|
Nedenfor er angitt organisasjoner som støtter
den skadelige innvandringen til Norge. Gjør hva du
kan for at de ikke skal få noen oppslutning.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Advokatforeningen
Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. Dagsrevyen 28.desember 2003. Gikk i september 2008
ut og mente at regjeringens innstramming i
asylpolitikken var lovstridig. Jfr. Arild Humlen.
African Youth in Norway
Innvandrerorganisasjon som voks frem på slutten av
1980-tallet. Ble ofte brukt av media til å kommentere
ulike sider ved samfunnsutviklingen.
African Youth in Norway (AYIN) har
tilknytting til ”Prosjekt R.I.S.E”. R.I.S. E skal gi ut
CD og video med unge afrikanske talenter. Tildelt kr.
10.000 fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003.
Styret i Minnefondet mener det er viktig at ungdom med
minoritetsbakgrunn får utviklet sine talenter og på den
måten gjøre seg synlige og tydelige i samfunnet.
Agenda X
Agenda X er en del av Antirasistisk Senter og tilbyr
kurs og aktiviteter for unge.
Tildelt kr. 10.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den
21. mai 2002. Inger Aguilar er leder i Agenda X i 2004
Aksjon livssynsfrihet i skolen
KRL-faget ble møtt med kraftig kritikk fra flere hold.
«Aksjon livssynsfrihet i skolen» ble etablert, og samlet
over 20 organisasjoner. Ulike minoriteter utgjorde
kjernen av aksjonen, og samlet seg på tvers av religiøs
tilknytning i felles kamp mot det nye faget. Blant annet
engasjerte Islamsk Råd og Det mosaiske trossamfunn seg
sterkt. Det var mange sider ved KRL-faget
livssynsminoritetene reagerte på, men det var særlig den
begrensede muligheten til fritak som provoserte. Ellers
ble det reist kritikk mot at minoritetene i veldig liten
grad var blitt hørt i prosessen som ledet fram til
reformen. Motstanderne reagerte generelt på
kristendommens sentrale plass i faget, og på
begrunnelsen for dette. Det var lagt for stor vekt på
kristendommens identitets- skapende rolle, og for lite
vekt på dialog.
Aksjonsgruppe Skien
NS-Skien ble grunnlagt i september 1996 og ble ledet av
Knut Hedbo med bakgrunn fra Norsk Front, Zorn 88,
Birkebeinergruppen, aksjonsgruppe Skien og Rikshirden.
Han deltok i Hess-marsjen i Roskilde 19. august 1995.
Han ønsket å lage et klart nasjonalsosialistisk
alternativ og ville bruke opplysningskampanjer for å
vekke et sovende folk. De skulle samarbeide med Zorn 88
og den radikale fløyen av Forente nasjonalister. Dette
arbeidet fikk nok en liten knekk da Hedbo ble arrestert
for forsøk på væpnet postran i Larvik i juli i 1997.
Albansk Islamsk Kultursenter Norge
Albansk Islamsk Kultursenter Norge som i 2005 holdt til
i Grenseveien, var på flyttefot fordi lokalene var for
små.
Arbeidernes Justisfond
Arbeidernes Justisfond ble stiftet i 1927 og var
opprinnelig beregnet på norske arbeidere som kom i
juridisk klammeri med den borgerlige staten, og på
internasjonalt solidaritetsarbeid. Fra 1933 finansierte
fondet også Det norske Arbeiderpartis flyktningkomité,
fra 1938 trådte fondet direkte inn i dette arbeidet. Det
garanterte det som var vilkåret for at en flyktning
skulle slippes inn, at han eller hun ikke skulle ligge
det offentlige til byrde. Flyktningene fikk ukentlige
bidrag, klær, hjelp med legebesøk og sjukehusopphold.
Illegale reiser til utlandet og flyktninger som oppholdt
seg her illegalt, ble finansiert. Arbeidernes Justisfond
skjulte altså aktivt illegale flyktninger. Økonomien
bygde på gjentatte innsamlinger innen LO, DNA og AUF;
når flere flyktninger ankom, ble bidragene mindre. Men
om hjelpen var liten, ble den gitt usekterisk, så vel
til venstresosialister som stod DNA nær, som til
sosialdemokrater og kommunister. Men den gikk kun til
politiske flyktninger. For arbeiderbevegelsen var
politiske flyktninger forfulgte klassefeller. Deres rett
til å bli sikret asyl gikk foran norsk lov.
Arbeidernes Kommunistparti
Arbeidernes Kommunistparti (AKP) tok avstand fra
innvandringsstoppen i 1976 – sammen med Rød
Valgallianse. Ifølge statsviteren Espen Thorud
presenterte verken SV eller AKP/RV noensinne noe
prinsipielt begrunnet forslag til en annerledes
innvandringspolitikk i begynnelsen av 1970-årene.
Innvandring var også for disse partiene en ganske
perifer sak, som ble «utkrystallisert som et slags
biprodukt av andre debatter, først i forbindelse med
EF-medlemskap, deretter oljepolitikk». Disse partiene
forklarte aldri hva slags regulering og kontroll som
kunne forsvares ut fra et sosialistisk idégrunnlag.
Begge partier slapp å ta konsekvensene av sine
overordnede analyser.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet (AP) som hadde vært ansvarlig for
innvandringsstoppens gjennomføring, etterlater ingen
formelle spor om at innvandringsspørsmål hadde vært
behandlet i organisasjonen, før det nevnes i
arbeidsprogrammet for perioden 1978-81. Mye tyder på at
Arbeiderpartiet (AP) hadde latt LO legge premissene for
regjeringens innvandringspolitikk, og hadde som parti
engasjert seg minimalt i innvandringsspørsmål. Men i
1978 finnes et avsnitt med overskriften «Trygghet for
innvandrere» i partiets arbeidsprogram. Det ble her
slått fast at utenlandske arbeidstakere og deres
familier hadde gitt et verdifullt tilskudd til arbeids-
og samfunnsliv. Offentlige tiltak burde trappes opp for
å lette tilpasningen og bedre inn- vandrernes kår, og
man skulle arbeide for en bedre forståelse for andre
folkegruppers kultur og egenart. Partiet ville at en
framtidig regulering av innvandring til Norge ikke
skulle bygge på kortsiktige eller skiftende vurderinger
av behovet for arbeidskraft. «De som ønsker å komme til
Norge må være sikret tilfredsstillende kår» ifølge
arbeidsprogrammet. I 1983, da (ikke-nordiske)
innvandrere for første gang hadde stemmerett i et
lokalvalg, opprettet AP et eget innvandrerutvalg i
hovedstaden, og enkelte innvandrere stilte til valg på
Arbeiderpartiets lister. Partiet stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet. Jfr.
uttalelser i Holmgang 10.09.03
Benjamins Minnefond
Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, besluttet å
opprette et minnefond for å kanalisere engasjementet
etter hennes sønns bortgang. Fondet skal gi økonomisk
støtte til arbeid mot rasisme over hele Norge.
Stiftelsen "Benjamins Minnefond" er en selveiende
institusjon opprettet ved gaver og innsamlede midler
etter Benjamin Hermansens død på Holmlia i Oslo 26.
januar 2001. Stiftelsens mål er å fremme forebyggende
antirasistisk arbeid. Barne- og ungdomsarbeid
prioriteres.
Antirasistisk Senter er forretningsfører for
stiftelsen uten godtgjørelse og står for all
administrasjon av fondet.
Bergen Antirasistiske Front
Tildelt kr. 5.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den
21. mai 2002.
Biskoper for innvandring
Alle landets biskoper undertegnet i august 2004 et brev
til statsministeren der de beklager at regjeringen ikke
vil doble antall kvoteflyktninger i 2004. Biskopene ble
anført av biskop Odd Bondevik som 17. august 2004 gikk
ut i NRK Dagsrevyen og beklaget at regjeringen ikke økte
antall kvoteflyktninger fra 750 til 1500 allerede i
2004. Amnesty International og Flyktningerådet har tatt
initiativet til det oppropet som samtlige av landets
biskoper skrev under på. De ber Regjeringen snu og doble
antall kvoteflyktninger allerede i 2004 slik FNs
høykommissær for flyktninger har bedt om. Regjeringens
opprinnelige nei til høykommissæren ble karakterisert
som ”smålig og pinlig” av SV-leder Kristin Halvorsen.
Bystyret i Trondheim
Bystyret i Trondheim vedtok 30. september 2004 å trosse
Regjeringens asylpolitikk. Avviste asylsøkere ville få
økonomisk hjelp inntil de ble sendt ut av landet. Etter
vedtaket behøvde ingen asylsøkere som ble kastet ut av
Heimdal statlige mottak på Sandmoen å gå på gaten og
sulte. Bystyrets vedtak innebar at avviste asylsøkere
skulle sikres tak over hodet, mat og klær. Regningen
blir sendt til staten.
Central
Jamaat-E Ahl-E Sunnat
Central Jamaat-E Ahl-E Sunnat er Norges største
muslimske menighet. Styreleder i 2004 er Hafiz Tanver
Hussain. Det hele begynte med et enkelt bønnerom i Oslo
sentrum i 1976. Siden har menigheten vokst fra noen
hundre medlemmer til 7 000 medlemmer.. De siste årene
har menigheten holdt til i gamle lagerlokaler på
Grønland i Oslo. I 1995 kjøpte menigheten
parkeringsplassen rett ved siden av dagens (2004)
moskébygning. Den 25. juni 2004 satte menigheten i gang
byggingen av en ny moské på Grønland i Oslo – den
største i Skandinavia med plass til 2500 personer når
den blir ferdig høsten 2005. For dette hadde menigheten
invitert sin åndelige leder Riaz Hussain Shah fra
Pakistan. Den nye moskeen skal bygges på
parkeringsplassen, samt en liten bit av dagens
moskébygning som snart skal rives. Moskeen vil ha fire
etasjer, og vil fremstå som en moderne moskébygning med
en minaret og en glasskuppel. I tillegg vil den ha eget
vaskerom for vask av de avdøde etter muslimske skikker.
Hele prosjektet er priset til 93 millioner kroner, og
skal finansieres ved hjelp av lån og bidrag fra
medlemmer. Medlemmene i moskeen er kjent for sine
økonomiske bidrag og klarte å samle sammen 10 millioner
kroner på under to år da daværende imam Allma Mushtaq
Ahmed Chishti satte i gang en innsamlingsaksjon for å
kjøpe dagens moskébygning på 1980-tallet.
CERD-komiteen
FNs
CERD-komite, som følger opp medlemslandene arbeid mot
rasediskriminering, uttrykte bekymring over FrPs
fremvekst under sin sesjon høsten 1997. Komiteen mente
at det faktum at et politisk parti fremmer rasistisk
diskriminering var en kilde til alvorlig bekymring.
Dette ble tatt lite nådig opp av partiet som ikke kunne
fatte hvor FN kunne ha dette fra. Simonsen, Hedstrøm og
Gundersen sendte brev til UD og forlangte forklaring på
dette. Hedstrøm mente at FNs konklusjoner var
uforståelige, og mente at de måtte bygge på
informasjoner som var usanne eller uriktige. "Vi vet at
det var en del frivillige organisasjoner til stede som
kan, jeg understreker kan, ha kontaktet komiteen på eget
initiativ".
Child Life Norway
Child Life Norway er en stiftelse i
Kristiansand som jobber for integreringsarbeid gjennom
ulike prosjekter og tiltak rettet mot barn og unge. De
søkte om midler for å sette opp teaterforestillingen
"Det var ikke meg" og ble tildelt kr. 10.000
fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003 til
teateroppsetningen.
Cosmopolite Scene
Stiftelsen Cosmopolite Scene og Norges Musikkhøyskole i
samarbeid med musikeren Abuwa Edema er initiativtakere
til konserter og seminar i Oslo i oktober 2004 for
musikere fra Norden med minoritetsbakgrunn
Criminal Mafia Sisters
Criminal Mafia Sisters (CMS), også kalt Mafia Sisters,
Macho Girls og City Girls var jentegjenger med medlemmer
fra ca. 12 år og oppover. CMS hadde sitt utspring på
Kampen i Oslo, og i desember 1998 hadde de 25 - 30
medlemmer fra hele Oslo. Nesten alle medlemmene av CMS
var moteriktige og velkledde, og hadde utenlandsk
opphav. "Respekt" (Izzat) var stikkordet og de drev med
overfall, grove ran med bl.a. kniv, slagsmål og trusler,
og hadde kontakt med kriminelle guttegjenger som Tøyen
Svarte Gangstere (TSG). For opptak kunne CMS kreve at
aspiranten måtte banke opp en fiende av gjengen, og
risse inn bokstavene CMS på håndbaken sin med kniv.
Jentegjengene var vanskelige å avhøre, og beskyttet
hverandre både innen gjengen og mellom gjengene.
Den frie vietnamesiske vennskapsforeningen
«Den frie vietnamesiske vennskapsforeningen» startet
arbeidet i perioden 1978-1980. Denne organisasjonen, med
avleggere mange steder i Norge hadde som målsetting
blant annet å ivareta de vietnamesiske interesser
overfor myndighetene lokalt, fremme forståelse og
gjensidig solidaritet mellom vietnamesiske flyktninger
innbyrdes, bevare og utvikle vietnamesiske tradisjoner
samt å fremme forståelse mellom vietnamesere og
nordmenn. Enkelte steder fungerte foreningen som et
nettverk, særlig for nyankomne, men mange steder ble det
rapportert at aktiviteten var laber, og at motivasjonen
til å delta avtok etter hvert som man fant seg bedre til
rette.
Den Internasjonale Flyktningorganisasjonen
Ved
medlemskap i Den Internasjonale Flyktningorganisasjonen
(IRO) hadde Norge etter krigen forpliktet seg til ikke å
sende hjem flyktninger og ”displaced persons” mot deres
vilje.
Den islamske informasjonsforeningen
I
tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet
flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner
blant muslimene, som rekrutterte på tvers av
moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning,
konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner
var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske
informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom
(NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye
organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og
ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har
vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske
miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet.
Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble
Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
Den Norske Turistforening
Den
Norske Turistforening sammen med Oslo Sportsklubb,
arrangerte i september 2004 etniske skogsdager ved
Sognsvann. 500 norsk-pakistanere inntok Nordmarka med
hijab og flagrende skjerf. ”Å få med førstegenerasjons
innvandrere på tur i skogen, er ikke så lett. Målet er
at familier skal lære den norske turtradisjonen og dra
på turer på egen hånd” mente Farooq Abdul i Oslo
Sportsklubb. Bak arrangementet står også Oslo og Omland
Friluftsråd og Friluftsetaten
Den romersk-katolske kirke
Den
romersk-katolske kirke, som har en lang historie i
Norge, og som ligger rett under islam i antall
medlemmer, har skiftet karakter gjennom den nye
innvandringen. Enkelte menigheter hadde på slutten av
1990-tallet godt over 100 nasjonaliteter representert,
og det ble flere steder tilbudt sjelesorg på
forskjellige språk: filippinsk, kroatisk, polsk, spansk,
tamil, vietnamesisk og portugisisk.
Det europeiske fatwa-rådet
Lederen av det europeiske fatwa-rådet er kuwaiteren
Yuiuf al-Qaradawi. Han er blant de muslimer som lyttes
til også her i landet Han har flere ganger vært i Norge,
men viktigere er nok at hans stemme jevnlig høres på
TV-kanalen al-Jazeera. Der gir han råd om både
kjønnsroller, påkledning og samliv
Det Islamske Forbundet
Basim Ghozlan, forstanderen i Det Islamske Forbundet,
hevder i Aftenposten 29. september 2004 at
selvmordsbombing er tillatt i islam. Forbundet,
som i hovedsak består av arabere, leide nye lokaler på
3000 kvadratmeter i Calmeyers gate i Oslo og holdt på å
ominnrede dem til moské i 2005.
Det muslimske brorskapet
Moderat gruppering innen Islam.
Det verdensomspennende kalifatet
I
flere år har de islamistiske terrorgruppene vært
virksomme på det europeiske kontinent. Deres mål har
vært å iverksette storstilte terrorhandlinger på
europeisk jord. De fleste gruppene er inspirert av
al-Qaida, og en del av dem har hatt tette kontakter med
Osama bin Laden og hans nettverk. De har ingen mentale
sperrer mot å begå massemord. De er knyttet tett sammen
i nettverk over det meste av Europa. De ser seg som
spydspissen i kampen for å opprette en islamsk stat over
hele verden; det verdensomspennende kalifatet.
Europarådets kommisjon mot intoleranse og rasisme
Ferske rapporter i 2004 fra ”Human Rights First” og
”Europarådets kommisjon mot intoleranse og rasisme”
(ECRI) viste at både den «gamle» og den «nye»
antisemittisme sprer på en urovekkende måte. I Europa er
antisemittismen på fremmarsj og den opptrer både som
klassisk ”gammelt” jødehat og som såkalte «ny»
antisemittisme som i dag følges opp av høyreekstremister
og nynazister i mange land. Den «nye» antisemittisme
omfatter jødefiendtlige holdninger på venstresiden og
islamittiske angrep på jøder og jødiske institusjoner
som synagoger, skoler, barnehaver og sykehus.
Fellesforbundet
I en artikkel i
media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å
organisere papirløse innvandrere som oppholder seg
ulovlig her i landet uttaler Skattkjær i
Fellesforbundet: ”Vårt utgangspunkt er at hvis papirløse
ønsker å bli organisert, vil vi organisere dem. Når vi
fagorganiserer spør vi ikke om tro eller politisk
ståsted, vi avkrever heller ikke dokumentasjon på lovlig
opphold. Vi vil bistå så godt vi kan i hver enkelt
situasjon. Samtidig kan vi ikke sette oss utover norsk
lov”. På spørsmål o de vil melde dem til politiet svarer
han: ”Det ligger ikke i vår natur at vi skal legge stein
til byrde for mennesker som blir utnyttet gjennom sosial
dumping. Skytset må rettes mot dem som utnytter, ikke
mot dem som ligger nede og blir utnyttet. Dette er et
viktig politisk, etisk og moralsk spørsmål. Spørsmålet
er hvor lenge mennesker skal gå her uten å være
virksomme og uten å være del av arbeidslivet og det
sosiale fellesskap. I et humanistisk samfunn har vi et
ansvar, det kan vi aldri komme fra”.
Fengselsskolen
Norske myndigheter har lenge jobbet for å rekruttere
personer fra innvandrermiljøene til kriminalomsorgen.
Men dette har også skapt problemer. De siste årene er
stadig flere utenlandske statsborgere blitt dømt til
lange fengselsstraffer i Norge. Det gjelder blant annet
kosovoalbanere og kriminelle fra de tidligere
sovjetstatene. Mange er tilknyttet mafialignende
grupper. Nå er det frykt for at de skal lokke eller
tvinge fengselstjenestemenn til å jobbe for seg. Trusler
mot en betjents familie i utlandet kan være et
virkemiddel. Myndighetene frykter derfor et samarbeid
mellom ansatte og kriminelle i norske fengsler. Nå er
ønsket å skjerpe granskingen av innvandrere som søker
opptak ved Fengselsskolen og frykt for utro tjenere er
årsaken til at Kriminalomsorgen vil sjekke bakgrunnen
til nye medarbeidere bedre enn før. Personer fra
Øst-Europa er blant de som må finne seg i å bli gransket
ekstra nøye. Det er et økende behov for
sikkerhetsklarering av søkere fra land der internasjonal
organisert kriminalitet har sitt utspring, mener
direktør Harald Føsker ved Kriminalomsorgens
utdanningssenter. Han mener det er åpenbare muligheter
for at kriminelle er interessert i å ha
fengselstjenestemenn på lønningslisten. Det vil hjelpe
dem til å videreformidle informasjon og ordrer, og til å
forberede ny kriminalitet. For mange innsatte vil det
være en fordel å ha en slik kanal ut av fengselet. For
en tid tilbake ble det oppdaget at en person ikke
snakket sant da han søkte elevplass. Han fortalte at han
hadde vært politisk forfulgt i sitt krigsherjede,
opprinnelige hjemland.
14. augustkomiteen
Høyrepolitikeren Aamir Sheikh og 14. augustkomiteen
feiere Pakistans nasjonaldag i Konserthuset. Fikk 15 000
av Oslo kommune til feiringen i 2004.
Flyktningerådet
Stiller seg
positiv til ytterliggere innvandring til landet.
Jfr. artikkel i VG 1. november 2003
Flyktningerådet og
Amnesty International tok i august 2004 initiativ til et
opprop som m.a inneholdt følgende: ”– Det er uverdig at
Norge avviser FNs bønn om å øke tallet på
kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det norske
bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus, Egil
«Drillo» Olsen, Sven Mollekleiv, Einar Førde, Erik Bye,
Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.
FOKUS-barnehage.
FOKUS-barnehager er barnehager som deltar i et statlig
prosjekt i regi av Nasjonalt Senter For Flerkulturell
Opplæring (NAFO). FOKUS-barnehager har forpliktelser som
for eksempel å synliggjøre det flerkulturelle miljøet i
barnehagen. Meningen er også at foreldrene skal
involveres i prosjektet. - I hele Follo er det bare to
FOKUS-barnehager. Vi får masse opplæring og materiell
fra NAFO, opplyser Inga Petrick, leder ved Randem
Barnehage i Vestby.
Fredsforskningsinstituttet
Fredsforskningsinstituttet (PRIO) bestod av et
venstreradikalt forskningsmiljø som engasjerte seg
sterkt for innvandrerne i 1975 og utover.
Fremmedarbeiderforeningen
Fremmedarbeiderforeningen (FAF) ble etablert i november
1971 som paraplyorganisasjon over alle nasjonale
foreninger for fremmedarbeidere – visstnok den eneste i
Europa.
Gatas Parlament
I
tillegg til organisasjoner som livnærte seg av
oppmerksomhet, kom f.eks. de norskspråklige "Rapperne"
(som sier en vanligvis grisete og usedelig "sang") i hip
hop-gruppa "Gatas Parlament" m.fl. Ved hjelp av
kjempehøytalere drevet av brølende, miljøfordervende,
eksosspyende bensinaggregater, inngikk disse rapperne en
støyende allianse med miljøvernaktivistene og
"antirasistene". For øvrig fikk "Gatas Parlament" sin
første spillejobb på den kommunistiske avisen "Klassekampen"s
25 års jubileum. For å svekke nasjonalfølelsen ble
nasjonalflagget - i strid med loven - brukt som
dekorasjon bla. i ansikter. De norske politikerne klarte
ikke å stå på egne ben - verken moralsk, etisk eller med
den rettferdighetsans som er avgjørende for nordmenn.
Grønland flerkulturelle eldresenter
Eldresenter for pakistanske innvandrere.
Grønlandsmafiaen – Ingen vei ut
Young Immigrant TV deltok i Nordisk Ungdomsfilmfestival
i Tromsø i 2004 med filmen «Grønlandsmafiaen – Ingen vei
ut» som var prisnominert. Kortfilmen handler om
Eika-krigen mellom den marokkanske og somaliske gjengen.
Filmen er fiction, men ungdommene visste hva de laget
film om.
Human Concern Group
Muslimer i Norge aksjonerte i 2004 for en strengere
håndhevelse av blasfemiparagrafen i straffeloven. Den 5.
oktober kunne de overrekke 10 000 underskrifter til
Stortingets justiskomité. Bak innsamlingsaksjonen stod
den nystiftede organisasjonen ”Human Concern Group”,
ledet av Ashfaq Sadiq.
Human-Etisk Forbund
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Jfr. Aftenposten 09.12.03
Høirekvinners klubb.
I
1933 holdt Jon Alfred Mjøen foredrag med tittelen «Vern
landegrensen mot fremmede forbrytere. Sterilisasjon og
sikring av våre hjemlige morone». Blant tiltakene som
skulle sikre at det norske folk og den hvite rase ikke
gikk under, var «biologisk kontroll med innvandringen».
Foredraget ble holdt på bestilling i Høirekvinners
klubb.
Idegruppen Nord/Sør
Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. innlegg i Aftenposten 17. november 2003
Innvandrernes Landsorganisasjon
Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) i Norge er en
sammenslutning av innvandrernes paraplyorganisasjoner
som arbeider for reell likestilling mellom innvandrere
og nordmenn, uavhengig av kjønn, rase, religion eller
politisk overbevisning. Den har til formål å delta
aktivt for å påvirke norske myndigheter i spørsmål som
angår innvandrernes og flyktningenes situasjon. INLO
ønsker å bygge opp et nettverk av
innvandrerorganisasjoner over hele landet og utveksle
organisatoriske og strategiske erfaringer sammen med
tilsluttede organisasjoner.
Innvandrerorganisasjoner
I
tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet
flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner
blant muslimene, som rekrutterte på tvers av
moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning,
konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner
var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske
informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom
(NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye
organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og
ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har
vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske
miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet.
Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble
Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
I
1999 fikk ni landsdekkende organisasjoner som arbeidet
med flyktning- og innvandrerspørsmål økonomisk støtte av
Kommunal- og regionaldepartementet, i alt nesten ni
millioner kroner. De fem største var etter hvert blitt
en del av norsk offentlighet; Antirasistisk Senter,
Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Selvhjelp for
innvandrere og flyktninger (SEIF), Organisasjonen mot
Offentlig Diskriminering (OMOD) og MiRA Ressurssenter
for innvandrerkvinner. Det ble imidlertid ikke stilt så
strenge krav til hva man mente med «landsdekkende» i
denne sammenheng, og det var heller ikke snakk om
medlemsorganisasjoner. Norske myndigheter bidro med
sentrale støtteordninger i forhold til
innvandrerorganisasjonene.
Innvandrersekretariatet
Opprettet i 1975 under Kommunal- og
arbeidsdepartementet. Dette var trolig det viktigste
organet i forvaltningen. Sekretariatet spilte sentrale
roller for i gangsetting, koordinering og oppfølging av
tiltak. Sekretariatet ga også ut bladet «Innvandrer-
informasjon».
Innvandringsgruppa på Juss-Buss
Ane
Nore og Tine Larsen i ”Innvandringsgruppa på Juss-Buss”
er i Aftenposten 19. september 2004, skremt av at norske
professorer avslører udemokratiske holdninger når det
kommer til multikulturelle samfunn: Berthold Gnünfeld og
Thomas Hylland-Eriksen mener i Aftenposten 10. september
at innvandrere skal påtvinges norsk språk, norske
holdninger og norske verdier. Deres syn minner lite om
et fritt og demokratisk samfunn, hvor verdier som
ytringsfrihet og religionsfrihet er sentrale og hvor det
flerkulturelle anses som en styrke. Da FN la frem sin
rapport om norske levekår påpeker de at en styrking av
det flerkulturelle landskap i Norge er viktig. Vi
trenger mangfold, ikke ensretting.
Innvandringsindustrien
Innvandrerindustrien var Norges raskest økende
næringsvei, og oppnådde et formidabelt omfang når man
regnet med alle de direkte virkningene og bivirkningene
som skyldtes innvandringen til Norge. De som arbeidet
med og levde av innvandrerne presset på for flere
tiltak. De utviklet og profitterte på fremveksten av en
etter hvert formidabel asyl-, flyktning- og
innvandrerindustri - alt betalt av det offentlige med
mange milliarder kroner per år. Myndighetene og noen
politiske partier tilskyndet dette, bl.a. for å holde
sysselsettingen oppe. Innvandrerindustrien lærte
asylsøkere, flyktninger og andre innvandrere opp til
hjelpeløshet, fremfor selvhjulpenhet, slik at
innvandrerindustrien kunne fortsette å leve av dem.
Kostnadene var til offentlige kontorer som
Utlendingsdirektoratet, til svermen av advokater, dels
bakgårdsadvokater som slo seg opp og etablerte
advokatfirmaer med flere ansatte på statens bekostning
for såkalte asylsøkere og for rettspleien i asyl- og
flyktningsaker og med uavlatelige overklaginger over
norske rettsavgjørelser. Videre var det kostnader til
politi, asylmottak- og oppholdsutgifter, økte helse- og
sosialkostnader og forsterket sykehusmangel på grunn av
flyktninger som førte med seg fremmede sykdommer,
tuberkulosen - som tidligere var utryddet i Norge – men
kom tilbake igjen med asiatiske innvandrere, bosnierne
dro med seg antibiotika-resistente bakterier, etc.,
sterkt økte fengselskostnader på grunn av utenlandske
fanger med voldskultur, returneringskostnader til
hjemlandet av utviste med politifølge, hæren av
innvandrere som det offentlige engasjerte som
uautoriserte tolker på utallige språk, hjelpearbeidere
og aktivitører av ungdom og voksne innvandrere, o.s.v.
Det var innvandringsbølger i 1993 og i 1998. I 1998 var
det et 40-talls ulike aktører som drev asylmottak på
kontrakt for Utlendingsdirektoratet (UDI). De øvrige
aktørene klaget på at firmaet Flyktningebistand AS
brukte kaserner og hoteller med nøktern standard og et
minimum av bemanning, og derfor lå 25 -30 % under
konkurrentene i pris. I gjennomsnitt kostet en
asylsøkerplass kr. 100.000 per år, og i 1998 brukte UDI
5 milliard kroner bare på drift av asylmottak.
Offentlige funksjonærer måtte få spesialopplæring for å
kunne møte innvandrere og de måtte bruke mye lengre
saksbehandlingstid på en innvandrer enn en norsk. Mange
av innvandrerne var vant med korrupsjon, og at man kunne
forhandle med offentlige funksjonærer tross regelverk.
Og skattebetalerne måtte igjen betale for innvandrernes
kulturavvik.
Organisasjoner som livnærte seg av oppmerksomhet, hev
seg på den kommersielle og for dem profitable
innvandrerindustrien og ble dennes lakeier.
Organisasjonene måtte også skaffe seg en ekstern fiende
for å vise sin berettigelse. De kommunistinfiltrerte
organisasjonene SOS Rasisme (som gjentatte ganger
trikset med regnskapet sitt), de kommunistiske
internasjonale sosialister og de såkalte Blitzere øvet
fysisk vold, til dels grov og uprovosert vold, og gjorde
vondt verre for innvandrerne som helhet. Alle de tre
nevnte organisasjonene var også infiltrert av både
norske og utenlandske anarkister og terrorister.
Både de organiserte og uorganiserte pøblene og
voldsmennene og voldskvinnene var ihuga anarkister,
terrorister eller i beste fall naive kommunister. De
legitimerte sitt voldsbruk med det vikarierende motivet
og PR-trikset å kalle seg antirasister og bekjempere av
nynazister og nasjonalister: De betegnet stort sett alle
som hadde noen motforestillinger mot innvandring, som
nynazister, fascister, nasjonalister og
nasjonalegoister, herunder norske patrioter og
krigsveteraner. De brukte Gobbels-metoden med å hamre
løs med påstandene sine - og ureflekterte personer
trodde på dem.
Internasjonal helse og sosialgruppe
Internasjonal helse og sosialgruppe (IHSG) har
flerkulturell kompetanse på flere områder og er at
rådgivningsorgan for etniske minoriteter. Hovedmålet er
å møte samfunnsutviklingen ved å skape tillit og
trygghet for målgruppen. Fahim Naeem er styreleder og
Rani Butt er styremedlem i 2004.
Internasjonalt Hus
Stiftelsen
Internasjonalt Hus i Stavanger har startet en
fotballgruppe med formål å lage en felles arena der
mennesker med ulik kulturell og etnisk bakgrunn kan
møtes. Særlig ønsker de å inkludere unge enslige
minoriteter gjennom fotballgruppa. Tildelt kr. 10.000
fra Benjamins Minnefond, Oslo 26. mai 2003. Midlene er
gitt for at fotballgruppa kan delta på kamper og for
innkjøp av noe utstyr.
Internasjonalt Kultursenter og Museum
Internasjonalt Kultursenter og Museum (IKM) arrangerte
utstillingen ”Jeg er her! – innvandringshistorie fra
1945 til i dag”.
Internasjonalt Senter
Internasjonal senter i Bodø startet ukentlig musikkcafé.
Senteret driver holdningsskapende, antirasistisk arbeid
og vil overføre dette til en felles arena hvor mennesker
med ulik bakgrunn og fra ulike miljøer kan møtes.
Tildelt kr. 19.500,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den
26. mai 2003 til musikkcaféen.
Islamic Cultural Centre
”Qazi Hussain Ahmed har kommet til Norge i fredens
drakt. Vi er stolte over at hans føtter har landet på
norsk jord. Han er fredens ambassadør”. Slik
introduserte leder av Islamic Cultural Centre, Waqas
Waheed, den celebre gjesten. Forsamlingen reiste seg
spontant og hyllet mannen som er nektet innreise i
Nederland og Belgia.
Islamic Movement
Imamen i Islamic Movement i Oslo, Ibrahim K. Saydy slo
fast at muslimer i Norge skulle rette seg etter norsk
lov, og hentet støtte i Koranen for dette: «Det står i
Koranen at når vi lever i samfunn som er forskjellig fra
vårt eget, så må vi respektere lovene i det landet vi
bor i». Jfr. Muslimsk lov mot norsk lov
Islamsk Kvinnegruppe Norge
I
tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet
flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner
blant muslimene, som rekrutterte på tvers av
moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning,
konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner
var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske
informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom
(NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye
organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og
ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har
vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske
miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet.
Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble
Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
Islamsk Kvinnesenter Norge
Islamsk Kvinnesenter Norge (IKN) laget i 1998 en
handlingsplan mot tvangsekteskap.
Islamsk Råd Norge
Islamsk Råd Norge (IRN) ble stiftet i 1993 som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
I 1999 var 19 moskeer og en forening medlem av Islamsk
Råd, med til sammen over 20 000 medlemmer. IRN har helt
fra starten av hatt kvinnelige medlemmer. Både den
arabiske Rabita-moskeen og det pakistanske Islamic
Cultural Centre er representert av kvinner. Legfolk er
ellers i flertall i organisasjonen. Rådet ble etablert
på initiativ fra Mellomkirkelig Råd og arbeider blant
annet med å bedre kontakten mellom sine medlemmer og
norske myndigheter. Rådet har særlig vært opptatt av
integrering av barn og unge.
Jamaat-e-Islami
Fra
16. til 23. juni i 2004 var seks av de mektigste
religiøse lederne fra Pakistan gjester hos den norske
regjering. Blant dem var Abdul Malik, en av topplederne
i det islamistiske partiet Jamaat-e-Islami. Ingen
protesterte mot besøket. At Taliban skal ha stengt
pikeskolene i Afghanistan, er ikke sant, sa en av
gjestene, Fazal-ur-Rahim, i 1998. I oktober 2001 sa
Rahim at han nettopp hadde møtt Talibanlederen mullah
Omar. Fazal-ur-Rahim var ranket som nummer to i den
prestisjetunge delegasjonen, som bl.a. møtte Kjell Magne
Bondevik og biskop Gunnar Stålsett. Leder av
delegasjonen var Muhammad Haneef Jalandhary. Han har
tidligere etterlyst vestlige lands anerkjennelse av
Taliban, og forsvart den harde linjen Taliban førte
overfor hjelpeorganisasjoner i Afghanistan. Begge
lederne tilhører den retningen innen sunni-islam som
heter deobandi, samme retning som Taliban og Osama bin
Laden tilhører. Av de seks som kom sommeren 2004 var tre
deobandi. Nummer fem på listen var Maulana Abdul Malik.
Han var invitert som representant for det islamistiske
partiet Jamaat-e-islami. Malik er tredje nestleder i
partiet.
Juss-Buss
Venstreradikalt miljø som engasjerte seg sterkt for
innvandrerne i 1975 og utover
Kine Sperre Horsbøl og Tine Larsen går i Aftenposten 5.
august 2004 på vegne av Juss-Buss inn for at såkalte
ureturnerbare asylsøkere mer eller mindre automatisk
skal få bli i landet.
Kirkens Nødhjelp
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt,
gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og
Norges Kristne Råd i en uttalelse som kritiserte nye
publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og
flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke
tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd
og Mellomkirkelig råd.
I en
felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati
med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn
av tegningene.
«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og
funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener
det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som
blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt
når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre
organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er
en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte
ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene
påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom
for motytringer. «Som representanter for den religiøse
majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si
fra hva vi mener om krenking av annerledestroende.
Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener
religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til
kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at
karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken
god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i
uttalelsen.
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter
Kontaktutvalget mellom innvandrere og norske myndigheter
(KIM) ble opprettet i 1984. Utvalget skulle både være et
kontaktforum mellom innvandrermiljøene og myndighetene
og et rådgivende organ i forhold til det offentlige
system. Medlemmene besto av innvandrerrepresentanter,
foreslått av forskjellige innvandrerorganisasjoner fra
hele landet, og representanter for berørte myndigheter.
I 1987 ble det også besluttet at de politiske partiene
på Stortinget skulle være representert. KIM har fungert
helt fram til i dag (2000) og har ifølge
Innvandringsavdelingen i KRD (1998) ført til en fruktbar
dialog blant annet fordi utvalget har levert godt
dokumenterte og gjennomarbeidede innspill til
myndighetene.
Kriminelle gjenger
De
viktigste kriminelle innvandrergjengene i Oslo var:
Young Guns som
på slutten av 1980-tallet talte mer enn 400 ungdommer,
nesten utelukkende innvandrere og de fleste av Punjabisk
herkomst.
Killers var en
utbrytergruppe fra Young Guns, som ble etablert kort tid
før Romsåsdrapet i 1988. Killers rivaliserte med Young
Guns, men Killers ble senere oppløst.
A-gjengen var
den hardeste voldsgjengen i Oslo på slutten av
1990-tallet og stod for mye av den groveste volden i
Oslo.
B-gjengen
bestod av ca. 30 meget voldelige personer av Punjabisk
herkomst med alder fra 18 til 30 år. Nesten alle var i
slekt med hverandre og mange var brødre.
Mafia Brothers
hadde få medlemmer og var unge gutter av Punjabisk
herkomst som hadde brutt ut av B-gjengen. De rante
vesentlig barn og var lommetyver.
Tøyens Svarte Gangstere
var en del unge gutter av
punjabisk herkomst som ikke fikk være med i Mafia
Brothers. Gjengens initialer TSG ble tagget flere steder
i Oslo.
Miladgjengen
bestod av kriminelle iranere. De var en maktfaktor i
Storgaten i Oslo, mens utestedet Hit House fremdeles
eksisterte. Miladgjengen ble beseiret av B-gjengen.
Somaliere var
samlet i en gjeng i Storgata i Oslo, mens ute stedet Hit
House eksisterte til 1996. Somalierne ble beseiret av
B-gjengen.
Vietnamesere og thailendere
holdt seg stort sett for seg selv, og blandet seg lite
inn i andres saker. Men de samarbeidet en del med
B-gjengen og hadde også nære kontakter med A-gjengen. De
var høyt respektert blant de andre kriminelle for sin
evne til å holde munn og ikke snakke med politiet. De
drev bl.a. med svindel av pengeautomater over hele
Norge.
Outsiders
eksisterte til begynnelsen av 1990-årene. Gjengen bestod
av filippinere, marokkanere, tyrkere og en del av
punjabisk herkomst og noen nordmenn. De drev med
narkotikaomsetning og var stadig i slagsmål med Young
Guns.
Smurferne,
alias Smurfemafiaen, hadde navn etter en tegneserie, og
var en pøbelgjeng av tenåringer. Kjernen bestod av 15
gutter i alderen 14-18 år som ble tiltalt for 80
tilfeller av grove ran, tyverier, dokumentfalsk,
trusler, vold og legemsfornærmelser mot jevnaldrende og
for å ha ulovlige våpen.
Criminal Mafia Sisters
(CMS), også kalt Mafia Sisters, Macho Girls og City
girls var jentegjenger med medlemmer fra ca. 12 år og
oppover. CMS hadde sitt utspring på Kampen i Oslo, og i
desember 1998 hadde de 25 - 30 medlemmer fra hele Oslo.
Kristent Interkulturelt Arbeid
Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA) er en landsdekkende
tverrkulturell organisasjon som har arbeidet i 30 år for
og med innvandrere og asylsøkere i Norge.
Støttes av Den Norske kirke, Frikirken og de største
misjonsorganisasjonene og mottar kommunal og offentlig
støtte. Har landsdekkende styre, men lokalt råd der
støttespillerne er representert. Leder i 2005 er Sigrun
S. Lauvland. Hun brenner for å bygge ned grenser mellom
innvandrere og nordmenn. Gi dem mulighet til å forstå
hverandre bedre og få oppleve gleden ved et
flerkulturelt fellesskap. Tidligere het organisasjonen
”Kristent innvandrerarbeid”, men skiftet navn på grunn
av den odiøse klangen i innvandrer.
La Luna
I Songdalen bor det 5500 innbyggerer. Kommunen har også
et flyktningmottak med 130 beboere i tillegg til bosatte
flyktninger. Negative holdninger mot flyktningene vokser
i omfang. I juleferien 2002 ble det blant annet hengt
opp en plakat i et boområde hvor det bor flere
flyktningfamilier og hvor det sto: ”Barn leker i veien.
Kjør uaktsomt. På forhand takk”. På bakgrunn av dette
ble kvinnegruppa La Luna startet som en motvekt til de
rasistiske ytringene som kommer for dagen, og som et
inkluderende felleskap for alle beboere i bygda. Tildelt
kr. 3.000 fra Benjamins Minnefond, Oslo den 26. mai 2003
til en internasjonal fest.
Leieboerforeningen
Sammen med Kommunal- og regionaldepartementet skal
Leieboerforeningen skal hjelpe innvandrergruppen
somaliere inn i boligmarkedet. 30 prosent av somaliere i
Norge eier sin egen bolig. Siden halvparten av dem er 20
år eller yngre, er en stor del av gruppen i
etableringsfasen. De møter store problemer på
leiemarkedet, og trenger ofte hjelp til å finne seg til
rette i egen bolig. Somaliere er den sjette største
innvandrergruppen i Norge, og det er en ny gruppe.
Somaliere er den lavest utdannede gruppen av innvandrere
i Norge. Det er mange analfabeter blant dem. Somaliere
er et satsingsområde for departementet, som har bevilget
penger til en rekke organisasjoner som jobber mot
innvandrergrupper.
LO
På
slutten av 1990-tallet ble det iverksatt en del tiltak i
norsk arbeidsliv for å bevisst- gjøre arbeidsgivere og
arbeidstakere om verdien av et mer åpent og sammensatt
miljø. Landsorganisasjonen, som hadde blitt kritisert
for passivitet i innvandrerspørsmål, lanserte et
informasjonsopplegg om innvandrere og flyktninger blant
sine medlemmer. Fagbevegelsens tillitsvalgte ble
oppfordret til å engasjere seg for å slå hull på mytene
om «de fremmede». Det hadde vist seg at unge menn fra
arbeiderklassen var blant de mest fiendtlig innstilte
overfor innvandrere. NHO engasjerte seg også for å endre
arbeidsgiveres holdninger til å ansette innvandrere. Det
ble iverksatt fadderordninger i enkelte bedrifter for å
hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet, finansielt
støttet av myndighetene
LO-kongress
Norsk arbeidsliv sysselsetter 100.000 personer med
ikke-vestlig bakgrunn. Ingen av disse var med da LO
arrangerte sin årlige kongress i mai i 2005.
Landsorganisasjonen fik refs for dette i en rapport de
selv hadde bestilt. «Hvis sammensetningen av de 315
deltakerne på kongressen skulle reflektere den etniske
sammensetningen i norsk arbeidsliv, ville det vært 14
delegater med ikke-vestlig bakgrunn. Bildet er noe mer
sammensatt hvis man ser på deltakelsen i forbundets
landsmøter, men det er ingen tvil om at etniske
minoriteter er dårlig representert i fagbevegelsens
organer» slo FAFO-rapporten fast. Så dårlig representert
var minoritetene, at LO ble slått av Stortingets
hardeste innvandringsmotstandere – Fremskrittspartiet.
Frp hadde flere delegater med ikke-vestlig bakgrunn på
sitt landsmøte våren 2005. I tillegg er innvandrere
aktive i Frp både som tillitsvalgte og ansatte, og fem
av tjue på partikontoret har innvandrerbakgrunn. ”Det er
mange store og fine ord om innvandreres rolle. Men i
praktisk politikk viser det seg å bli vanskelig, både i
regjeringen og i LO”, sa generalsekretær i Frp Geir Mo.
LO-leder Gerd-Liv Valla hadde selv kritisert Jens
Stoltenberg for skjev kjønnsfordeling i regjeringen.
Mellomkirkelig Råd
Innad i de kristelige miljøene var det ulike
oppfatninger av bønnerop. Gunnar Prestegård ble en
talsmann for de som sterkest gikk mot: Prestegård
uttalte til Aftenposten at muslimske bønnerop forstyrret
kristne tradisjoner. «Gud har kun én ambassadør, det er
Jesus. Han har en unik posisjon, og Muhammed rekker ikke
opp til anklene på ham. Derfor bryter det med vårt
kristne grunnlag når man kaller til bønn og roper at
’Allah er den største’ og at ’Ingen er tilbedelsesverdig
unntatt Allah.’ Det er usant,» mente Prestegård.
Mellomkirkelig Råd ville på den andre siden tillate
ropene, og så ingen trussel i mangfoldet.
Menighetsrådene
Etter Loven av 1920 er det Menighetsrådet ved dets
formann, og ikke prestene, som er moralsk, etisk,
trosmessige, juridisk og økonomisk ansvarlig når noen
rettsstridig blir gitt ly og opphold i kirkene under
deres egen lovstridige betegnelse ”kirkeasyl”, en
egenoppfunnet betegnelse som de impliserte
menighetsrådene og Bispemøtet høsten 1993 verken evnet å
definere eller å stå ansvarlig for. De muslimske,
mosaiske eller sikenes gudehus (moskeer, synagoger,
templer og lignende) i Norge holder seg til og
respekterer norsk lov, norsk rettsvesen, norske
folkevalgte og ikke minst det norske folk, og gir ingen
person – uansett religiøs tro – noen slik ly eller
opphold på sin grunn. De aksepterer ikke noen lovstridig
adferd, eller virksomhet som på noen måte kan bli tolket
av noen som lovstridig, i sine gudshus.
Mental Helse
Foreningen Mental Helse i Akershus startet i august 2004
opp et eget lokallag for innvandrere. Hver tredje
innvandrer sliter med psykiske problemer. I oktober 2004
ble landets aller første innvandrerlag i Mental Helse
startet med Lillestrøm som base.
Laget skal bidra til at blant annet flyktninger med
psykiske problemer får den hjelpen de trenger. Mental
helse i Akershus mener det er et stort behov for den nye
foreningen og sier at trikkedrapet i Oslo samme år
illustrerer dette.
Migrapolis
Det
flerkulturelle TV-programmet «Migrapolis» hadde i løpet
av et års tid (2004) fått en del kritikk via mediene.
Redaktøren av en nye flerkulturelle avisen ”Utrop” var
opptatt av å markere at de skulle lage noe helt annet.
Majoran Vivekananthan sa at «Migrapolis» var
”uinteressant og nesten ubehagelig å se på». Abid Raja
mente at «Migrapolis» var en slags «same-TV», og at
«programmet innimellom er teit». Azneen Khan uttalte at
hun hadde problemer med «Migrapolis» fordi det skaper en
oss-dem-mentalitet og eksotifiserer mennesker med
minoritetsbakgrunn. Mala Naveen oppfordret til at
programmet burde legges ned fordi det er et «uskarpt
kaffeslabberas». Felles for kritikerne var at de var
ressurssterke, unge mennesker ned minoritetsbakgrunn som
selv er aktive i mediene. Prosjektleder i NRK for
”Migrapolis” er Marianne Mikkelsen.
Miladgjengen
Miladgjengen bestod av kriminelle iranere. De var en
maktfaktor i Storgaten i Oslo, mens utestedet Hit House
fremdeles eksisterte. Miladgjengen ble beseiret av
B-gjengen. Somaliere var samlet i en gjeng i Storgata i
Oslo, mens ute stedet Hit House eksisterte til 1996.
Somalierne ble også beseiret av B-gjengen.
Muslimsk Studentsamfunn
I
tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet
flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner
blant muslimene, som rekrutterte på tvers av
moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning,
konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner
var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske
informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom
(NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye
organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og
ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har
vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske
miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet.
Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble
Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
Muslimske organisasjoner
I
1980 var om lag ti prosent av alle muslimer i Norge
medlem i en muslimsk organisasjon. Ti år senere hadde
dette tallet økt til 50 prosent, og i 1998 var hele 70
prosent medlemmer i totalt 59 organisasjoner over hele
landet. I tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet
stiftet flere religiøst funderte foreninger og
organisasjoner blant muslimene, som rekrutterte på tvers
av moské-miljøene, med andre ord på tvers av
trosretning, konfesjon og språk. Eksempler på slike
organisasjoner var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den
islamske informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske
Ungdom (NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye
organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og
ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har
vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske
miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet.
Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble
Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
Muslimske trossamfunn
I
1999 fikk muslimske trossamfunn i alt nesten åtte
millioner kroner i slik statsstøtte. De fleste muslimske
trossamfunnene befant seg i Oslo – alle øst i byen – i
alt 31 samfunn med 36 000 medlemmer. 13 av disse
samfunnene hadde ikke egen moské Systemet med
registrering av medlemmer hadde tradisjonelt vært ukjent
for muslimer, og spesielt blant flyktningene kunne det
være frykt forbundet med å oppgi navn, adresse og
personnummer. Men de muslimske trossamfunnene lærte seg
norske spilleregler, og nøt dermed godt av
tilskuddsordningene. De økonomiske støtteordningene
basert på medlemstall brakte inn et konkurranseelement
mellom de muslimske menighetene. De som vervet flest
medlemmer, fikk mest penger fra det offentlige. I 1999
fikk muslimske trossamfunn i alt nesten åtte millioner
kroner i statsstøtte. Pakistanerne utgjorde den største
nasjonale gruppen blant muslimene i Norge i år 2000,
etterfulgt av bosniere, tyrkere, iranere, marokkanere og
somaliere. Det fantes på slutten av 1990-tallet også om
lag 500 etniske nordmenn som hadde konvertert til islam,
de fleste av dem kvinner som hadde giftet seg med
muslimske innvandrere.
Naturlig Fjerne
Tildelt kr. 10.000,- fra Benjamins Minnefond, Oslo den
21. mai 2002.
NHO
På
slutten av 1990-tallet ble det iverksatt en del tiltak i
norsk arbeidsliv for å bevisst- gjøre arbeidsgivere og
arbeidstakere om verdien av et mer åpent og sammensatt
miljø. Landsorganisasjonen, som hadde blitt kritisert
for passivitet i innvandrerspørsmål, lanserte et
informasjonsopplegg om innvandrere og flyktninger blant
sine medlemmer. Fagbevegelsens tillitsvalgte ble
oppfordret til å engasjere seg for å slå hull på mytene
om «de fremmede». Det hadde vist seg at unge menn fra
arbeiderklassen var blant de mest fiendtlig innstilte
overfor innvandrere. NHO engasjerte seg også for å endre
arbeidsgiveres holdninger til å ansette innvandrere. Det
ble iverksatt fadderordninger i enkelte bedrifter for å
hjelpe innvandrere inn på arbeidsmarkedet, finansielt
støttet av myndighetene.
Nordisk Multietnisk Medie Sammenslutning
Nordsam Norge er Norges portal av ”Nordisk Multietnisk
Medie Sammenslutning.
Norges Fotballforbund
Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det
skulle være lov til å spille med hijab eller annet
hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være
tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi
at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab. Vi
ønsker også å bli tatt alvorlig som en stor
organisasjon, som er inkluderende, sa generalsekretær
Karen Espelund. Jfr. Hijab og idrett.
Norges Friidrettsforbund.
Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det
skulle være lov til å spille med hijab eller annet
hodeplagg, også på landslaget. I friidrett er dette med
lange benklær og hodeplagg helt uproblematisk, fortalte
generalsekretær Kjetil Hildeskor i Norges
Friidrettsforbund. Han fortalte at utøverne står fritt
til å løpe med lange bukser, og han hadde mange
eksempler på kvinnelige utøvere som konkurrerer
heldekket fra topp til tå, også med en hettelignende
hijab på hodet. Jfr. Hijab og idrett.
Norges Håndballforbund
Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det
skulle være lov til å spille med hijab eller annet
hodeplagg, også på landslaget. I Norges Håndballforbund
hadde man foretatt en forandring i reglementet, for å
tilpasse seg en ny situasjon. - Der heter det nå at
hodeplagg ikke er lov, unntatt hijab. Det finnes heller
ingen øvre aldersgrense for hvem som kan bruke dette
hodeplagget i kamp, opplyste Kirsten Birkeland. Jfr.
Hijab og idrett.
Norges Idrettsforbund
Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det
skulle være lov til å spille med hijab eller annet
hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være
tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi
at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab, sa
generalsekretæren. Inge Andersen i Norges idrettsforbund
mente at ingen måtte stenges ute. Kvinner og menn som av
religiøse eller bluferdige grunner ønsker å ha på seg en
bekledning som de føler seg mest komfortable med skal få
lov til det, sa han. Jfr. Hijab og idrett.
Norges Kristne Råd
Flere ble i oktober 2004 skremt over den norske
islam-forstanderen Basim Ghozlans støtte til
selvmordsterrorisme. Frikirkepastor og leder for Norges
Kristne Råd, Løyning mente det var skremmende og helt
forkastelig at en leder i et islamsk forbund hevder noe
sånt. ”Han går utenom allment anerkjente regler for
krig, og legitimerer drap på en helt uakseptabel måte.
Jeg er ganske overrasket over at han offentlig forsvarer
selvmordsaksjoner. Jeg vet at andre muslimske ledere i
Norge står for helt andre holdninger, og jeg vil
oppfordre dem til å stå frem med tydelighet” sa Løyning.
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt,
gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og
Norges Kristne Råd i en uttalelse som kritiserte nye
publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og
flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke
tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd
og Mellomkirkelig råd.
I en
felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati
med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn
av tegningene.
«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og
funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener
det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som
blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt
når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre
organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er
en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte
ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene
påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom
for motytringer. «Som representanter for den religiøse
majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si
fra hva vi mener om krenking av annerledestroende.
Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener
religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til
kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at
karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken
god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i
uttalelsen.
Norges Muslimske Ungdom
I
tillegg til moskeene ble det på 1990- tallet stiftet
flere religiøst funderte foreninger og organisasjoner
blant muslimene, som rekrutterte på tvers av
moské-miljøene, med andre ord på tvers av trosretning,
konfesjon og språk. Eksempler på slike organisasjoner
var Islamsk Kvinnegruppe Norge (IKN), Den islamske
informasjonsforeningen (DIIF), Norges Muslimske Ungdom
(NMU) og Muslimsk Studentsamfunn (MSU). Disse nye
organisasjonene ble ledet av legfolk, og både kvinner og
ungdom var representert i ledelsen. Målsettingen har
vært å fremme enhet og samarbeid mellom muslimske
miljøer, samt fremme integrasjon i det norske samfunnet.
Norsk ble etablert som felles arbeidsspråk. I 1993 ble
Islamsk Råd Norge (IRN) stiftet som en
paraplyorganisasjon over flere muslimske organisasjoner.
Den første utgaven av ”Ung Muslim”, nr. 1/2004, handlet
om hijab - tøystykket som rystet verden. Tidligere i
2004 raste ”hijabdebatten” i Norge og i mange andre
deler av verden. Frankrike behandlet et lovforslag som
blant annet skulle forby muslimske jenter å bære
hodeplagg på skolen. Samtidig fikk Ambreen Pervez
sparken på A-møbler etter at hun begynte å bære det
samme hodeplagget. I kjølvannet av den hete debatten,
lanserte ”Norges Muslimske Ungdom” årets førstenummer av
”Ung Muslim” med hijab som tema.
Norges Røde Kors
Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. artikkel i Aftenposten Aften 18. november 2003
Norsk Dokumentasjonssenter for Flyktninger
I
erkjennelsen av at en asylsøker er et vitne, og med
Simon Wiesenthals dokumentasjonssenter om holocaust som
forbilde, har SOS Rasisme tatt initiativ til utviklingen
av et ”Norsk Dokumentasjonssenter for Flyktninger”.
Senteret skal være et frittstående og uavhengig
dokumentasjonssenter, samt et faglig referanseorgan og
utredningsorgan.
Norsk
Arbeidsmandsforbund
I en artikkel i
media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å
organisere papirløse innvandrere som oppholder seg
ulovlig her i landet uttaler Dynge i Norsk
Arbeidsmandsforbund: ” Jeg tror at flere tusen
renholdere kan være papirløse. Vi har sett en utvikling
hvor flere og flere i renholdsbransjen er innvandrere,
og i lys av det tror jeg at antall papirløse renholdere
er økende. De tar over en større andel av
renholdsmarkedet, noe som skaper problemer for dem som
ønsker å arbeide seriøst. Jeg ser ikke bort fra at
fagorganisering av papirløse må til for å beskytte
enkeltindividene mot utnyttelse”.
Norsk Folkehjelp
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Jfr. artikkel i Kommunal Rapport 24.
april 2003.
Norsk Forbund mot Rasehat
”Norsk Forbund mot Rasehat” skulle motarbeide all
forfølgelse på grunnlag av «rase eller overbevisning».
Talte i alt 80 medlemmer ved starten i 1936.
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk
Organisasjon for Asylsøkere (NOAS) ble etablert i 1984
etter initiativ av Annette Thommessen. NOAS sørger for
bistand til alle asylsøkere som ber om hjelp. Det norske
folk fikk for alvor øynene opp for NOAS i 1985, da en
gruppe på 7 iranske flyktninger var blitt sendt tilbake
til Tyrkia. Her stod de beviselig i fare for å bli sendt
videre til Iran. Takket være NOAS ble de alle hentet
tilbake til Norge. NOAS er en uavhengig organisasjon med
asylsøkere, privatpersoner, bedrifter og foreninger som
medlemmer. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. innlegg i
Aftenposten 23. september 2003
Norsk Regnesentral
Norsk Regnesentral samarbeider med Tellus Radio – en
nærradio drevet av Antirasistisk Senter. Redaktør er
Ashley Shiri.
Norway Cup
Innvandrerindustriens griskhet og grådighet var
uendelig, og den norske naiviteten var utrolig stor og
vedvarende. I 1997 ble over 100 velkvalifiserte norske
barnefotballag nektet deltakelse i Norway
Cup-arrangementet, fordi utenlandske lag fra fjerne
himmelstrøk i stedet skulle få delta, dels på norsk
økonomisk bekostning. De norske ungene sto gråtende
igjen, og lærte seg derved å mislike utlendinger - de
tok jo deres egne plasser i deres eget hjemland - Norge.
Denne oppførselen og disse forholdene og den rasistiske
medfarten norske fikk både av sine egne og innvandrere,
medvirket sterkt til at åpenheten overfor
fremmedkulturelle innvandrere forsvant, selv hos de mest
velmenende sidrumpa Olamenneskene med nasjonalfarget hår
og ryggsekk med norsk flagg. Slik fremferd gjorde også
stor skade for, og vakte negative reaksjoner hos de
øvrige innvandrende folkegruppene. En del ikke-islamske
innvandrere tålte f.eks. ikke noe kunstig farget grønt
som er "Islams farge". Dette gjaldt bla. sikher og
hinduer.
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) ble
formelt stiftet desember 1992, og fikk et styre i juni
1993. OMOD ble dannet etter initiativ av fargede/svarte
mennesker og ble etablert etter en lengre periode med
friksjoner mellom den fargede/svarte del av
befolkningen, (mennesker med annen hudfarge, eller annen
etnisk bakgrunn), og offentlige myndigheter. OMOD er en
landsdekkende organisasjon som mottar offentlig støtte
fra Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune.
Organisasjonen mener at det pr. i dag er til dels store
kontaktproblemer mellom etniske minoriteter og det
norske samfunnet. De ser en skremmende tendens til økt
fremmedfrykt i landet og ser det som tvingende nødvendig
at staten ser sitt ansvar for å motvirke disse
tendensene. Leder i 2004 er Akhenaton Oddvar de Leon
Oslo og Omland Friluftsråd
Oslo og Omland Friluftsråd Den Norske Turistforening
sammen med Oslo Sportsklubb, arrangerte i september 2004
etniske skogsdager ved Sognsvann. 500 norsk-pakistanere
inntok Nordmarka med hijab og flagrende skjerf. ”Å få
med førstegenerasjons innvandrere på tur i skogen, er
ikke så lett. Målet er at familier skal lære den norske
turtradisjonen og dra på turer på egen hånd” mente
Farooq Abdul i Oslo Sportsklubb. Bak arrangementet står
også Den Norske Turistforening
Oslo Røde Kors
Oslo Røde Kors driver fire ressurssenter for ungdom i
Oslo. Sentrene tilbyr leksehjelp, Internett-kafe og
diverse aktiviteter som turvirksomhet, spill og
turneringer. Tilbudet rettes primært mot
innvandrerungdom mellom 15 og 25 år, men det finnes også
tilbud til foreldregenerasjonen. Leder er Vidar Remfeldt.
Oslo Sportsklubb
Oslo Sportsklubb arrangerte i september 2004 etniske
skogsdager ved Sognsvann. 500 norsk-pakistanere inntok
Nordmarka med hijab og flagrende skjerf. ”Å få med
førstegenerasjons innvandrere på tur i skogen, er ikke
så lett. Målet er at familier skal lære den norske
turtradisjonen og dra på turer på egen hånd” mente
Farooq Abdul i Oslo Sportsklubb. Bak arrangementet står
også Den Norske Turistforening, Oslo og Omland
Friluftsråd og Friluftsetaten
Pakistan Union Norway
Feirer Pakistans nasjonaldag 14. august på Folkets Hus
Pakistan Workers Welfare Union
M.
R. Butt var president på midten av 1970-årene.
Pakistansk Forening i Norge
Qamar Iqbal er grunnlegger av og styremedlem i
Pakistansk Forening i Norge. Han har i flere år sørget
for storstilt feiring av den pakistanske nasjonaldagen i
Norge. Det bor nærmere 25 000 norsk-pakistanere i Norge.
Feiringen av den pakistanske nasjonaldagen er en stor
begivenhet for svært mange av dem.
Pakistansk Velferdsorganisasjon
AP
politikeren Khalid Mahmood og Pakistansk
Velferdsorganisasjon feirer Pakistans nasjonaldag 14.
august i Ekeberghallen. Fikk 15 000 av Oslo kommune til
feiringen i 2004.
Psykososialt Senter for Flyktninger
Psykososialt Senter for Flyktninger som ble nedlagt 1.
juli 2004, var den eneste spesialbehandlingsinstitusjon
for de alvorligst rammede flyktninger.
Redd Barna
Gro
Brækken, generalsekretær i Redd Barna går i Aftenposten
21. august 2004 inn for at Norge skal øke antallet
kvoteflyktninger fra 750 til 1500 pr. år.
Ressurssentrene i Oslo
Oslo Røde Kors driver fire ressurssenter for ungdom i
Oslo. Sentrene tilbyr leksehjelp, Internett-kafe og
diverse aktiviteter som turvirksomhet, spill og
turneringer. Tilbudet rettes primært mot
innvandrerungdom mellom 15 og 25 år, men det finnes også
tilbud til foreldregenerasjonen. Jenter har eget tilbud
hver onsdag.
Rød Valgallianse
Rød
Valgallianse (RV) tok avstand fra innvandringsstoppen i
1976 – sammen med. Arbeidernes Kommunistparti (AKP).
Ifølge statsviteren Espen Thorud presenterte verken SV
eller AKP/RV noensinne noe prinsipielt begrunnet forslag
til en annerledes innvandringspolitikk i begynnelsen av
1970-årene. Innvandring var også for disse partiene en
ganske perifer sak, som ble «utkrystallisert som et
slags biprodukt av andre debatter, først i forbindelse
med EF-medlemsskap, deretter oljepolitikk». Disse
partiene forklarte aldri hva slags regulering og
kontroll som kunne forsvares ut fra et sosialistisk
idégrunnlag. Begge partier slapp å ta konsekvensene av
sine overordnede analyser.
Rådet for innvandringsspørsmål
Etablert i 1976 og skulle være et rådgivende organ i
alle spørsmål som berørte innvandringspolitikken – både
utforming og praktisering. Nedlagt i 1980
Samordningsutvalget for innvandringsspørsmål
Samordningsutvalget for innvandringsspørsmål ble
etablert i 1975, og skulle være et koordinerende organ
for sentraladministrasjonens behandling av
innvandringsspørsmålene. Samordningsutvalget ble aldri
et slagkraftig organ, og mistet etter hvert mye av sin
funksjon. Utvalget ble nedlagt i 1988.
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) er en
frivillig og uavhengig organisasjon som ble opprettet i
1986 etter initiativ av 11 personer, alle med
innvandrer- og flyktningbakgrunn. Deres målsetting er å
hjelpe våre nye borgere til å finne fram i det norske
samfunnet og tilegne seg nok informasjon til å løse egne
problemer. Selvhjelp har medarbeidere med forskjellig
kultur- og språkbakgrunn. Kommunaldepartementet ga i
1986 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger status som
forsøksprosjekt over en 3-års periode, og bevilget,
sammen med Oslo kommune, kr. 300.000,- pr. år i
forsøksperioden. Fra 1990 har organisasjonen mottatt
statlige øremerkede midler til arbeid blant innvandrere
og flyktninger, fordelt gjennom Oslo kommune. Fra og med
1993 mottok organisasjonen både kommunale midler og
midler fordelt over statsbudsjettet, som landsdekkende
organisasjon. I tillegg bidrar kommunene hvor de har
avdelingskontorer, til driften av disse. I 2003 mottok
de over 6.300 henvendelser, fra hele 106 nasjonaliteter.
Sikh-gruppen
Den
muslimske gruppen raget tallmessig også over de andre
trossamfunnene som vi vanligvis forbinder med
innvandrere; Buddhistforbundet med 6779 medlemmer, Den
gresk-ortodokse kirke med 915 medlemmer, hindusamfunn
med 293 medlemmer og sikh-gruppen med 158.
Smurferne
Smurferne, alias Smurfemafiaen, hadde navn etter en
tegneserie, og var en pøbelgjeng av tenåringer. Kjernen
bestod av 15 gutter i alderen 14 -18 år som ble tiltalt
for 80 tilfeller av grove ran, tyverier, dokumentfalsk,
trusler, vold og legemsfornærmelser mot jevnaldrende og
for å ha ulovlige våpen. Terror, pengeutpressing og
juling var dagligdags ved enkelte skoler i Bærum ved
Oslo. To av gjengen var norske, resten hadde
innvandrerbakgrunn, stort sett av punjabisk herkomst. De
fleste hadde falt utenfor i skolen grunnet
språkproblemer og sosiale, faglige og mentale svakheter.
I 1998 var ytterligere 22 ungdomsran under
etterforskning.
SOS Rasisme
SOS
Rasisme ble startet i Norge i 1985, etter inspirasjon
fra SOS Racisme i Frankrike. Formålet var – og er – å
skape en bred allianse mot den økende rasismen – enten
det er organisert rasisme/nazisme, statlig rasisme eller
hverdagsrasisme. SOS Rasisme er skapt ut fra
erkjennelsen at rasismen langt fra er innvandrerne sitt
problem alene – selv om det er de som oftest er ofrene
for fordommer, diskriminering og trakassering. SOS
Rasisme er en politisk organisasjon som jobber mot alle
former for rasisme og nazisme, men partipolitisk
uavhengig, og tillater da ikke partipolitiske
markeringer av noe slag på arrangementene sine.
SOS
Rasisme har mer enn 90 lokallag og skolelag over hele
landet, og over 20 000 medlemmer. SOS Rasisme jobber for
et samfunn fritt for rasisme. Et samfunn med plass for
alle, der alle har de samme rettighetene, uansett
hudfarge, seksuell legning og religion. Et samfunn der
en ikke trenger å frykte diskriminering. SOS Rasisme er
en ikkevoldelig og rusfri organisasjon.
Tildelt kr. 15.000,- fra
Benjamins Minnefond, Oslo den 21. mai 2002.
Sosialistisk
Venstreparti
Ifølge statsviteren Espen Thorud presenterte verken SV
eller AKP/RV noensinne noe prinsipielt begrunnet forslag
til en annerledes innvandringspolitikk i begynnelsen av
1970-årene. Innvandring var også for disse partiene en
ganske perifer sak, som ble «utkrystallisert som et
slags biprodukt av andre debatter, først i forbindelse
med EF-medlemsskap, deretter oljepolitikk». Disse
partiene forklarte aldri hva slags regulering og
kontroll som kunne forsvares ut fra et sosialistisk
idégrunnlag. Begge partier slapp å ta konsekvensene av
sine overordnede analyser. Begrepet flerkulturell
forekom for første gang i et partidokument i Norge i
1985. Sosialistisk Venstreparti slo i sitt
arbeidsprogram fast at Norge var blitt et flerkulturelt
samfunn, der «ulike kulturer og nasjonaliteter lever
side om side og beriker hverandre slik at vi får et
frodigere og mer mangfoldig samfunn». Partiet gikk klart
ut mot innvandringsstoppen allerede i 1981. Sosialistisk
Venstreparti (SV) stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. uttalelser i
Holmgang 10.09.03.
Støttegruppa for ureturnerbare asylsøkere i Svolvær
Opse Dihnsa Sasihga (23) ble historisk da staten ved
regjeringsadvokaten begjærte henne satt på gata. I
september 2004 avsa Lofoten Tingsrett kjennelsen: Hun
får to uker på å forlate rom 216 på Svolvær statlige
mottak for asylsøkere. Kommunaldepartementet mente hun
trygt kunne reise til Etiopia og i dommen heter det at
”hun ikke har forsøkt å dokumentere sin identitet for å
kunne returnere”. Da den etiopiske kvinnen fikk endelig
avslag på søknaden om opphold i Norge, mistet hun penger
til mat, i tråd med de nye reglene fra UDI. Men Eline
Øwre i ”Støttegruppa for ureturnerbare asylsøkere i
Svolvær” ville hjelpe henne med mat og husrom.
Tahafflz Madaris Dinia Punjab Pakistan
Seks imamer, som Regjeringen inviterte til Norge i juni
2004, ble kraftig kritisert for å samarbeide med norske
myndigheter og kirkeorganisasjoner. Organisasjonen «Tahafflz
Madaris Dinia Punjab Pakistan» rykket inn følgende
annonse i avisen ”Nawa-i-waqt” : «Ansvarlige personer i
Pakistan, samt religiøse og politiske organisasjoners
ledere, følg med her. I all stillhet dekket den norske
regjeringen reiseutgiftene til imamene. Var det for å
prise dem for deres innsats i koranskoler, eller har de
(det vil si Norge) egne planer for Pakistan som de vil
realisere gjennom våre fora?». «Tahafflz Madaris Dinia
Punjab Pakistan» er en ukjent, men ressurssterk
organisasjon. Nawa-i-waqt er Pakistans nest største avis
med nærmere to millioner lesere. Annonsen vakte stor
oppmerksomhet i landet. Over en kvart side forteller den
at det besøket som flere kjente imamer avla norske
myndigheter og kirkeorganisasjoner, er blitt
hemmeligholdt for folk flest i Pakistan. Nå krevde
annonsøren at samarbeidet skulle oppheves. Imamene er
direkte tilknyttet store koranskoler. Enkelte av dem har
hatt tette bånd til den ytterliggående muslimske gruppen
Taliban. En av dem har til og med møtt Taliban-lederen
Mullah Omar da han regjer- te i Afghanistan. Likevel tok
den norske ambassaden i Pakistan initiativet til
samarbeidet.
Tawfiiq Islamsk Senter
Mohamud Aden er forstander i Tawfiiq Islamsk Senter i
2004. Han hjalp politiet til å pågripe den siktede for
”Trikkedrapet”
Tellus Radio
Nærradio drevet av Antirasistisk Senter. Redaktør er
Ashley Shiri. Samarbeider med Norsk Regnesentral.
Treffgruppe for urdu/punjabitalende kvinner
Lærings og mestringssenteret, Aker Sykehus. Møtene er
åpne for urdu/ punjabi-talende kvinner som har interesse
av å vite mer om sin helse, andre sykdommer og temaer
innen helse som interesserer dem. Temaene er brukerstyrt
og planlegges hvert halv år. Leder er fagkonsulent
Shaista Ayub. 2006.
Trossamfunn
Over 1100 trossamfunn var registrert Norge utenom
statskirken på slutten av 1990-tallet, med til sammen
nesten 240 000 medlemmer. 89 prosent av befolkningen var
medlem av statskirken. Islam utgjorde det største
trossamfunnet utenfor statskirken i 1999, med 45 145
medlemmer. Det totale antallet muslimer i Norge ble
imidlertid regnet å være 67 000 - 70 000. Deretter kom
Pinsemenigheten med 44 094 medlemmer, Den
romersk-katolske kirken med 40 203 medlemmer og Den
evangelisk lutherske frikirken med 20 899 medlemmer.
Den
muslimske gruppen raget tallmessig også over de andre
trossamfunnene som vi vanligvis forbinder med
innvandrere; Buddhistforbundet med 6779 medlemmer, Den
gresk-ortodokse kirke med 915 medlemmer, hindusamfunn
med 293 medlemmer og sikh-gruppen med 158. Pakistanerne
utgjorde den største nasjonale gruppen blant muslimene i
Norge i år 2000, etterfulgt av bosniere, tyrkere,
iranere, marokkanere og somaliere. Det fantes på slutten
av 1990-tallet også om lag 500 etniske nordmenn som
hadde konvertert til islam, de fleste av dem kvinner som
hadde giftet seg med muslimske innvandrere.
Tyrkisk Arbeiderforening
Tyrkisk Arbeiderforening ble etablert først på
1970-tallet. Var med på å hindre at innvandrere kom i
hendene på dyre mellommenn.
Tøyens Svarte Gangstere
Tøyens Svarte Gangstere var en del unge gutter av
punjabisk herkomst som ikke fikk være med i Mafia
Brothers. Gjengens initialer TSG ble tagget flere steder
i Oslo.
Ungdom Mot Vold
Innvandrerorganisasjon som voks frem på slutten av
1980-tallet. Ble ofte brukt av media til å kommentere
ulike sider ved samfunnsutviklingen.
Unge Venstre
Regjeringen har instruert at følgende skal inn i UDIs
regler fra 1. januar 2004. «Når en person ikke forlater
landet innen fristen, er det i realiteten ingen norsk
myndighet som har plikt til å sørge for vedkommendes
livsopphold.» Tall fra UDI (oktober 2004) viser at 365
personer har fått brev om at de mister botilbudet og må
forlate landet. Bare fem prosent har reist. En slik
behandling av mennesker bryter med internasjonale
menneskeretter, mener leder Lars-Henrik Michelsen i Unge
Venstre i Dagbladet 7. september 2004. Unge Venstre
mener regelen om å frata asylsøkere støtte til
livsopphold er krenkende.
Urtehagen
I
1993 og 1997 søkte stiftelsen Urtehagen om å få etablere
en privat islamsk grunnskole i henhold til
privatskoleloven. Den første søknaden ble avslått av
Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF)
i 1995. I denne søknaden, ført i pennen av Urtehagens
leder Trond Ali Lindstad, heter det at de mange tusen
muslimene i Norge «representerer selv en verdensreligion
– islam. De har religiøse og kulturelle verdier som de
ønsker å ivareta». Det ble vist til foreldres rett i
Norge til å velge alternativ opplæring til sine barn i
samsvar med eget livssyn. Verdigrunnlaget i skolen
skulle være muslimsk, og skolen skulle følge
Mønsterplanen fra 1987 for grunnskolen. Skolen skulle ha
atskilt undervisning for gutter og jenter fra
ungdomsskoletrinnet. Det het i søknaden at kjønnsdelt
undervisning kunne være vært viktig: «unge kan bli
hindret i videre skolegang i offentlig norsk skole, hvor
prinsippet ikke gjelder» Norsk skulle som regel være
førstespråk ved skolen, og felles fridager skulle være
fredager og søndager. Lærere ved skolen skulle ha samme
kvalifikasjoner som norske lærere, men helst ha islamsk
bakgrunn. «For elevenes trygghet, identitet og læring er
det viktig at det er sammenheng mellom deres
kulturbakgrunn og det kulturelle innhold skolen skal
formidle, og som arbeidet preges av. Samtidig skal
elevene stimuleres til å gå videre i opplevelse og
erkjennelse, og se utfordringene i morgendagens samfunn»
het det i søknaden. I begrunnelsen for KUFs avslag på
denne søknaden ble det lagt vekt på at en islamsk skole
ville hindre integrering både språklig og kulturelt.
Myndighetene fryktet at skolen ville føre til isolasjon,
og dermed forsinke en tilpasningsprosess i det norske
samfunn. Urtehagen er i dag (2004) nedlagt etter
foreldreopprør og underslag.
Verdikommisjonen
Regjeringen
Bondevik nedsatte i 1998 en egen «Verdikommisjon» for å
få utredet spørsmål knyttet til det statsministeren
kalte «grunnverdier» og lovutvalget om statsborgerretten
ble bedt om å vurdere språk- og andre ferdighetskrav i
forbindelse med naturalisering av innvandrere.
Verdikommisjonen stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. Aftenposten 30.11.03
Vålerenga mot rasisme
Rasistiske tilrop på fotballkamper er ikke noe nytt
fenomen, hverken i Europa eller i Norge. En av de mest
omtalte episodene skjedde i 1988 da Kongsvinger Caleb
Frances ble møtt av rasistiske tilrop fra VIF-klanen som
også kastet bananer ut på banen til ham. Vålerenga tok
dette på alvor og spilte i hele 1997-sesongen med "Vålerenga
mot rasisme" på draktene og arbeidet hardt innad i
klubben og i Klanen. Dette har slett ikke alle satt like
stor pris på, og selv om å bære drakten på kamper blir
sett på som en plikt har flere gitt uttrykk for at dette
er problematisk. Klanen har et stygt rykte når det
gjelder rasistiske sanger og slagord, og man har
fremdeles en fraksjon som liker dette. Rasistiske tilrop
har blitt stanset, men det er fortsatt folk som ikke
jubler når John Carew scorer.
Young Guns
Young Guns var en kriminell gjeng som på slutten av
1980-tallet talte mer enn 400 ungdommer, nesten
utelukkende innvandrere og de fleste av punjabisk
herkomst. Da
innvandringen til Norge begynte, ble det ansett som
uanstendig å påpeke at den også kunne skape problemer.
At kriminalitet i forbindelse med innvandring skulle bli
et problem, forelå det ingen utredninger om. Bare å
snakke om dette ble ansett for politisk ukorrekt og på
grensen av rasisme. Det norske samfunn lukket av
ideologiske grunner øyne for at fenomenet kunne oppstå.
Den første kjente voldsepisode tilknyttet Oslos
utenlandske gjengmiljø, fant sted på Romsås i november
1988. En pakistansk gutt ble drept av knivstikk og
spark. To medlemmer av Young Guns, forløperen til
A-gjengen, ble dømt for drapet.
I dag er det bare en håndfull personer igjen, disse er innlemmet i
A-gjengen. Jfr. A-gjengen.
Young Immigrant TV
Young Immigrant TV deltok i Nordisk Ungdomsfilmfestival
i Tromsø med filmen «Grønlandsmafiaen – Ingen vei ut»
som var prisnominert. Kortfilmen handler om Eika-krigen
mellom den marokkanske og somaliske gjengen. Filmen er
fiction, men ungdommene visste hva de laget film om.
Tilbake |