Følgende politikere har gjort sitt ytterste for å øke den skadelige innvandringen til Norge. Gjør hva du kan for at de ikke skal få makt og innflytelse her i landet:

Andersen, Karin                                                       

Karin Andersen (SV) i kommunalkomiteen reagerte kraftig på at unge innvandrere på flukt fra tvangsekteskap og drapstrusler ikke lenger får fri rettshjelp i 2004: Det er helt uakseptabelt. Dette er unge jenter og gutter som er i en akutt krise. Å nekte dem fri rettshjelp kan medføre livsfare. Jeg er opprørt over dette og håper Justisdepartementet rydder opp. Skal det være noe mening med den nye loven mot tvangsekteskap, og handlingsplanen mot tvangsekteskap, så må vi gi rettshjelp til dem som våger å bryte ut.  Loven mot tvangsekteskap ble vedtatt i 1999.

Bjerkholt, Boye

Skedsmo Venstres leder Boye Bjerkholt var i august 2008 svært fornøyd med at ordfører Anita Orlund åpnet armene for å ta imot flere flyktninger: ”Det er veldig flott at det nå kommer signaler fra Arbeiderpartiet om at Skedsmo bør være med og ta sin del av ansvaret for å bosette de flyktningene som kommer til landet”. Ifølge Bjerkholt hadde Skedsmo kommune tidligere valgt ikke fullt ut å imøtekomme Inkluderings- og mangfolddirektoratet (IMDi) sine anmodninger. Da en slik anmodning ble behandlet høsten 2007, var det kun Venstre og SV som ga full tilslutning til IMDis forespørsel, mens flertallet mente at Skedsmo ikke hadde kapasitet til å ta imot 45 flyktninger i året. Siden den gang hadde antallet flyktninger som kommer til Norge økt markant, over alle forventinger: ”Ingenting gleder meg mer enn at ordføreren nå signaliserer en positiv holdning til at Skedsmo skal ta et stort løft i det som hun helt riktig beskriver som en nasjonal dugnad”.

Bondevik, Kjell Magne

Statsminister. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet.

Brødholt, Jon Otto

I mars 2009 vedtok kommunestyret at Ski kommune skulle ta imot 25 ekstra flyktninger i 2009, pluss seks enslige unge, under 18 år. 34 av representantene i kommunestyret stemte for forslaget, mens Frps sju stemte mot. Hovedargumentet til Frp var at Ski kommune hadde nok oppgaver å løse: Hvis ikke staten kan ta mer av regningen, blir det derfor vanskelig å gi dem et godt nok tilbud, uten at det går ut over andre”. Det er ikke uproblematisk å ta imot flere flyktninger mente politikerne i Ski kommunestyre. Men det stopper oss ikke fra å være med på den nasjonale dugnaden og ta det ansvaret vi har, mente Jon Otto Brødholt (Ap). Men Anne Marit Holene (Sp) mente flyktninger ikke hadde vært noe problem i Ski, og tok igjen opp muligheten for å lage en egen flyktningeguide.

Ditlef-Simonsen, Per

Ordfører i Oslo. Det ble i løpet av valgkampen i 1999 i stigende grad fokusert på innvandrere som ressurs. «Uten innvandrere stopper Norge,» ble et populært slagord. Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen sluttet seg til påstanden på vegne av hovedstaden i et debattprogram i TV2: Ullevål sykehus, Plaza Hotell og Oslo Sporveier ville være umulig å drive uten innvandrerne som jobbet der.

Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti hvor det bes om at han endrer mening om dette.

 

Dørum, Odd Einar

Det ble i løpet av valgkampen i 1999 i stigende grad fokusert på innvandrere som ressurs. I tillegg ble innvandrere i enkelte sammenhenger framstilt som særskilt god arbeidskraft: «Mange av innvandrerne … de lever jo etter det gamle Arbeiderpartislagordet – svett ut din plikt, for deretter å kreve din rett,» hevdet justisminister Odd Einar Dørum i et debattprogram på fjernsynet. Justisminister Odd Einar Dørum fra venstre møtte opp på Høyres grillfest for innvandrere fordi han syntes det var et prisverdig arrangement uavhengig av partitilknytning.

 

Flatø, Lars Erik
Statssekretær Lars Erik Flatø (Ap) trodde overføringen av integreringspolitikken til Arbeids- og sosialdepartementet i oktober 2005, ville bety ny giv, og beklaget at det ikke ble plass til folk med innvandrerbakgrunn i regjeringsapparatet. ”Hele regjeringen vil legge vekt på en utadvendt og inkluderende arbeidsform og vil selvfølgelig være lydhøre overfor våre nye landsmenn”, sa Flatø.

 

Foss, Per Kristian

Leder Høyre i Oslo. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. omtale i Dagbladet 03.09.03

 

Furre, Berge

Båtflyktningene fra Vietnam ble oppfattet som USA-vennlige antikommunister, som hadde valgt «feil side» i den kalde krigen. Den politiske venstresidens ubehag i for- hold til Vietnamflyktningene ga også gjenklang i Stortinget. SV-representanten Berge Furre hadde i forbindelse med en budsjettdebatt om ekstrabevilgninger til Flyktningerådet skrevet et innlegg i Aftenposten. Han framhevet her det problematiske ved å ta imot vietnamesiske flyktninger fordi det kunne være krigsforbrytere blant dem. Denne ytringen førte til en opphetet diskusjon i Stortinget, der argumentene langt på vei fulgte de politiske skillelinjene fra den kalde krigen.

 

Gjertsen, Astrid

Forbruks- og administrasjonsminister Astrid Gjertsen i regjeringen Willoch spilte en sentral rolle i arbeidet for å skape et «åpnere samfunn». Reformene som kom ut av dette arbeidet, har hatt stor betydning for de fleste nordmenns dagligliv. For innvandrerne ble reformene, i det minste indirekte, en anerkjennelse av deres bidrag i samfunnsøkonomien.

 

Gjul, Gunn Karin

Justispolitisk talskvinne i Ap., Gunn Karin Gjul reagerte kraftig på at unge innvandrere på flukt fra tvangsekteskap og drapstrusler ikke lenger får fri rettshjelp i 2004: Det er helt uakseptabelt og i strid med hva et klart flertall på Stortinget har uttalt. Det går ikke an å stramme inn overfor denne gruppen når de trenger hjelp til å flykte. Arbeidet mot tvangsekteskap er svært høyt prioritert av Stortinget og Regjeringen. Hvis vi vil tvangsekteskap til livs må vi stille opp og hjelpe dem som ønsker å bryte ut, hevdet Gunn Karin Gjul (a) i Aftenposten 7. september 2004. Loven mot tvangsekteskap ble vedtatt i 1999.

 

Godal, Bjørn Tore

Norge tok imot nærmere 13 000 flyktninger fra krigen i Jugoslavia, flere enn noensinne tidligere. Daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal sa i Stortinget at de langt fleste søkte tilflukt fra krigen i Bosnia-Hercegovina. «Men andre har også søkt ut på grunn av diskriminering, fattigdom og nød uten å være direkte krigsutsatt. Kosovo-albanere i både vårt eget og andre land faller i denne kategorien.» Godal appellerte til alminnelig fornuft i sin redegjørelse for Stortinget: «... det beste i oss, hjertelaget, … vil gjerne åpne døra for de trengende som banker på her hjemme, når de kommer. Men dersom vi legger for store ressurser i dette, vil det svekke våre muligheter for å hjelpe der hjelpen når flest. Våre ressurser rekker lenger når vi hjelper flyktningene nærmest mulig der de kommer fra. Det skaper mindre tilpasningsproblemer, og det gjør det lettere å repatriere flyktninger når en konflikt er slutt». Godal føyde også til at det var mer økonomisk for Norge med mindre innvandring til landet.

 

Halvorsen, Kristin

Leder for SV. Finansminister I 2005. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet.

Hogstad, Bård

Flyktningstrømmen til Norge i mars 2009 hadde økt med 3000 i forhold til det opprinnelige plantallet. Dette betydde at det var flere som trengte et sted å bo og Ski kommune hadde fått spørsmål om å ta imot 25 ekstra. Det vil si en dobling av det vedtatte tallet. I tillegg var kommunen bedt om å finne hjem til seks enslige mindreårige, da det var kommet svært mange under 18 år hit til landet. Det følger med statlige midler, beroliget Bård Hogstad (SV) i formannskapet. Han var saksordfører i saken. ”Jeg tror dette vil gå ut over kapasiteten til NAV. Det er ikke lenge siden vi hadde en familie her som bodde på hotell, og jeg tror ikke vi klarer å skaffe boliger nok. Mange av de såkalte barna, kan være barnesoldater, og vi kan vente oss gjenforening med både bestemor, bestefar og søsken” sa Jørn Yngve Sørum (Frp), og var redd kommunen tok seg vann over hodet. ”Vi kommer ikke til å slite økonomisk, og jeg tror administrasjonen i kommunen kommer til å klare det praktiske. Det er en overdrivelse å tro at alle er barnesoldater, og vi må ikke gå ut fra de ytterste konsekvensene” mente Shan Jafari (Ap). Anne Kristine Eikebråten (H) stilte også spørsmål ved om kommunen var rustet til å ta imot 17 år gamle barnesoldater, som kom alene. Hun viste til at det trengs både kompetanse og tilrettelagte boliger, for at de skal få det bra. André Kvakkestad (Frp) mente kommunen måtte dimensjonere for ytterlighetene, og foreslo at kommunen ikke kunne motta flere flyktninger uten en garanti for dekning av samtlige kostnader også utover fem år, slik reglene er i dag. Gruppelederen for Frp ville også at staten skulle garantere for kostnadene til de mindreårige til de har fylt 21 år. De mindreårige det gjelder, er alt i Norge, og de har krav på å få et sted å bo. ”Det haster, for det er barna som har den største belastningen i mottakene. Vi må være med på dugnaden”, sa Bård Hogstad, som ikke lot seg skremme av at familiegjenforening blir sett på som den store heksen. Sørum var oppgitt over naiviteten til Hogstad. Mens Hogstad på sin side var glad for å være naiv, hvis det betydde å være medmenneskelig.

Holene, Anne Marit

I mars 2009 vedtok kommunestyret at Ski kommune skulle ta imot 25 ekstra flyktninger i 2009, pluss seks enslige unge, under 18 år. 34 av representantene i kommunestyret stemte for forslaget, mens Frps sju stemte mot. Hovedargumentet til Frp var at Ski kommune hadde nok oppgaver å løse: Hvis ikke staten kan ta mer av regningen, blir det derfor vanskelig å gi dem et godt nok tilbud, uten at det går ut over andre”. Men Anne Marit Holene (Sp) mente flyktninger ikke har vært noe problem i Ski, og tok igjen opp muligheten for å lage en egen flyktningeguide. Det er ikke uproblematisk å ta imot flere flyktninger mente politikerne i Ski kommunestyre. Men det stopper oss ikke fra å være med på den nasjonale dugnaden og ta det ansvaret vi har, mente Jon Otto Brødholt (Ap).

 

Holland, Siri

Representant i 2009 for AP i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte hun og resten av Aps gruppe for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

Holmås, Heikki

Regjeringen har instruert at følgende skal inn i UDIs regler fra 1. januar 2004. «Når en person ikke forlater landet innen fristen, er det i realiteten ingen norsk myndighet som har plikt til å sørge for vedkommendes livsopphold.» Tall fra UDI viser at 365 personer har fått brev om at de mister botilbudet og må forlate landet. Bare fem prosent har reist. Stortingsrepresentant Heikki Holmås (SV) mener i Dagbladet 7. september 2004 at regjeringen har innført torturmetoder for å tvinge folk til å forlate landet. En minister som tillater at folk går uten mat i en måned, er flyktningpolitikkens svar på Pontius Pilatus.

 

Jagland, Thorbjørn

Da Thorbjørn Jagland ble regjeringssjef etter at Gro Harlem Brundtland gikk av høsten 1996, ble det viktig å signalisere en mer liberal holdning til flyktningspørsmål. Både kommunal- og arbeidsministeren og justisministeren ble byttet ut. Særlig ble utskiftningen av Grete Faremo med Anne Holt i justisministerstolen betraktet som en konsesjon til de mer liberale kreftene i flyktningspørsmål. Anne Holt fikk også gleden av å presentere den nye regjeringens beslutning på Arbeiderpartiets landsmøte 7. november samme år: Alle bosniske flyktninger som var i Norge denne datoen, skulle selv få velge om, og i tilfelle når, de skulle vende tilbake til Bosnia.

 

Kleppa, Magnhild Meltveit

Lederen i kommunalkomiteen på Stortinget Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) var i 2004 en av initiativtakerne til forslaget om at barn og barnefamilier som hadde vært i Norge i over tre år, skulle få behandlet sine saker på nytt. Familiene skulle få det som ble betegnet som en sjenerøs behandling, et forslag Stortinget sluttet seg til. Men for å få asylsøknaden behandlet på nytt, måtte det vært i søkt om asyl senest 1. juli 2001 og avslag måtte vært gitt senest 1. juli i 2003. Har en familie kommet til Norge for eksempel 3. juli 2001 har de dermed ikke krav på ny behandling. Derfor fikk 134 familier nei og 99 familier ja til ny behandling av søknadene. Magnhild Meltveit Kleppa betegnet situasjonen som absurd og urettferdig.

 

Kvalsvik, Jostein

I mars 2008 sendte FMI en e-post til Førde kommunestyre med bla. en artikkel av Jens Tomas Anfindsen, Human Rights Service (HRS). Artikkelen tok for seg tilstandene i Storbritannia. FMI bad samtidig Førde kommunestyre "ha dette i minnet" når tomt for trossamfunn (moské) skulle vedtas. De fikk en 12 - 13 kommentarer fra Førdes prektige folkevalgte. De fleste kommentarene gikk på; "jeg ønsker å bli slettet av denne listen...osv". En vanlig kommentar fra politikere. Men en skilte seg ut, og det var, tro det eller ei - ja ikke fordi det er så uvanlig, det har jo skjedd før - en Fremskrittspartipolitiker med navn Jostein Kvalsvik. Her er noen av svarene fra ham: ”Hvem i heiteste har tillatt at mitt navn skal på en liste hos dere.... Må fjernes snarest. Unnskyldning mottas med takk....”. ”Jeg har for f... ikke bedt om noen slik kommentar fra deg/dere i det hele.  Å sammenligne FrP med dere er mildt sagt frekt. Som sagt, ber en gang for alle om at jeg ikke hører noe fra dere mer”. ”Flott da håper jeg at du for ettertiden ikke gidder å kaste bort tiden på meg”

 

Lindsjørn, Knut Even

Knut Even Lindsjørn, bystyrerepresentant for SV i Oslo, ønsket i 2004 å gi avviste asylsøkere – som oppholdt seg ulovlig i landet fordi de ikke ville samarbeide med norske myndigheter - mat og tak over hodet. Han tok ikke til orde for at de som oppholdt seg ulovlig i landet skulle reise hjem.

 

Løwer, Eldbjørg

På slutten av 1990-tallet ble det påpekt at staten ikke akkurat hadde hatt noen pådriverrolle tiår det gjaldt rekruttering av innvandrere. Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer i regjeringen Bondevik ønsket å gjøre noe med dette, og foreslo mild kvotering som et virkemiddel; staten burde ansette inn- vandrere framfor nordmenn når kandidatene var likt kvalifisert. Dette forslaget strandet i første runde etter iherdig motstand fra flere hold. Fremskrittspartiet ilte til og angrep Bondevik-regjeringen for å foreslå en diskriminerende politikk – en politikk som favoriserte innvandrere.

 

Meyer, Morten A.

Morten A. Meyer er moderniseringsminister i regjeringen. I «Handlingsplanen mot rasisme 2002-2006» har Regjeringen pålagt alle statlige virksomheter å innkalle minst en person med innvandrer­bakgrunn (opprinnelse fra Af­rika, Latin-Amerika, Asia eller Øst-Europa) til intervju for hver stilling som utlyses. Forutsetningen er at søkeren er kvalifisert for stillingen. Nå har Arbeids- og administrasjonsdepartementet fått alle statlige virksomheter til å svare på om ordren er blitt fulgt opp mellom 1. juni 2002 og 1. juni i 2004. Og de foreløpige tilbake­meldingene er meget oppløf­tende ifølge Morten A. Meyer i Aftenposten 7. september 2004: Historisk har ikke offent­lig sektor vært flink nok til å rekruttere innvandrere. Men nå har staten tatt et stort skritt i riktig retning. Det viser seg at tiltakene vi har iverksatt, i stor grad blir fulgt opp. Og det er ingen tvil om at det gir resultater. De 11 områdene har i den aktuelle perioden utlyst 5807 stillinger. 8347 personer med innvandrerbakgrunn har vært blant søkerne. 1111 av dem er blitt innkalt til intervju og der har 412 av dem overbevist såpass at de er blitt tilbudt jobben. Det betyr at i overkant av 13 prosent av alle ikke-vest­lige søkere, er blitt innkalt til intervju. Og at mer enn 37 prosent av disse har fått tilbud, om jobben. Enda mer fornøyd er Meyer med at 7 prosent av alle utlyste stillinger, nå tilbys per­soner med ikke-vestlig bak­grunn.  Det må sies å være meget bra når vi vet at denne grup­pen bare utgjør 5,5 prosent av den voksne befolkningen i Norge. Han har også ros å gi til sine kolleger i Regjeringen. Til tross for at det i snitt bare er 1,5 søkere med innvandrer­bakgrunn pr. utlyst stilling, har både departementene og deres underliggende etater samvittighetsfullt innkalt til intervju. Meyer mener det­te ikke kan bli noen sovepute. Han lover å holde et kontinu­erlig trykk for å skape en of­fentlig sektor som best mulig speiler bredden og mangfol­det i samfunnet rundt seg. Et vanskelig etternavn skal ikke tale mot noen. Ledere i of­fentlig sektor har et spesielt ansvar for å gå foran for å bry­te ned fordommer og usikker­het. Hvis ikke vi gjør det, hvem skal gjøre det da? Meyer er spesielt misfor­nøyd med at antallet ikke-­vestlige innvandrere i statlige toppstillinger fremdeles er forsvinnende lite. Der klarer vi ikke å få nok søkere. Han mistenker at man­ge av dem lar være å melde seg fordi de tar det for gitt at de ikke vil nå helt opp. Vi tren­ger flere spydspisser som kan demonstrere at dette er stillinger som også personer med ikke-vestlig bakgrunn er fullt ut kvalifiserte for.

 

Michelet, Jon

Forfatter og RV-politiker. I sin 1. mai-tale i Risør i 1987 lanserte han et forslag om én million flyktninger til Norge! Dette er et illustrerende eksempel på symbolpolitikk; en politikk som ikke er ment å skulle bli gjennomført, men som egner seg godt til å formidle politikerens gode intensjoner og verdier.

 

Miljeteig, Oddny

Sosialistisk Venstrepartis gruppeleder i Bergen bystyre, Oddny Miljeteig, hadde skjult folk for myndighetene før, og hun sa hun ville gjøre det igjen hvis det kunne hindre at over 100 kurdere sendes til Irak. ”Jeg har vært med på å skjule to familier i flere år, for å hindre at de ble kastet ut av Norge. Begge gangene på grunn av kjønnsbasert forfølgelse. Den ene familien er fra Bangladesh, og jeg var med på å holde dem skjult i Bergen-distriktet i tre år, fra 2000 til 2003, sa Miljeteig til media i april 2008. Hun ville ikke svare på om hun fortsatt skjuler den andre familien. Miljeteig var nå bekymret over skjebnen til de såkalte MUF-erne, kurdere fra Nord-Irak som risikerer å bli sendt til Irak. ”Hvis det er en overhengende fare for at disse blir sendt ut av landet, må vi gjøre det som er nødvendig for å hjelpe dem å skjule seg. Da skal vi bidra med det vi kan” mente Miljeteig som også mente regjeringen førte feil politikk, og sa SV ikke hadde fått gjennomslag i Soria Moria-erklæringen for sin asylpolitikk. Å hjelpe ulovlige innvandrer er straffbart etter utlendingsloven § 47, men dette så ikke ut til å bekymre regjeringspartiene.

 

Moe, Bjørg Tysdal

”De fremmede vi møter her i kveld, er de vennene vi ennå ikke har blitt kjent med. Jeg er stolt av at vi er den første byen i Norge som har Ramadanfestival” sa varaordfører Bjørg Tysdal Moe under åpningen av Ramadanfestivalen i Stavanger i september 2008

 

Moe, Ola Borten

Å gi urettmessige asylsøkere mat og tak over hodet, vil gjøre Trondheim til Somalias største by, mente kommunalminister Erna Solberg (h) i september 2004. Solberg var lite begeistret over planene til lokalpolitikerne i Trondheim om å gi asylsøkere med ulovlig opphold penger til livsopphold. Ola Borten Moe (sp) stod sammen med partikollega Anita Utseth bak forslaget som opprørte Erna Solberg. – Dette forslaget vil i praksis bety fri innvandring av mennesker fra Afrikas horn. Det skal bli interessant å følge fristaden Trondheim, sa kommunalministeren tørt til Adresseavisen

 

Nyborg, Jon

RVs Jon Nyborg holdt appell mot rasisme i kommunestyret på Sel ved Otta i oktober 2004. ”Det er oppdaga tiltakande rasisme, spesielt mot somaliarar som kjenner seg opprådd og trakassert. Flyktningane føler seg avvist på mange område, spesielt på leit etter bustad, men dei får også mange slengbemerkningar. Dette kan vi ikkje ha på oss her i Sel som frå før er utnemnd til antirasistisk sone” mente Nyborg

 

Orlund, Anita

Ordfører Anita Orlund i Skedsmo var en av de første ordførerne i landet som ville være med på en nasjonal dugnad for å gi flere flyktninger et sted å bo. Skedsmo-ordføreren ønsket i august 2008 flyktningene velkommen og tok dermed utfordringen fra direktør i Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) Osmund Kaldheim om en nasjonal dugnad for å bosette flere flyktninger: ”Jeg er innstilt på å være med på en nasjonal dugnad for å hjelpe folk som trenger det”. Hun mente det var et nasjonalt ansvar å hjelpe folk som kom til Norge: ”Vi må alle være med på å hjelpe folk med å finne et hjem”. Det var i 2008 en sterk strøm av asylsøkere til Norge. Ingen land i verden hadde større vekst i antall asylsøkere enn Norge, viser tall fra FNS høykommissær for flyktninger (UNHCR). Mange ville få innvilget søknadene sine, og trengte hjelp til å bosette seg i kommunene. I 2009 vil man trenge dobbelt så mange plasser til flyktninger i kommunene. Det betydde at kommunene måtte gjøre politiske vedtak om å ta imot flere enn de har gjort i tidligere år. Skedsmo kommune hadde de siste årene bosatt 35 flyktninger hvert år. Så langt i august 2008 hadde man bosatt 23. Samtidig kommer det mange til kommunen på egen hånd. Hele 15,7 prosent av befolkningen var innvandrere. Likevel åpnet ordfører Orlund for å ta imot flere: ”Hvor mange vi kan klare, må vi behandle politisk. Og vi vil få en utfordring å skaffe boliger til flere. Men jeg er innstilt på at vi gjør et forsøk for å hjelpe folk som trenger hjelp”. Romerikskommunene vedtok i 2007 å bosette rundt 160 flyktninger i år. Så langt var bare rundt halvparten bosatt. Noen steder ville man klarer å bosette alle, andre steder bydde det på problemer å finne nok boliger.

Men romerikskommunene måtte bistå med å bosette langt flere om alle som ventet i asylmottak skulle få et hjem i en kommune. Anita Orlund signaliserte samtidig at også andre kommuner måtte ta ansvar: ”Det er urimelig at noen sier de ikke ønsker å ta imot flere. Vi må alle være med å bosette flyktninger som trenger hjelp til det. Vi må være med på et nasjonalt løft for å bosette flere flyktninger. Hvis alle bidrar litt, vil vi klare å bosette alle som trenger plass”. Orlund var klar over at det er mange som er skeptisk til å ta imot flere flyktninger, også blant Ap-velgere: ”Om Skedsmo kommune tar imot 30-40 flere flyktninger enn vi har gjort tidligere, vil ikke det være avgjørende for kommunens framtid. Men det er svært viktig å kunne hjelpe de mange mennesker som trenger hjelp til å finne seg et hjem i vår kommune”.

 

Pahle, Kari

Kari Pahle er bystyrerepresentant for SV. Hun var invitert og deltok 25. juni 2004 i nedleggelsen av grunnsteinen for Skandinavias største moské og islamske kulturhus på Grønland i Oslo. Hun uttalte da at det hadde vært veldig hyggelig om ordfører og byrådsleder hadde vært der, det samme hadde det vært om flere av Oslos politikere hadde vært til stede. Personlig var hun veldig glad for å få være der - som politiker i er dette en stor dag. Dette er et viktig bygg. Jeg er glad på deres vegne og Oslos vegne. Dere fortjener all ære og ros. 

 

Leder i utdanningskomiteen i Oslo, Kari Pale (sv), avviste i mars 2006 blankt tanken om en øvre grense for innvandrerelever i Osloskolen. Dette til tross for at 41 prosent av SVs velgere var uenige. - De fleste foreldre velger å la barna gå på bostedskolen. Det må også

innvandrerforeldre kunne velge. Noe annet ville vært sterkt diskriminerende, sa Pahle, og minnet om at by­styret for noen år siden seri­øst diskuterte bussing av ele­ver. - De raske endringene gir store utfordringer. Men de må løses med faglige virke­midler og økte ressurser.

 

Pettersen, Jan

Høyre. Utenriksminister 2003. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet.

 

Rognlien, Helge

Kommunalminister fra Venstre. Var ikke urolig for innvandringen på Stortinget i 1970.

 

Rolfsen, Monica

Venstre. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 16. august 2003.

 

Ryberg, Roger

Representant i 2009 for AP i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte han og resten av Aps gruppe for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

 

Rygh, Gotfred

Representant i 2009 for SV i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte han for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

 

Sandum, Anne

Representant i 2009 for AP i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte hun og resten av Aps gruppe for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

 

Sponheim, Lars

Stortingskandidat og statsråd for Venstre. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 16. august 2003.

 

Stang, Fabian

Dagene før 17. maifeiring i 2008 vil bli husket for den heftige debatten om hvorvidt ungene kunne gå i 17. maitog med andre lands flagg. Etter to uker med diskusjoner og stor skepsis mot utenlandske flagg i 17. mai-komiteen endte det hele med at ordfører Fabian Stang (H) overkjørte komiteen. Stang slo fast at det skal være lov å vifte med utenlandske flagg.

I begynnelsen av september 2008 ønsket Stang en egen setning i retningslinjene for 17. mai-feiring for å presisere at det ikke eksisterer noe forbud mot bruk av andre lands flagg. Dette skulle behandles i forretningsutvalget i løpet av september 2008. Ble dette vedtatt, ville det i praksis bety at fremtidige 17. mai-komiteer ikke kunne forby utenlandske flagg. ”Ved å presisere reglene vil man slippe diskusjon om dette i komiteen, slik at komiteen kan konsentrere seg om feiringen” mente Stang. Ordføreren la ikke skjul på at han ønsket at ungene gikk med det norske flagget, og trodde ikke at det blir mange utenlandske flagg om forslaget vedtas: ”Barna ønsker å gå med norske flagg. Dette viste de i årets barnetog, men det er helt avgjørende at de gjør det av fri vilje, og ikke av tvang”. Frp var uenig med ordføreren, og ønsket ikke utenlandske flagg på Karl Johan under feiringen: ”Hvorfor skal man på liv og død gå med andre flagg enn det norske på den norske nasjonaldagen? Jeg forstår ikke diskusjonen. På 17. mai skal man gå med norske flagg”. Alt tydet likevel på at ordføreren ville få gehør for dette. For både Arbeiderpartiet og SV ville si ja til en presisering som sier at det ikke er noe flaggforbud: ”Vi har ikke noe grunnlag for å innføre noe forbud mot flagg i Oslo. Dersom ordføreren mener at slik presisering er viktig, så ser vi ikke noe imot dette. Vi ønsker å nedfelle dette som en praksis. Jeg er opptatt av at denne diskusjonen tas nå, i god tid før 17. mai”. Avtroppende leder av 17. maikomiteen, Aamir Sheikh, ønsket ikke at regelverket sier ja til utenlandske flagg. Den nye komitélederen, Khalid Mahmood, ville ha med setningen: ”Jeg mener at reglene er klare nok i dag. Vi trenger ikke en egen presisering som sier at det er lov å ta med andre flagg i barnetoget”. Som leder av 17. maikomiteen fikk han flaggdebatten i fanget i vår. Han hadde hele tiden vært bestemt på at utenlandske flagg ikke har noe å gjøre i barnetoget: ”Vi feirer den norske nasjonaldagen. Derfor er det ulogisk med utenlandske flagg”. Men Høyre og ordføreren ville ha en slik presisering. Hvorfor går du imot partiet, ble han spurt og svarte: ”Dagens regler er klare. De sier at elevene oppfordres til å bruke det norske flagget i toget. Det er anledning til å gå med samisk flagg og FN-flagget. Ved å tilføye en setning som sier at det ikke er forbud mot andre flagg, vil vi bare forvirre ungene og foreldrene. Jeg ønsker ikke noe forbud mot utenlandske flagg, men det blir feil med en setning som ikke vil avklare, men bare forvirre”. Tidlig i september 2008 ble Khalid Mahmood (Ap) valgt til ny leder av 17. maikomiteen. Han ville ha med setningen som presiserer at det ikke eksisterer noe forbud: ”Jeg tror ikke at det blir mange utenlandske flagg i toget. Likevel er det helt greit å ha en presisering om dette”. Mahmood understreket at han bare ville bruke det norske flagget i barnetoget, og oppfordret alle til å gjøre det samme: ”Jeg går alltid med norsk flagg på 17. mai. Om noen andre har glede og ønske av utenlandske flagg, så kan vi ikke forby dette”.

 

Stegane, Runolv

Representant i 2009 for Venstre i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte han for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

 

Støre, Jonas Gahr

Utenriksminister. Støre var i 2008 opprørt over at Stortingets visepresident (Carl I. Hagen) sådde tvil om utlendinger er lojale og til å stole på. Han mente Hagen ga uttrykk for et menneskesyn som grenser til rasisme. ”Det er forstemmende at Stortingets visepresident blinker ut en gruppe mennesker og ordlegger seg slik at folk får inntrykk av at utenlandske statsborgere i Norge ikke er til å stole på, ikke lojale og ikke vil Norge vel” sa Jonas Gahr Støre. Utenriksministeren ble kraftig provosert over å høre Carl I. Hagens utfall mot Manuela Ramin-Osmundsen og mente de var rasistisk inspirert.

 

Jonas Gahr Støre var tidligere generalsekretær Norges Røde Kors. I Aftenposten mandag 25. oktober 2004 går han inn for at personer som oppholder seg ulovlig i Norge skal ha gratis kost og losji på ubestemt tid.

 

Utdrag fra kronikk av Jonas Gahr Støre i april 2007

 

Som utenriksminister har jeg ønsket å reise like mye i Norge som til utlandet. Det har brakt meg til mange steder, til ulike fora og til møte med mange mennesker. En ny dimensjon er hvordan nye grupper nordmenn melder seg på i debatten. Jeg har vært invitert til World Islamic Missions moské i Åkebergveien, til Det mosaiske trossamfunns synagoge i Bergstien i Oslo, og jeg har møtt religiøse og politiske ledere i Afghanistan, Egypt, Israel, Libanon, Pakistan, Saudi Arabia og andre land. Jeg har møtt religiøse ledere på mitt kontor. I utenrikspolitikken merkes det at Norge er annerledes sammensatt enn for bare 20-30 år siden. Som en kvinne på Holmlia sa til meg; ’Når det er flom i Somalia når bølgene helt til Holmlia’. Når konfliktnivået øker i Kashmir sender pakistanske studenter tekstmeldinger og ber om at Norge involverer seg.  Endret sammensetning av Norges befolkning virker inn på hvem det norske vi er i en globalisert verden. Når vi snakker om vi eller oss, når vi snakker om å fremme norske interesser, så må det handle om alle oss, også de av oss som har røtter i Pakistan eller Russland. Hvis ikke vil uttrykket ”norske interesser” bare romme noen nordmenns interesser, og norsk kultur blir bare noen nordmenns kultur. Derfor må ikke bare politikken på hjemmebane være inkluderende. Også utenrikspolitikken må være inkluderende, representativ og oppdatert.  En innsnevret forståelse av vi svekker betydningen av det norske. Vi kan ikke bare være de av oss som ser ut som nordmenn gjorde for 50 år siden. Et begrensende vi reduserer det norske og hindrer det norske fra den naturlige endring og vekst som skjer for at begrepet norsk skal høre til Norge.  Dette berører også utenrikspolitisk arbeid. Et representativt vi vil også være en ressurs i arbeidet med å sikre norske interesser i områder der vi fra før har svake bånd. Religion blir en viktigere dimensjon i mange internasjonale forhold. Mange mennesker i verden, også i Norge, søker mot religiøs tro også for å bekrefte egen identitet. Dette er uvant for de deler av Norges befolkning som opplever at religion ikke har betydning for annet enn tvil og tro.  Dagens norske vi rommer i dag to-tre prosent muslimer og en noe mindre andel jøder, buddhister, bahá'íer og flere andre trosretninger og livssyn. Det bredere norske vi må være stort nok til å lytte til både dem som søker til moskéen, synagogen, kirken – og de som går søndagstur i skogen for den del.  Med andre ord: Det norske vi i utenrikspolitikken må kunne innbefatte alle som bor her. Hvordan skal vi ellers fungere som demokrati? Alle grupper i Norge må kunne fremme synspunkter, møte motstand, møte respekt, vinne gehør. Vi trenger felles arenaer for å kunne skape noe sammen – og for å ivareta rettigheter og plikter sammen. Å klare å leve med et favnende vi i Norge er ikke enkelt. Mange opplever at deres barndoms gater forandres – av nye lukter, lyder og skikker. Barn leker på et uforståelig språk. Følelsen av å være fremmed i egen by. Slik kan noen kjenne det. Også i utenrikspolitikken må vi bruke mangfoldet i det norske vi som en ressurs til å forstå en verden i endring, snarere enn en kilde til frykt for det som er annerledes.

 

Sæbønes, Ann-Marit

Arbeiderpartiets byrådsleder-kandidat i Oslo, Ann-Marit Sæbønes, mente Oslo ville ha behov for mer arbeidskraft i årene framover: «Jeg er helt overbevist om at den dagen (LO-leder) Yngve Hågensen trenger omsorgstiltak, vil han være overlykkelig over at det er noen som kan ta vare på ham» uttalte hun på et politisk møte for innvandrere. Like fullt, Arbeiderpartiet samlet ønsket ikke å åpne for økt innvandring.

 

Thommessen, Olaf

Venstre, Oslo. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. uttalelser i Holmgang 10.09.03.

Thorkildsen, Inga Marte

Stortingsrepresentant for SV. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet ifølge omtale i Dagbladet 03.09.03

 

Tinnesand, Sonja D

I et intervju i 2005 står det følgende: Derimot, når hun skal fortelle om det hun er mest stolt av å ha vært med på, da blir hun rørt. Tårene renner nesten over. – Det var så jævla flott! I begynnelsen av 90-åra kom den rasistiske bevegelsen, Folkeaksjonen Mot Innvandring (FMI), den gang med Arne Myrdal i spissen, og ville ha torgmøte i Stavanger. Jeg var med i SOS Rasisme i Stavanger, og vi mobiliserte mot møtet. I to år på rad møtte nærmere 10.000 mennesker opp for å vise at de ikke ville ha slikt i Stavanger – en by med 100.000 innbyggere. Det var stort! Der sto svigerfaren min, fagforeningskolleger, musikere som trommet så høyt at ingen hørte hva Myrdal sa. Rasisme gjør meg rasende. Det finnes folk jeg har slutta å snakke med. Det finnes stemmer jeg ikke vil ha. Jeg har gitt folk beskjed om å gå, hvis de kommer og sier at de vil stemme SV dersom vi hadde hatt en annen politikk med de der svartingene. Jeg vil ikke ha slike stemmer – de kan bare gå! Du kan ikke være sosialist og rasist samtidig.

 

Trygde, Laila

Representant i 2009 for SP i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte hun og resten av SPs gruppe for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

 

Undebakke, Nils Peter

Representant i 2009 for SP i Buskerud fylkesting og fylkesutvalget som er identisk med fylkesvalgstyret. Den 27. mai 2009 stemte han og resten av SPs gruppe for SPs Nils Peter Undebakkes forslag som gikk ut på at Vigrids listeforslag kunne være i strid med FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering. Denne konvensjonen ble tiltrådt av Norge 6. august 1970. De fire partiene SP, AP, SV og Venstre ønsket å sende en henstilling til regjeringen der de ber den vurdere behovet for endringer i lov og forskrift. Høyre Frp og KrF støttet ikke forslaget fordi de mente det gikk utover valgstyrets mandat. Jfr. 27. mai 2009 i ”Norsk Innvandringshistorie – dag for dag”.

 

Utseth, Anita

Å gi urettmessige asylsøkere mat og tak over hodet, vil gjøre Trondheim til Somalias største by, mente kommunalminister Erna Solberg (h) i september 2004. Solberg var lite begeistret over planene til lokalpolitikerne i Trondheim om å gi asylsøkere med ulovlig opphold penger til livsopphold. Ola Borten Moe (sp) stod sammen med partikollega Anita Utseth bak forslaget som opprørte Erna Solberg. – Dette forslaget vil i praksis bety fri innvandring av mennesker fra Afrikas horn. Det skal bli interessant å følge fristaden Trondheim, sa kommunalministeren tørt til Adresseavisen.

 

Ødegaard, Torger

Men både skolebyråd Torger Ødegaard (h) avviste blankt tanken om en øvre grense for innvandrerelever i Osloskolen i mars 2006. Dette til tross for at 65 prosent av Høyres velgere var uenige. Ødegaard understreket at alle må kunne gå på skole i eget nærmiljø. - Jeg vil konsentrere meg om at skolen skal møte de elevene de har. Etnisk bakgrunn blir da helt underordnet, sa han.

Tilbake