlemmer. Fagbevegelsens tillitsvalgte ble oppfordret til å engasjere seg for å slå hull på mytene om «de fremmede». Det hadde vist seg at unge menn fra arbeiderklassen var blant de mest fiendtlig innstilte overfor innvandrere. NHO engasjerte seg også for å endre arbeidsgiveres holdninger til å ansette innvandrere. Det ble iverksatt fadderordninger i enkelte bedrifter for å hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet, finansielt støttet av myndighetene.

 

Nordisk Multietnisk Medie Sammenslutning

Nordsam Norge er Norges portal av ”Nordisk Multietnisk Medie Sammenslutning.

 

Norges Fotballforbund

Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det skulle være lov til å spille med hijab eller annet hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab. Vi ønsker også å bli tatt alvorlig som en stor organisasjon, som er inkluderende, sa generalsekretær Karen Espelund. Jfr. Hijab og idrett.

 

Norges Friidrettsforbund.

Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det skulle være lov til å spille med hijab eller annet hodeplagg, også på landslaget. I friidrett er dette med lange benklær og hodeplagg helt uproblematisk, fortalte generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges Friidrettsforbund. Han fortalte at utøverne står fritt til å løpe med lange bukser, og han hadde mange eksempler på kvinnelige utøvere som konkurrerer heldekket fra topp til tå, også med en hettelignende hijab på hodet. Jfr. Hijab og idrett.

 

Norges Håndballforbund

Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det skulle være lov til å spille med hijab eller annet hodeplagg, også på landslaget. I Norges Håndballforbund hadde man foretatt en forandring i reglementet, for å tilpasse seg en ny situasjon. - Der heter det nå at hodeplagg ikke er lov, unntatt hijab. Det finnes heller ingen øvre aldersgrense for hvem som kan bruke dette hodeplagget i kamp, opplyste Kirsten Birkeland. Jfr. Hijab og idrett.

 

Norges Idrettsforbund

Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det skulle være lov til å spille med hijab eller annet hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab, sa generalsekretæren. Inge Andersen i Norges idrettsforbund mente at ingen måtte stenges ute. Kvinner og menn som av religiøse eller bluferdige grunner ønsker å ha på seg en bekledning som de føler seg mest komfortable med skal få lov til det, sa han. Jfr. Hijab og idrett.

 

Norges Kristne Råd

Flere ble i oktober 2004 skremt over den norske islam-forstanderen Basim Ghozlans støtte til selvmordsterrorisme. Frikirkepastor og leder for Norges Kristne Råd, Løyning mente det var skremmende og helt forkastelig at en leder i et islamsk forbund hevder noe sånt. ”Han går utenom allment anerkjente regler for krig, og legitimerer drap på en helt uakseptabel måte. Jeg er ganske overrasket over at han offentlig forsvarer selvmordsaksjoner. Jeg vet at andre muslimske ledere i Norge står for helt andre holdninger, og jeg vil oppfordre dem til å stå frem med tydelighet” sa Løyning.

 

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og Norges Kristne Råd i en uttalelse som kritiserte nye publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og flere danske aviser.  Uklokt og respektløst å trykke tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig råd.

I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av tegningene.

«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom for motytringer. «Som representanter for den religiøse majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si fra hva vi mener om krenking av annerledestroende. Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i uttalelsen.

 

Norges Muslimske Ungdom

I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers av moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet. Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner. Den første utgaven av ”Ung Muslim”, nr. 1/2004, handlet om hijab - tøystykket som rystet verden. Tidligere i 2004 raste ”hijabdebatten” i Norge og i mange andre deler av verden. Frankrike behandlet et lovforslag som blant annet skulle forby muslimske jenter å bære hodeplagg på skolen. Samtidig fikk Ambreen Pervez sparken på A-møbler etter at hun begynte å bære det samme hodeplagget. I kjølvannet av den hete debatten, lanserte ”Norges Muslimske Ungdom” årets førstenummer av ”Ung Muslim” med hijab som tema.

 

Norges Røde Kors
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten Aften 18. november 2003

 

Norsk Dokumentasjonssenter for Flyktninger

I erkjennelsen av at en asylsøker er et vitne, og med Simon Wiesenthals dokumentasjonssenter om holocaust som forbilde, har SOS Rasisme tatt initiativ til utviklingen av et ”Norsk Dokumentasjonssenter for Flyktninger”. Senteret skal være et frittstående og uavhengig dokumentasjonssenter, samt et faglig referanseorgan og utredningsorgan.

 

Norsk Arbeidsmandsforbund

I en artikkel i media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å organisere papirløse innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet uttaler Dynge i Norsk Arbeidsmandsforbund: ” Jeg tror at flere tusen renholdere kan være papirløse. Vi har sett en utvikling hvor flere og flere i renholdsbransjen er innvandrere, og i lys av det tror jeg at antall papirløse renholdere er økende. De tar over en større andel av renholdsmarkedet, noe som skaper problemer for dem som ønsker å arbeide seriøst. Jeg ser ikke bort fra at fagorganisering av papirløse må til for å beskytte enkeltindividene mot utnyttelse”.  

 

Norsk Folkehjelp

Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Kommunal Rapport 24. april 2003.

 

Norsk Forbund mot Rasehat

”Norsk Forbund mot Rasehat” skulle motarbeide all forfølgelse på grunnlag av «rase eller overbevisning». Talte i alt 80 medlemmer ved starten i 1936.

 

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) ble etablert i 1984 etter initiativ av Annette Thommessen. NOAS sørger for bistand til alle asylsøkere som ber om hjelp. Det norske folk fikk for alvor øynene opp for NOAS i 1985, da en gruppe på 7 iranske flyktninger var blitt sendt tilbake til Tyrkia. Her stod de beviselig i fare for å bli sendt videre til Iran. Takket være NOAS ble de alle hentet tilbake til Norge. NOAS er en uavhengig organisasjon med asylsøkere, privatpersoner, bedrifter og foreninger som medlemmer. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 23. september 2003

 

Norsk Regnesentral

Norsk Regnesentral samarbeider med Tellus Radio – en nærradio drevet av Antirasistisk Senter. Redaktør er Ashley Shiri.

 

Norway Cup

Innvandrerindustriens griskhet og grådighet var uendelig, og den norske naiviteten var utrolig stor og vedvarende. I 1997 ble over 100 velkvalifiserte norske barnefotballag nektet deltakelse i Norway Cup-arrangementet, fordi utenlandske lag fra fjerne himmelstrøk i stedet skulle få delta, dels på norsk økonomisk bekostning. De norske ungene sto gråtende igjen, og lærte seg derved å mislike utlendinger - de tok jo deres egne plasser i deres eget hjemland - Norge. Denne oppførselen og disse forholdene og den rasistiske medfarten norske fikk både av sine egne og innvandrere, medvirket sterkt til at åpenheten overfor fremmedkulturelle innvandrere forsvant, selv hos de mest velmenende sidrumpa Olamenneskene med nasjonalfarget hår og ryggsekk med norsk flagg. Slik fremferd gjorde også stor skade for, og vakte negative reaksjoner hos de øvrige innvandrende folkegruppene. En del ikke-islamske innvandrere tålte f.eks. ikke noe kunstig farget grønt som er "Islams farge". Dette gjaldt bla. sikher og hinduer.

 

Organisasjonen mot offentlig diskriminering

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) ble formelt stiftet desember 1992, og fikk et styre i juni 1993. OMOD ble dannet etter initiativ av fargede/svarte mennesker og ble etablert etter en lengre periode med friksjoner mellom den fargede/svarte del av befolkningen, (mennesker med annen hudfarge, eller annen etnisk bakgrunn), og offentlige myndigheter. OMOD er en landsdekkende organisasjon som mottar offentlig støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune. Organisasjonen mener at det pr. i dag er til dels store kontaktproblemer mellom etniske minoriteter og det norske samfunnet. De ser en skremmende tendens til økt fremmedfrykt i landet og ser det som tvingende nødvendig at staten ser sitt ansvar for å motvirke disse tendensene. Leder i 2004 er Akhenaton Oddvar de Leon

 

Oslo og Omland Friluftsråd

Oslo og Omland Friluftsråd Den Norske Turistforening sammen med Oslo Sportsklubb, arrangerte i september 2004 etniske skogsdager ved Sognsvann. 500 norsk-pakistanere inntok Nordmarka med hijab og flagrende skjerf. ”Å få med førstegenerasjons innvandrere på tur i skogen, er ikke så lett. Målet er at familier skal lære den norske turtradisjonen og dra på turer på egen hånd” mente Farooq Abdul i Oslo Sportsklubb. Bak arrangementet står også Den Norske Turistforening

 

Oslo Røde Kors

Oslo Røde Kors driver fire ressurssenter for ungdom i Oslo. Sentrene tilbyr leksehjelp, Internett-kafe og diverse aktiviteter som turvirksomhet, spill og turneringer. Tilbudet rettes primært mot innvandrerungdom mellom 15 og 25 år, men det finnes også tilbud til foreldregenerasjonen. Leder er Vidar Remfeldt.

 

Oslo Sportsklubb

Oslo Sportsklubb arrangerte i september 2004 etniske skogsdager ved Sognsvann. 500 norsk-pakistanere inntok Nordmarka med hijab og flagrende skjerf. ”Å få med førstegenerasjons innvandrere på tur i skogen, er ikke så lett. Målet er at familier skal lære den norske turtradisjonen og dra på turer på egen hånd” mente Farooq Abdul i Oslo Sportsklubb. Bak arrangementet står også Den Norske Turistforening, Oslo og Omland Friluftsråd og Friluftsetaten

 

Pakistan Union Norway

Feirer Pakistans nasjonaldag 14. august  på Folkets Hus

 

Pakistan Workers Welfare Union

M. R. Butt var president på midten av 1970-årene.

 

Pakistansk Forening i Norge

Qamar Iqbal er grunnlegger av og styremedlem i Pakistansk Forening i Norge. Han har i flere år sørget for storstilt feiring av den pakistanske nasjonaldagen i Norge. Det bor nærmere 25 000 norsk-pakistanere i Norge. Feiringen av den pakistanske nasjonaldagen er en stor begivenhet for svært mange av dem.

 

Pakistansk Velferdsorganisasjon

AP politikeren Khalid Mahmood og Pakistansk Velferdsorganisasjon feirer Pakistans nasjonaldag 14. august i Ekeberghallen. Fikk 15 000 av Oslo kommune til feiringen i 2004.

 

Psykososialt Senter for Flyktninger

Psykososialt Senter for Flyktninger som ble nedlagt 1. juli 2004, var den eneste spesialbehandlingsinstitusjon for de alvorligst rammede flyktninger.

 

Redd Barna

Gro Brækken, generalsekretær i Redd Barna går i Aftenposten 21. august 2004 inn for at Norge skal øke antallet kvoteflyktninger fra 750 til 1500 pr. år.

 

Ressurssentrene i Oslo

Oslo Røde Kors driver fire ressurssenter for ungdom i Oslo. Sentrene tilbyr leksehjelp, Internett-kafe og diverse aktiviteter som turvirksomhet, spill og turneringer. Tilbudet rettes primært mot innvandrerungdom mellom 15 og 25 år, men det finnes også tilbud til foreldregenerasjonen. Jenter har eget tilbud hver onsdag.

 

Rød Valgallianse

Rød Valgallianse (RV) tok avstand fra innvandringsstoppen i 1976 – sammen med. Arbeidernes Kommunistparti (AKP). Ifølge statsviteren Espen Thorud presenterte verken SV eller AKP/RV noensinne noe prinsipielt begrunnet forslag til en annerledes innvandringspolitikk i begynnelsen av 1970-årene. Innvandring var også for disse partiene en ganske perifer sak, som ble «utkrystallisert som et slags biprodukt av andre debatter, først i forbindelse med EF-medlemsskap, deretter oljepolitikk». Disse partiene forklarte aldri hva slags regulering og kontroll som kunne forsvares ut fra et sosialistisk idégrunnlag. Begge partier slapp å ta konsekvensene av sine overordnede analyser.

 

Rådet for innvandringsspørsmål

Etablert i 1976 og skulle være et rådgivende organ i alle spørsmål som berørte innvandringspolitikken – både utforming og praktisering. Nedlagt i 1980

 

Samordningsutvalget for innvandringsspørsmål

Samordningsutvalget for innvandringsspørsmål ble etablert i 1975, og skulle være et koordinerende organ for sentraladministrasjonens behandling av innvandringsspørsmålene. Samordningsutvalget ble aldri et slagkraftig organ, og mistet etter hvert mye av sin funksjon. Utvalget ble nedlagt i 1988.

 

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en frivillig og uavhengig organisasjon som ble opprettet i 1986 etter initiativ av 11 personer, alle med innvandrer- og flyktningbakgrunn. Deres målsetting er å hjelpe våre nye borgere til å finne fram i det norske samfunnet og tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer. Selvhjelp har medarbeidere med forskjellig kultur- og språkbakgrunn. Kommunaldepartementet ga i 1986 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger status som forsøksprosjekt over en 3-års periode, og bevilget, sammen med Oslo kommune, kr. 300.000,- pr. år i forsøksperioden. Fra 1990 har organisasjonen mottatt statlige øremerkede midler til arbeid blant innvandrere og flyktninger, fordelt gjennom Oslo kommune. Fra og med 1993 mottok organisasjonen både kommunale midler og midler fordelt over statsbudsjettet, som landsdekkende organisasjon. I tillegg bidrar kommunene hvor de har avdelingskontorer, til driften av disse. I 2003 mottok de over 6.300 henvendelser, fra hele 106 nasjonaliteter.

 

Sikh-gruppen

Den muslimske gruppen raget tallmessig også over de andre trossamfunnene som vi vanligvis forbinder med innvandrere; Buddhistforbundet med 6779 medlemmer, Den gresk-ortodokse kirke med 915 medlemmer, hindusamfunn med 293 medlemmer og sikh-gruppen med 158.

 

Smurferne

Smurferne, alias Smurfemafiaen, hadde navn etter en tegneserie, og var en pøbelgjeng av tenåringer. Kjernen bestod av 15 gutter i alderen 14 -18 år som ble tiltalt for 80 tilfeller av grove ran, tyverier, dokumentfalsk, trusler, vold og legemsfornærmelser mot jevnaldrende og for å ha ulovlige våpen. Terror, pengeutpressing og juling var dagligdags ved enkelte skoler i Bærum ved Oslo. To av gjengen var norske, resten hadde innvandrerbakgrunn, stort sett av punjabisk herkomst. De fleste hadde falt utenfor i skolen grunnet språkproblemer og sosiale, faglige og mentale svakheter. I 1998 var ytterligere 22 ungdomsran under etterforskning.

 

SOS Rasisme

SOS Rasisme ble startet i Norge i 1985, etter inspirasjon fra SOS Racisme i Frankrike. Formålet var – og er – å skape en bred allianse mot den økende rasismen – enten det er organisert rasisme/nazisme, statlig rasisme eller hverdagsrasisme. SOS Rasisme er skapt ut fra erkjennelsen at rasismen langt fra er innvandrerne sitt problem alene – selv om det er de som oftest er ofrene for fordommer, diskriminering og trakassering. SOS Rasisme er en politisk organisasjon som jobber mot alle former for rasisme og nazisme, men partipolitisk uavhengig, og tillater da ikke partipolitiske markeringer av noe slag på arrangementene sine.

SOS Rasisme har mer enn 90 lokallag og skolelag over hele landet, og over 20 000 medlemmer. SOS Rasisme jobber for et samfunn fritt for rasisme. Et samfunn med plass for alle, der alle har de samme rettighetene, uansett hudfarge, seksuell legning og religion. Et samfunn der en ikke trenger å frykte diskriminering. SOS Rasisme er en ikkevoldelig og rusfri organisasjon. Tildelt kr. 15.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den 21. mai 2002.

Sosialistisk Venstreparti

Ifølge statsviteren Espen Thorud presenterte verken SV eller AKP/RV noensinne noe prinsipielt begrunnet forslag til en annerledes innvandringspolitikk i begynnelsen av 1970-årene. Innvandring var også for disse partiene en ganske perifer sak, som ble «utkrystallisert som et slags biprodukt av andre debatter, først i forbindelse med EF-medlemsskap, deretter oljepolitikk». Disse partiene forklarte aldri hva slags regulering og kontroll som kunne forsvares ut fra et sosialistisk idégrunnlag. Begge partier slapp å ta konsekvensene av sine overordnede analyser. Begrepet flerkulturell forekom for første gang i et partidokument i Norge i 1985. Sosialistisk Venstreparti slo i sitt arbeidsprogram fast at Norge var blitt et flerkulturelt samfunn, der «ulike kulturer og nasjonaliteter lever side om side og beriker hverandre slik at vi får et frodigere og mer mangfoldig samfunn». Partiet gikk klart ut mot innvandringsstoppen allerede i 1981. Sosialistisk Venstreparti (SV) stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. uttalelser i Holmgang 10.09.03.

 

Støttegruppa for ureturnerbare asylsøkere i Svolvær

Opse Dihnsa Sasihga (23) ble historisk da staten ved regjeringsadvokaten begjærte henne satt på gata. I september 2004 avsa Lofoten Tingsrett kjennelsen: Hun får to uker på å forlate rom 216 på Svolvær statlige mottak for asylsøkere. Kommunaldepartementet mente hun trygt kunne reise til Etiopia og i dommen heter det at ”hun ikke har forsøkt å dokumentere sin identitet for å kunne returnere”. Da den etiopiske kvinnen fikk endelig avslag på søknaden om opphold i Norge, mistet hun penger til mat, i tråd med de nye reglene fra UDI. Men Eline Øwre i ”Støttegruppa for ureturnerbare asylsøkere i Svolvær” ville hjelpe henne med mat og husrom.

 

Tahafflz Madaris Dinia Punjab Pakistan

Seks imamer, som Regjeringen inviterte til Norge i juni 2004, ble kraftig kritisert for å samarbeide med norske myndigheter og kirkeorganisasjoner. Organisasjonen «Tahafflz Madaris Dinia Punjab Pakistan» rykket inn følgende annonse i avisen ”Nawa-i-waqt” : «Ansvarlige personer i Pakistan, samt religiøse og politiske organisasjoners ledere, følg med her. I all stillhet dekket den norske regjeringen reiseutgiftene til imamene. Var det for å prise dem for deres innsats i koranskoler, eller har de (det vil si Norge) egne planer for Pakistan som de vil realisere gjennom våre fora?». «Tahafflz Madaris Dinia Punjab Pakistan» er en ukjent, men ressurssterk organisasjon. Nawa-i-waqt er Pakistans nest største avis med nærmere to millioner lesere. Annonsen vakte stor oppmerksomhet i landet. Over en kvart side forteller den at det besøket som flere kjente imamer avla norske myndigheter og kirkeorganisasjoner, er blitt hemmeligholdt for folk flest i Pakistan. Nå krevde annonsøren at samarbeidet skulle oppheves. Imamene er direkte tilknyttet store koranskoler. Enkelte av dem har hatt tette bånd til den ytterliggående muslimske gruppen Taliban. En av dem har til og med møtt Taliban-lederen Mullah Omar da han regjer- te i Afghanistan. Likevel tok den norske ambassaden i Pakistan initiativet til samarbeidet.

 

Tawfiiq Islamsk Senter

Mohamud Aden er forstander i Tawfiiq Islamsk Senter i 2004. Han hjalp politiet til å pågripe den siktede for ”Trikkedrapet”

 

Tellus Radio

Nærradio drevet av Antirasistisk Senter. Redaktør er Ashley  Shiri. Samarbeider med Norsk Regnesentral.

 

Treffgruppe for urdu/punjabitalende kvinner

Lærings og mestringssenteret, Aker Sykehus. Møtene er åpne for urdu/ punjabi-talende kvinner som har interesse av å vite mer om sin helse, andre sykdommer og temaer innen helse som interesserer dem. Temaene er brukerstyrt og planlegges hvert halv år. Leder er fagkonsulent Shaista Ayub. 2006.

 

Trossamfunn

Over 1100 trossamfunn var registrert Norge utenom statskirken på slutten av 1990-tallet, med til sammen nesten 240 000 medlemmer. 89 prosent av befolkningen var medlem av statskirken. Islam utgjorde det største trossamfunnet utenfor statskirken i 1999, med 45 145 medlemmer. Det totale antallet muslimer i Norge ble imidlertid regnet å være 67 000 - 70 000.  Deretter kom Pinsemenigheten med 44 094 medlemmer, Den romersk-katolske kirken med 40 203 medlemmer og Den evangelisk lutherske frikirken med 20 899 medlemmer.

 

Den muslimske gruppen raget tallmessig også over de andre trossamfunnene som vi vanligvis forbinder med innvandrere; Buddhistforbundet med 6779 medlemmer, Den gresk-ortodokse kirke med 915 medlemmer, hindusamfunn med 293 medlemmer og sikh-gruppen med 158. Pakistanerne utgjorde den største nasjonale gruppen blant muslimene i Norge i år 2000, etterfulgt av bosniere, tyrkere, iranere, marokkanere og somaliere. Det fantes på slutten av 1990-tallet også om lag 500 etniske nordmenn som hadde konvertert til islam, de fleste av dem kvinner som hadde giftet seg med muslimske innvandrere.

 

Tyrkisk Arbeiderforening

Tyrkisk Arbeiderforening ble etablert først på 1970-tallet. Var med på å hindre at innvandrere kom i hendene på dyre mellommenn.

 

Tøyens Svarte Gangstere

Tøyens Svarte Gangstere var en del unge gutter av punjabisk herkomst som ikke fikk være med i Mafia Brothers. Gjengens initialer TSG ble tagget flere steder i Oslo.

 

Ungdom Mot Vold

Innvandrerorganisasjon som voks frem på slutten av 1980-tallet. Ble ofte brukt av media til å kommentere ulike sider ved samfunnsutviklingen. 

 

Unge Venstre

Regjeringen har instruert at følgende skal inn i UDIs regler fra 1. januar 2004. «Når en person ikke forlater landet innen fristen, er det i realiteten ingen norsk myndighet som har plikt til å sørge for vedkommendes livsopphold.» Tall fra UDI (oktober 2004) viser at 365 personer har fått brev om at de mister botilbudet og må forlate landet. Bare fem prosent har reist. En slik behandling av mennesker bryter med internasjonale menneskeretter, mener leder Lars-Henrik Michelsen i Unge Venstre i Dagbladet 7. september 2004. Unge Venstre mener regelen om å frata asylsøkere støtte til livsopphold er krenkende.

 

Urtehagen

I 1993 og 1997 søkte stiftelsen Urtehagen om å få etablere en privat islamsk grunnskole i henhold til privatskoleloven. Den første søknaden ble avslått av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) i 1995. I denne søknaden, ført i pennen av Urtehagens leder Trond Ali Lindstad, heter det at de mange tusen muslimene i Norge «representerer selv en verdensreligion – islam. De har religiøse og kulturelle verdier som de ønsker å ivareta». Det ble vist til foreldres rett i Norge til å velge alternativ opplæring til sine barn i samsvar med eget livssyn. Verdigrunnlaget i skolen skulle være muslimsk, og skolen skulle følge Mønsterplanen fra 1987 for grunnskolen. Skolen skulle ha atskilt undervisning for gutter og jenter fra ungdomsskoletrinnet. Det het i søknaden at kjønnsdelt undervisning kunne være vært viktig: «unge kan bli hindret i videre skolegang i offentlig norsk skole, hvor prinsippet ikke gjelder» Norsk skulle som regel være førstespråk ved skolen, og felles fridager skulle være fredager og søndager. Lærere ved skolen skulle ha samme kvalifikasjoner som norske lærere, men helst ha islamsk bakgrunn. «For elevenes trygghet, identitet og læring er det viktig at det er sammenheng mellom deres kulturbakgrunn og det kulturelle innhold skolen skal formidle, og som arbeidet preges av. Samtidig skal elevene stimuleres til å gå videre i opplevelse og erkjennelse, og se utfordringene i morgendagens samfunn» het det i søknaden. I begrunnelsen for KUFs avslag på denne søknaden ble det lagt vekt på at en islamsk skole ville hindre integrering både språklig og kulturelt. Myndighetene fryktet at skolen ville føre til isolasjon, og dermed forsinke en tilpasningsprosess i det norske samfunn. Urtehagen er i dag (2004) nedlagt etter foreldreopprør og underslag.

 

Verdikommisjonen
Regjeringen Bondevik nedsatte i 1998 en egen «Verdikommisjon» for å få utredet spørsmål knyttet til det statsministeren kalte «grunnverdier» og lovutvalget om statsborgerretten ble bedt om å vurdere språk- og andre ferdighetskrav i forbindelse med naturalisering av innvandrere. Verdikommisjonen stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Aftenposten 30.11.03

 

Vålerenga mot rasisme
Rasistiske tilrop på fotballkamper er ikke noe nytt fenomen, hverken i Europa eller i Norge. En av de mest omtalte episodene skjedde i 1988 da Kongsvinger Caleb Frances ble møtt av rasistiske tilrop fra VIF-klanen som også kastet bananer ut på banen til ham. Vålerenga tok dette på alvor og spilte i hele 1997-sesongen  med "Vålerenga mot rasisme" på draktene og arbeidet hardt innad i klubben og i Klanen. Dette har slett ikke alle satt like stor pris på, og selv om å bære drakten på kamper blir sett på som en plikt har flere gitt uttrykk for at dette er problematisk. Klanen har et stygt rykte når det gjelder rasistiske sanger og slagord, og man har fremdeles en fraksjon som liker dette. Rasistiske tilrop har blitt stanset, men det er fortsatt folk som ikke jubler når John Carew scorer.

 

Young Guns

Young Guns var en kriminell gjeng som på slutten av 1980-tallet talte mer enn 400 ungdommer, nesten utelukkende innvandrere og de fleste av punjabisk herkomst. Da innvandringen til Norge begynte, ble det ansett som uanstendig å påpeke at den også kunne skape problemer. At kriminalitet i forbindelse med innvandring skulle bli et problem, forelå det ingen utredninger om. Bare å snakke om dette ble ansett for politisk ukorrekt og på grensen av rasisme. Det norske samfunn lukket av ideologiske grunner øyne for at fenomenet kunne oppstå. Den første kjente voldsepisode tilknyttet Oslos utenlandske gjengmiljø, fant sted på Romsås i november 1988. En pakistansk gutt ble drept av knivstikk og spark. To medlemmer av Young Guns, forløperen til A-gjengen, ble dømt for drapet. I dag er det bare en håndfull personer igjen, disse er innlemmet i A-gjengen. Jfr. A-gjengen.

  

Young Immigrant TV

Young Immigrant TV deltok i Nordisk Ungdomsfilmfestival i Tromsø med filmen «Grønlandsmafiaen  – Ingen vei ut» som var prisnominert. Kortfilmen handler om Eika-krigen mellom den marokkanske og somaliske gjengen. Filmen er fiction, men ungdommene visste hva de laget film om.

 

 

Tilbake