Privatpersoner

JUDAS 1

Nedenfor er nevnt noen av de personene som har bidratt til den skadelige innvandringen til Norge:

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Abrahamsen, Finn

Politioverbetjent Finn Abrahamsen føler skam for at vi har rasister her i landet. Han har sett flere mørkhudede drapsmenn enn de fleste. Folk roper skjellsord etter innvandrere på gata og reiser seg opp når en innvandrer setter seg ved siden av dem på bussen. Det er en skam for oss nordmenn at vi har sånne tendenser, sier Abrahamsen til Dagbladet lørdag 7. august 2004. Han har vært sjef for Voldsavsnittet i Oslo politidistrikt i ti år, og er en populær politimann blant innvandrere på gata.

Amundsen, Baard

Kreativ leder i Skrik Kommunikasjon. Hevder i Dagens Næringsliv 21. september 2004 at politikerne bør satse på saker som gjorde at innvandrerbarn møtte opp i barnehagen og ble integrert med norske jevnaldrende.

Andersen, Inge

Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det skulle være lov til å spille med hijab eller annet hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab, sa generalsekretæren.

Inge Andersen i Norges idrettsforbund mente at ingen måtte stenges ute. Kvinner og menn som av religiøse eller bluferdige grunner ønsker å ha på seg en bekledning som de føler seg mest komfortable med skal få lov til det, sa han.

Andreassen, Harriet

Medlem av ”Kontaktutvalget mellom innvandrerorganisasjonene og myndighetene” (KIM) i 1984.

Andresen, Halvor

Det syke asylsøkerbarnet kom til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Da han trengte helsehjelp, gikk alt galt. Sykehuset Østfold «undersøkte» den syke enslige asylsøkeren (13) uten tolk, og nektet senere å behandle ham. Mottaksleder Halvor Andresen ved Vårli mottak ble sjokkert da han så hvordan Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) i Moss tok imot den psykisk syke gutten. Den psykiatriske poliklinikken i Moss avviste legens henvisning og nektet å utrede den unge pasienten. Det var trist og føltes veldig galt det som skjedde. Det var ikke bra. Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe. Når systemet svikter på denne måten, blir jeg sint mente Halvor Andresen. I følge Helsetilsynet ble pasienten først «undersøkt» av en sosionom, uten tolk til stede. Sosionomen skrev i sin journal at gutten var «svært trist», men mente han ikke var psykotisk. Hverken lege, spesialistlege eller psykolog undersøkte gutten. - Vi finner at vurderingen om at gutten ikke er psykotisk, er foretatt på et manglende grunnlag. Den er i strid med god praksis, konkluderte Statens helsetilsyn om sosionomens tolkløse antagelser. Tilsynet konkluderte med at gutten fikk uforsvarlig behandling da han ble «undersøkt». I januar - tre måneder etter første konsultasjon - orket ikke fastlegen lenger å se på at gutten forfalt mentalt: De bestilte time hos en privat psykolog isteden. Wolfram Löllke, avdelingssjef for Barne- og ungdomspsykiatri ved Sykehuset Østfold bekreftet at gutten ikke ble behandlet slik fordi han var asylsøker. Men det er alltid store utfordringer i behandlingen av våre nye landsmenn. Det er vanskelig nok å foreta personlighetsvurdering med felles språk og kultur, sa avdelingssjefen.

Andresen, Martin Eckhoff

Andresen, Thomas Bjørkan

I Tidens Krav den 25.11.05 har lederen for "Human - Etisk Forbund" i Kristiansund, Thomas Bjørkan Andresen, et innlegg der han omfavner prost Sverre Jansen for prostens kamp for en fortsatt masseinnvandring til Norge. Humanetikerne vet meget vel at avkristningen og fremmedgjøringen av landet vårt henger nøye sammen med fremmedinnvandringen. Og det er jo nettopp dette som har vært en av humanetikernes kampsaker: Bort med kristendomsopplæring og kristne formålsparagrafer i skoler, barnehager og ellers der barn og unge kan bli påvirket av vår kristne og norske kulturarv. Nå går Human - Etisk Forbund ut og støtter prosten, for hans støtte til dem. Kravet er mer innvandring og dermed raskere avkristning.

Andresen gjentar at vi må ta i mot disse som trenger beskyttelse.

Ask, Lene

Lene Asks utstilling i Fotogalleriet i Oslo i september/oktober i 2004 var hennes debut som fotograf. Tittelen var «Ivaretakelse» og de 13 fotografiene viste inntrykk fra et transittmottak i Norge. I nærmere ett år har hun arbeidet med å avbilde mennesker og interiører på dette flyktningmottaket, men de er alle anonymisert. Det var en forutsetning for at hun skulle få arbeide der. Samtidig var hennes ønske å legge vekt på beboernes situasjon og ikke den enkeltes fortelling. Hun ville fremstille deres virkelige situasjon i kontrast til slik den fremstår i mediene. Og hun var opptatt av å oppheve skillet mellom oss og de andre.

Aurdal, Martine

Dagen før 17. mai 2007 lot Martine Aurdal bomben springe: «Jeg velger faktisk å la være». Redaktøren for Ny tid feiret ikke nasjonaldagen mer. Når det berre er lov med norsk flagg, samisk flagg og FN-flagg 17. mai, viser det bare hvor snevre og bakstreverske de andre i dette landet er, fortalte Aurdal. Sylvi Listhaug (Frp) forsikret derimot at ho skulle så definitivt få på seg bunaden på nasjonaldagen. I samme slengen knyttet hun Aurdals flaggprotest til «naiv asyl- og innvandringspolitikk» «tvangsekteskap» og «kjønnslemlestelse». Det ga mer vann på mølla til Martine: «De siste årene har jeg trukket meg mer tilbake fra feiringen, jeg synes at den debatten som Fremskrittspartiet har bidratt til på denne måten her, har vært med på å ødelegge festdagen for meg». En festelig 17. mai 2007 ble det, men Aurdal hadde ben i nesen. Hun lot seg ikke lure av fest, glede og moro, når det står politiske prinsipp på spill. «Martine Aurdal boikotter jul: – Hvis ikke evangeliet tilpasses det flerkulturelle samfunn og julemessene gir rom for rabbiner, imam og buddhistmunk, sier det ganske mye om hvor snevert og bakstreversk dette potittlandet er. Frp har ødelagt jula for meg, sa hun.

Berle, Olav Hvalbye
Olav Hvalbye Berle, Holmlia er styremedlem i Benjamins Minnefond. Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, besluttet å opprette et minnefond for å kanalisere engasjementet etter hennes sønns bortgang. Fondet skal gi økonomisk støtte til arbeid mot rasisme over hele Norge. Stiftelsen "Benjamins Minnefond" er en selveiende institusjon opprettet ved gaver og innsamlede midler etter Benjamin Hermansens død på Holmlia i Oslo 26. januar 2001. Stiftelsens mål er å fremme forebyggende antirasistisk arbeid. Barne- og ungdomsarbeid prioriteres. Antirasistisk Senter er forretningsfører for stiftelsen uten godtgjørelse og står for all administrasjon av fondet.

Bjørgo, Tore

Har skrevet: ”Vold mot innvandrere og asylsøkere”. NUPI nr. 136. Oslo 1989 og «'The invaders', 'the traitors' and 'the resistance movement': The extreme right's conceptualisation of opponents and self in Scandinavia». 1997. Mener at de miljøene som støtter opp under mobbing av innvandrere er arbeidsløse sosialklienter.

Bjørklund, Tor

Har skrevet:” Et lokalvalg i perspektiv. Valget i 1995 i lys av sosiale og politiske endringer. Oslo 1999 og ”Innvandrere og lokalvalget 1999. Rapport nr. 2. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 2001. Mener at Fremskrittspartiet ved valget i 1987 stod frem som en oppsamler av misnøye.

Bjørnstad, Hugo

Opse Dihnsa Sasihga (23) ble historisk da staten ved regjeringsadvokaten begjærte henne satt på gata. I september 2004 avsa Lofoten Tingsrett kjennelsen: Hun får to uker på å forlate rom 216 på Svolvær statlige mottak for asylsøkere. Kommunaldepartementet mente hun trygt kunne reise til Etiopia og i dommen heter det at ”hun ikke har forsøkt å dokumentere sin identitet for å kunne returnere”. Da den etiopiske kvinnen fikk endelig avslag på søknaden om opphold i Norge, mistet hun penger til mat, i tråd med de nye reglene. 40-50 etiopiere bodde på mottaket i Svolvær og minst ti av dem hadde fått endelig avslag. De fleste var ikke-returnerbare asylsøkere, som Opse. Etiopiske myndigheter nektet å ta mot hjemsendte etiopiere uten pass og identifikasjonspapirer. Ordfører Hugo Bjørnstad i Vågan kommune forlangte at Kommunaldepartementet snarest avklarte: Hvem har ansvaret for Opse? Ørnstad mente det var et hull i lovverket når staten tar fra asylsøkere husrom og mat.

Boine, Mari

Flyktningerådet og Amnesty International tok i august 2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende: ”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus, Egil «Drillo» Olsen, Einar Førde, Erik Bye, Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.

Bondevik, Kjell Magne

Statsminister. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet.

Bondevik, Odd

Alle landets biskoper undertegnet i august 2004 et brev til statsministeren der de beklager at regjeringen ikke vil doble antall kvoteflyktninger i 2004. Biskopene ble anført av biskop Odd Bondevik som 17. august 2004 gikk ut i NRK Dagsrevyen og beklaget at regjeringen ikke økte antall kvoteflyktninger fra 750 til 1500 allerede i 2004. Amnesty International og Flyktningerådet har tatt initiativet til det oppropet som samtlige av landets biskoper skrev under på. De ber Regjeringen snu og doble antall kvoteflyktninger allerede i 2004 slik FNs høykommissær for flyktninger har bedt om.

Borge, Anne Inger Heimen

Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt Universitetet i Oslo. I Aftenposten 12. august 2004 hevder hun at før man trekker slutninger om at det er sammenheng mellom innvandring og galskap, må man se etter bakenforliggende forhold som problemer på bolig- og arbeidsmarkedet i Norge og språkvanskeligheter.

Botnen, Jarle Stave

Har skrevet: ”Fra svart til hvitt til farger. Nordmenns holdninger til ikke vestlige innvandrere i perioden 1972 til 1999. En studie av meningsmålinger og leserbrevspalter i Aftenposten og Verdens Gang”. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001. Han mener at toleransen overfor andre kulturer ble bedre utover på 1970-talet, etter hvert som de nye kulturene begynte å slå rot.

Bratholm, Andreas

Andreas Bratholm var forundret over den uvilje nordmenn viste overfor alle flykaprere så som Andrawes, og hans syntes det var underlig og forstemmende med folks ”hatske og hevngjerrige” angrep på Andrawes, og at de ikke tok hensyn til Andrawes datter Laila. Andrawes, Bratholm og andre som sympatiserte med Andrawes sammenliknet Andrawes med Arafat. Men Arbeiderpartimannen Bratholm utnyttet Andrawes også som et middel til angrep på Fremskrittpartiet og personlige angrep på Fremskrittpartiets formann Carl I. Hagen og redaktøren Knut Haavik i ukeskriftet ”Se og Hør”. Personangrepene fra Bratholm var av en slik natur at Hagen og Haavik unnlot å svare på dem.

Bredal, Hanne Guttelsrød

Advokat Hanne Guttelsrød Bredal hevder i VG 6. september 2004 at hun arbeider gratis for innvandrere som er på flukt fra sine familier. Unge innvandrerjenter og –gutter på flukt fra egen familie fikk tidligere innvilget fri rettshjelp slik at de fikk profesjonell bistand til å skifte identitet, skaffe seg nytt bosted og sørge for at sikkerhetstiltak ble i verksatt. I 2004 sa Justisdepartementet stopp.

Brekke, Torkel

Forsker. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 17. oktober 2003

Bremnes, Kari

Broch, Theodor

Tidligere stortingsrepresentant. Arbeidet også som advokat for fremmedarbeiderne

rundt 1975. Han mente at vi om to eller tre generasjoner ville ha velutdannede og

godt etablerte familier med bakgrunn i Asias og Afrikas egenartede kulturer. Østens

eventyrverden vil komme oss nærmere. De fremmede store religioner vil gi impulser

til vårt nøkterne lutherske miljø. Våre stive nordiske omgangsformer kan bli myket

opp og vårt samfunnsbilde beriket. Har skrevet: «Etter innvandringsstoppen!» Sosialt forum, sosialt arbeid nr. 9. 1975.

Brochmann, Grete

Har skrevet: ”Bosniske flyktninger i Norden. Tre veier til beskyttelse. Nordiske komparative studier om mottak av flyktninger”. Kommunal- og arbeidsdepartementet. Oslo 1995, ”Grenser for kontroll. Norge og det europeiske innvandringsregimet” Oslo 1997 og «Integrasjon, underklasse og marginalisering - noen refleksjoner omkring dagens innvandringsdebatt». 1996

Bruzelius, Karin

Høyesteretts saklige fraksjon med Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven, forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven. Flertallet viste til konvensjoner som Norge har tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5 fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy, Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7 mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal, Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra departementer og som aktorer, og mindre praktisk dommererfaring enn mindretallets dommere.

Brækken, Gro

Generalsekretær i Redd Barna. I Aftenposten 21. august 2004 går hun inn for at Norge skal øke antallet kvoteflyktninger fra 750 til 1500 pr. år.

Brørby, Berit

På Eidsvolls plass ved Stortinget var i mai 2007 et lyst plasttelt blitt bibliotek. Kampanjen «All Different All Equal» var i gang. Flere ungdomsorganisasjoner holdt folkebibliotek og lånte ut nettopp folk for å kurere fordommer. I hylla sto blitzeren, samen, den somaliske gutten og den HIV-positive. Mariam og Farida, ble lånt av Britt Richardsen, Kristel Killie og Rakel Ludviksen. Hvorfor bruker dere hijab? spurte Britt ganske kjapt. Fordi islam er viktig for meg. Hvis Gud ville dette med meg, vil jeg strekke meg så langt jeg kan, svarte Mariam. Et folkebibliotek utenfor Stortinget var ikke tilfeldig. Claire Whelan, leder for lånekampanjen, hadde invitert politikere spesielt som lånere, de som tar avgjørelser på Mariam og Faridas vegne. Lånelista nærmet seg 15 politiske navnetrekk. De fleste fra Arbeiderpartiet og SV, noen fra Høyre. Ingen fra Fremskrittspartiet eller Kristelig Folkeparti. Sommeren 2007 skulle kampanjen ut på veien og besøke flere festivaler, blant dem Quart. Whelan var helt sikker på at når mennesker prates ansikt til ansikt, endret også synet vi har på hverandre. Nå kommer Berit Brørby som har spurt spesielt etter å få prate med ei jente med hijab, ropte kampanjesjefen til Farida og Mariam. Brørby sitter for Arbeiderpartiet på Stortinget og er president i Odelstinget. Jeg har jo aldri snakket med noen med hijab før, sa hun.

Bugge, Marthe

Ansatt ved Flyktningekontoret i Oppegård. Har arbeidet med flyktninger i 23 år i 2005 og har stort sett positive erfaringer.

Bø, Bente Puntervold

Innvandringssosiolog. Var en viktig deltaker i et «fremmedarbeiderprosjekt» ved Diakonissehjemmets sosialhøgskole som gjekk over flere år på 1970-talet og stod for fordelinga av boliger til innvandrere i 1974 - og vart rett og slett et kommunalt fremmedarbeiderkontor året etter. Har skrevet: ”Frem medarbeidernes boligsituasjon i Oslo”. Oslo 1980 og ”Innvandring eller utestengning?” Oslo 1987

Baasland, Ernst

Søndag 23. oktober i 2005 gikk tolv etiopiere i kirkeasyl i domkirkens menighetshus Bethel i Stavanger i protest mot at de skal sendes ut av landet. Samtidig innledet de en sultestreik. Alle elleve, som er såkalte ureturnerbare asylsøkere, sa de heller ville dø enn å bli sendt tilbake til Etiopia. Men etter to døgn ga de opp og forlot kirken. Gruppen i Stavanger fikk støtte fra biskop Ernst Baasland. Han ba regjeringen endre sin asylpolitikk overfor såkalte ureturnerbare flyktninger.

Christensen, Olav

Har skrevet: ”Hvite løgner. Stereotype forestillinger om svarte”. Oslo 1992

Coward, Kirsti

Dahl, Arne Willy

Statsadvokat. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 27.12.03

de Leon, Akhenaton Oddvar

Akhenaton Oddvar de Leon er fra 1999 til i dag (2004) leder av ”Organisasjonen mot offentlig diskriminering” (OMOD) som ble formelt stiftet desember 1992, og fikk et styre i juni 1993. OMOD ble dannet etter initiativ av fargede/svarte mennesker og ble etablert etter en lengre periode med friksjoner mellom den fargede/svarte del av befolkningen, (mennesker med annen hudfarge, eller annen etnisk bakgrunn), og offentlige myndigheter. OMOD er en landsdekkende organisasjon som mottar offentlig støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune. Organisasjonen mener at det pr. i dag er til dels store kontaktproblemer mellom etniske minoriteter og det norske samfunnet. De ser en skremmende tendens til økt fremmedfrykt i landet og ser det som tvingende nødvendig at staten ser sitt ansvar for å motvirke disse tendensene.

Devold, Kristin Krohn

Arbeidsdirektoratet slo i 2000 fast at man trengte både faglært og ufaglært arbeidskraft. Omtrent samtidig uttalte Høyres Kristin Krohn Devold (leder av Stortingets justiskomité) til Dagsavisen at alle som har jobb og bolig og kan forsørge seg selv, bør få arbeidstillatelse i Norge for to år. Hun ønsket ikke å begrense arbeidsinnvandringen til helse- og IT-fag, og slo fast, med adresse til LO, at mangel på arbeidskraft var like farlig for økonomien som arbeidsløshet.

Ditlef-Simonsen, Per

Tidligere ordfører i Oslo. Det ble i løpet av valgkampen i 1999 i stigende grad fokusert på innvandrere som ressurs. «Uten innvandrere stopper Norge,» ble et populært slagord. Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen sluttet seg til påstanden på vegne av hovedstaden i et debattprogram i TV2: Ullevål sykehus, Plaza Hotell og Oslo Sporveier ville være umulig å drive uten innvandrerne som jobbet der. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti hvor det bes om at han endrer mening om dette.

Dolva, Trond

Dreyer, Christian

I 2008 skrev nyvalgt leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, Christian Dreyer, et kort innlegg i media der han fortalte at forbundet nå har vedtatt at meglere rett og slett skal si opp salgsoppdrag hvis en selger ikke vil handle med for eksempel en kjøper med annen hudfarge. Det korte innlegget var fullt av sinne. Dreyer skrev at diskriminering er "ondskap", og at det virkelig er på tide å vise avsky for "en væremåte som vi ønsker å bli kvitt".

Dynge, Erna C

I en artikkel i media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å organisere papirløse innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet uttaler Dynge i Norsk Arbeidsmandsforbund: ” Jeg tror at flere tusen renholdere kan være papirløse. Vi har sett en utvikling hvor flere og flere i renholdsbransjen er innvandrere, og i lys av det tror jeg at antall papirløse renholdere er økende. De tar over en større andel av renholdsmarkedet, noe som skaper problemer for dem som ønsker å arbeide seriøst. Jeg ser ikke bort fra at fagorganisering av papirløse må til for å beskytte enkeltindividene mot utnyttelse”.

Eide, Petter

Generalsekretær i Amnesty International Norge. Ønsker Qazi Hussain Ahmed

Velkommen til Norge i august 2004. Qazi Hussain Ahmed er leder for Pakistans største muslimske parti, og er landets viktigste religiøse politiker. Han har tidligere omtalt Osama bin Laden i varme vendinger og har hyllet Taliban. Eide ønsker selv å treffe ham.

Eidheim, Frøydis

Har skrevet: ”Hva skjer i Brumunddal? Bygdesamfunnet i møte med de fremmede og seg selv”. NIBR. Oslo 1993 og «Flyktninger og lokalsamfunn. Eksemplet Brumunddal» i Ottar Brox (red.), «De liker oss ikke». Den norske rasismens ytringsformer. Oslo 1997

Eidsvåg, Inge

Nestleder i Verdikommisjonen. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 30.11.03

Eigeles, Marian

Oslo. I Aftenposten 23. august 2004 hevder hun å ha vært tilhenger av blasfemiparagrafen, men vurderer å forandre mening. Det skyldes underskriftskampanjen som en norsk muslimjente har satt i gang med det formål å skjerpe blasfemiparagrafen og dermed ramme ytringer av den type Carl I. Hagen er kommet med. Hun har lest hele Carl I. Hagens tale og kan bevitne at den overhodet ikke inneholder noe som i vår kultur kan oppfattes som blasfemisk. Men talen kan oppfattes som sådan i et islamsk samfunn. For i et slikt samfunn blir enhver kritikk av islam og av profeten oppfattet som blasfemisk, og kan dermed medføre dødsstraff. Hun er redd at denne underskriftskampanjen har en lengre rekkevidde enn bare å begrense vår ytringsfrihet. Det er et forsøk på å påtvinge vårt samfunn en oppfatning om ikke hører hjemme i vår sivilisasjon. I vår sivilisasjon er det plass for religionskritikk. En slik paragraf kunne ramme professor Ludin Jansens bok om religionshistorie, i denne boken kan en lese om Muhammeds karriere som karavanerøver. Den kan ramme Johannes Bomans bok: «Der Koran und die Juden» (Koranen og jødene), hvor en kan lese om Muhammeds massedrap på jødene i Medina. Hun foreslår å starte en underskriftskampanje mot snikislamiseringen av vårt samfunn. Hun mener vi må kjempe for at vårt samfunn skal bygges på den kultur som har sine røtter i arven fra Jerusalem, Athen og Rom.

Engebrigtsen, Ada

Har skrevet: «Om stigma og sigøynere i Norge» i Long Litt Woon (red.), ”Fellesskap til besvær? Om nyere innvandring til Norge”. Oslo 1992

Engelien, Arnt Olav

Arnt Olav Engelien er psykolog og Ap-medlem. I Verdens Gang den 24. august 2004 hevder han at tildragelser som trikkedrapet i august 2004 kunne vært unngått hvis politikerne stilte psykisk helsepersonell til disposisjon på asylmottakene.

Engstad, Hanne Margrete

I et innlegg i Det Nye i september 2002 går hun sterkt i rette med de 90 % av hennes hjembygdinger i Skibotn som har skrevet under på en liste hvor de motsetter seg at det skal opprettes et sylmottak i kommunen.

Erichsen, Anita Jebsen

Den første kvinnelige toppsjef i Oslo Taxi (2004). Uttaler til Aftenposten 15. september 2004: ” Jeg ser på flerkulturell bakgrunn som noe positivt i samfunnet og har personlig hatt mange positive møter med flerkulturelle medarbeidere”.

Eriksen, Anne

Institutt for kulturstudier. UiO. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. VG 08.12.03.

Eriksen, Thomas Hylland

Prof. UiO. Har skrevet: ”Veien til et mer eksotisk Norge. En bok om nordmenn og andre underlige folkeslag”. Oslo 1991 og ”Det nye fiendebildet”. Oslo 1995

Han har uttalt at islamismen en «puritansk renselsesbevegelse, som har som sitt viktigste mål å vaske bort skitten og rotet som følger av moderniseringen. Dens

politiske program er vagt, dens lederskap utydelig, dens konkrete budskap fullstendig overdøvet av støyende retorikk og sterke metaforer». Han stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Standpunkt 6. januar 2004. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti som ønsker han skal arbeide for å bergrense innvandringen til Norge.

Espelund, Karen

Fjellanger, Guro

Leder i SMED. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Verdens Gang 17. august 2003.

Fleischer, Gerd

Unge innvandrerjenter og –gutter på flukt fra egen familie fikk tidligere innvilget fri rettshjelp slik at de fikk profesjonell bistand til å skifte identitet, skaffe seg nytt bosted og sørge for at sikkerhetstiltak ble i verksatt. I 2004 sa Justisdepartementet stopp. Gerd Fleischer, leder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) syntes dette var opprørende. Disse unge menneskene må bryte ut av en tvangssituasjon for å berge livet. Noen har opplevd grov vold og har hele slekten etter seg, brødre eller onkler som er bevæpnet. De har ingen ressurser og er helt alene i verden. Disse må få god nok hjelp for å sikre at de kan leve i trygghet. En slik hjelp er det bare advokater som kan gi, mente hun

Flock, Hans

Friberg, Jon Horgen

Frivillige organisasjoner savnet i mai 2007 minoritetsbarna, men famlet i blinde når det gjaldt rekruttering. Speidergruppen i Gamle Oslo hadde prøvd å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn, uten hell. Det er foreløpig ingen organisasjoner som har knekt koden for hvordan barn og unge med minoritetsbakgrunn skal rekrutteres, sa Martin Eckhoff Andresen, leder i Barne- og ungdomsrådet (BURO). En FAFO-rapport fra 2005 slo fast at mange unge med innvandrerbakgrunn ønsket å delta i organiserte fritidsaktiviteter, men at få gjorde det. Særlig jentene deltok i liten grad. Nå hadde FAFO kartlagt hvordan organisasjonene forholder seg til dette, og svaret var klart – de fleste ville gjerne ha større mangfold i medlemsmassen sin, men få fikk det til. I 60 prosent av de spurte foreningene hadde under fem prosent av medlemmene etnisk minoritetsbakgrunn. Både idrettslag og andre frivillige organisasjoner slit. Idretten klarte å rekruttere en del minoritetsgutter, men hadde problemer med å holde på dem, mens speider, korps og politiske ungdomsorganisasjoner slit med å verve innvandrermedlemmer i det hele tatt. Mye av den tradisjonelle rekrutteringen skjer gjennom jungeltelegraf og uformelle nettverk av venner. Dermed ekskluderes lett barn som ikke er med i disse nettverkene, og foreningen havner i en ond sirkel der vervingen skjer fra ett segment, sa FAFO-forsker Jon Horgen Friberg. Han fortalte at en del foreldre også var skeptiske til å sende barna på fritidsaktiviteter de ikke kjente innholdet av. I tillegg lå det noen kulturelle og religiøse hindringer i veien. En del foreninger er bærere av norsk kultur. Det er ikke gitt at lag som driver med slåtter og stev har stor appell i innvandrermiljøene, mente Friberg, men la til at det ikke var et mål at disse organisasjonene skulle forandre på det de drev med. Det er ikke et mål at alle organisasjoner skal speile befolkningen, men organisasjonslivet som helhet bør kanskje gjøre det, sa han. Friberg var ikke i tvil om at veien til minoritetsbarnas engasjement går gjennom foreldrene deres. Der foreldrene er skeptiske må organisasjonene lære seg å kommunisere med dem. Dette er en utfordring, men usikre foreldre må kunne føle seg trygge på at det barna er med på er trygt. Å alliere seg med minoritetsforeninger var en måte å få ut informasjon og skape relasjoner til de miljøene man ønsker å nå. FAFO-forskeren fortalte at disse foreningene kunne være springbrett for minoritetsungdom inn i andre organisasjoner.

At det store flertall savner og ønsker seg flere med minoritetsbakgrunn var positivt, det var både Friberg og Andresen enige om. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter kan tilby sosial tilhørighet, fellesskapsfølelse og positive opplevelser i en avgjørende livsfase der identitet og nettverk formes. Organisasjonene er dessuten bærere av sentrale humanistiske verdier og omtales ofte som «skoler i demokrati», mente Friberg.

Fridell, Rune

Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på tvers av det kristne budskap. Rune Fridell, hjemmemisjonssekretær i Det Norske Misjonsforbund var ikke så begeistret for den konfrontasjonslinjen det legges opp til, han mente det skaper unødvendige fiendebilder.

Frotjold, A.

Har skrevet: ”Fremmedarbeideren i norske bedrifter”. I Karlsen, Jørgen og Ake Dalin (red.), Fremmedarbeidere i Norge. Oslo 1973

Frykman, Jonas

Har skrevet: «Informaliseringen av nationell identitet». Norges forskningsråd. Oslo 1997.

Fylling, Trond

I mars i 2004 ble Sogndals midtstopper Raoul Kouakou (24) far for første gang. Samboeren Mary (22) fødte datteren Tania Marie Cyrielle Kouakou i Elfenbenskysten – deres felles hjemland. Mary søkte om oppholdstillatelse i november i 2003 etter at turistvisumet hadde utløpt, men svaret fra UDI lot vente på seg. Slik Kouakou og Sogndal tolket signalene fra Utlendingsdirektoratet (UDI), ville et giftemål øke sannsynligheten for at familien fikk komme til Norge. Det reagerte Kuakou sterkt på. ”Det er ikke bare å gifte seg i mitt hjemland. I utgangspunktet må mine og hennes foreldre først møtes til en stor fest. Slik er vår kultur” mente han. Kuakou hadde midlertidig spesialarbeidsstillatelse som toppidrettsutøver og familiegjenforening ble ikke på det grunnlaget. Sportslig leder Trond Fylling i Sogndal hadde gjentatte ganger kontaktet UDI og var mildt sagt lite imponert over behandlingen: ”Dette mener jeg bør være en opplagt sak. Det må være lov å ta menneskelige hensyn".

Faarlund, Jan Terje

Jan Terje Faarlund er professor i språkvitenskap. I Aftenposten 25. juni 2004 går han inn for ytringsfrihet, men vil at ingen skal få høre såkalte rasistiske ytringer fordi de da kunne få rasistiske ideer.

Gabrielsen, Egil

Senter for leseforskning. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i VG 21.12.03

Galand, Aud Marit

Har skrevet: ”Mottagerapparatet for fremmedarbeidere i Oslo”. Hovedoppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo. 1973.

Gjertsen, Frode

Medlem av støttegruppa for Nadeem Dar på Nesodden. Nadeem Dar, hans kone og deres to yngste barn ble i 2005 pågrepet og transportert til Trandum interneringsleir for å bli tvangssendt tilbake til Pakistan. - Kan norske myndigheter sende foreldre ut av landet og la barn bli alene i Norge? Vil politiet hente barna i en kirke? spurte Frode Gjertsen som da hadde jobbet med saken i flere år. Han mente dette er en omvendt mulla Krekar-sak. Erna Solberg har sagt at Krekar og flykaprere er politiske saker som må vurderes politisk fordi disse risikerer dødsstraff. Dar risikerer også dødsstraff, men det teller tydeligvis ikke når man slåss mot terrorister. Det er et rått paradoks, sa Gjertsen. Han viste til at statsminister Bondevik står i FN og sier at verden må stå sammen mot terroren. Dar har bedt om å få bli i Norge til FNs torturkomité har behandlet saken, eller i det minste til den er behandlet i Lagmannsretten i mars neste år. Jfr. Nadeem Dar

Gjølstad, Liv

Gotaas, Nora

Har skrevet: ”Farger i natten. Sosial kategorisering og stereotypisering i møtet mellom afrikanere og nordmenn på utesteder i Oslo”. Oslo 1996. Gotaas bestred ikke at det forekom etnisk diskriminering på Oslos utesteder. Men hun tegnet et bilde der noen etniske grupper var mer attraktive enn andre, og der enkelte typer innvandrere på byen kunne brukes til å skape et bestemt kult image, som var ettertraktet på markedet.

Grønhaug, Reidar

Mange innvandrere opplevde da de kom det antropologen Reidar Grønhaug har kalt «kulturell diskvalifisering», det vil si problemer med å kunne gjøre bruk av innlærte kunnskaper og ferdigheter fra hjemlandet. De havnet nederst på rangstigen i slitsomt og ofte skittent arbeid til lav betaling. Hvis de greide å beholde arbeidsplassene sine gjen- nom tider med høy arbeidsløshet, var det stort sett i samme typen arbeid. Få har greid å klatre til bedre jobber og høyere lønn.

Gule, Lars

Lars Gule hevder i Aftenposten 14. september 2004 at ”De vanligste tolkninger av islam inkluderer fortsatt ikke noe forsvar for demokrati, likeverd, ytringsfrihet og likestilling”. Lars Gule er Midtøsten-forsker og generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Aftenposten 09.12.03

Gullestad, Marianne

Innlegg i Aftenposten 6. august 2002 hvor hun påstår at nordmennenes tankemønstre er årsaken til innvandrernes problemer.

Gundersen, Gunnar Bull

Forfatteren Gunnar Bull Gundersen ga i en artikkelserie i Dagbladet høsten 1974 - I som senere kom ut som bok med tittelen ”Vi er så gode så: fra mine fremmedarbeidernotater” - sterke bilder av den slummen som rådde mange steder i Oslo, og de fremmedfientlige holdningene som møtte de bustadtrengende.

Har skrevet: ”Vi er så gode så. Fra mine fremmedarbeidernotater”. Oslo 1975

Gussgard, Karenanne

Günther, Oddhild

I et innlegg 2. november 2007 går hun inn for at asylsøkere skal få utdannelse i Norge før de eventuelt blir sendt hjem. Dette fordi de som søkte asyl i Norge, måtte regne med en lang ventetid innen saken var ferdigbehandlet og endelig vedtak forelå. Det var ikke uvanlig å vente i to-tre år, noen hadde ventet i hele fem år.

Hagebakken, Tore

Ordfører i Gjøvik. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. uttalelser i Holmgang 10.09.03

Hagelund, Anniken

Har skrevet: ”Kampen om anstendigheten. Innvandringsdebatt i kommunevalgkampen 1999”, Oslo 1999 og ”The importance of being decent. Political discourse on immigration in Norway 1970 - 2002. Oslo 2002

Hagesæter, Ole D

Biskop i Bjørgvin. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Dagsrevyen 23.12.03

Hagtvet, Bernt

Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på tvers av det kristne budskap Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og som er ekspert på høyreradikalisme og europeisk fascisme, mente at dette er det mest storslåtte politiske selvmord som er skjedd. Hagens utspill mot islam gjør det umulig for andre partier å røre ved Carl I. Hagen.

Statsvitenskap-professor Bernt Hagtvet anmeldte i februar 2008 redaktør Trygve Hegnar for rasisme på grunn av nettdebattene på Hegnar online. «Er det bare en tilfeldighet at våre to mest kjente negre har en mildt sagt frynsete moral. Hvordan ligger det an med resten av negrene?» Slik lød et innlegg på Hegnar online.

Nå hadde Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap på Universitetet i Oslo, fått nok og anmeldte ansvarlig redaktør i Hegnar Online, Stein Ove Haugen, og Hegnar Online AS ved styreformann og eier i Hegnar Online, Trygve Hegnar, for brudd på rasismeparagrafen i straffeloven. Hagtvet var også styremedlem i Stiftelsen menneskerettshuset og hadde i mange år vært opptatt av de prinsipielle sidene ved ytringsfriheten. Rasisme kjennetegnes ifølge Hagtvet ved tre ting.

1. Nedsettende karakteristikker av hele folkeslag. 2. Forklaring av atferd på grunnlag av de påståtte kjennetegnene slik at atferden til hvert enkelt menneske blir forklart ut fra bestemte kollektive, etniske og nasjonale religiøse og kulturelle kjennetegn. 3. Det siste punktet er at man opererer med et hierarki av folkeslag der de hvite gjerne blir plassert øverst.

Sitatet: «Alle kjente hennes fortid, at hun fylte landet med sotrør», hentet fra Hegnar online er rasistisk fordi det er en grov karakteristikk av en hel folkegruppe basert på fordommer mot ikke-hvite folkeslag, sa professoren. Det er behov for en juridisk grenseoppgang mellom ytringsfrihet, rasistiske ytringer, injurielovgivning og redaktøransvar på nettstedene som driver offentlige forum, mente Hagtvet og hevdet at mange av nettstedene representerte en trussel mot demokratiet og de ikke måtte få legitimitet ved at respekterte presseorgan tok de inn under sine vinger.

Hansen, Eva Fischer

Medlem av støttegruppa for Nadeem Dar på Nesodden. Nadeem Dar, hans kone og deres to yngste barn ble i 2005 pågrepet og transportert til Trandum interneringsleir for å bli tvangssendt tilbake til Pakistan. - I fire år har barna bodd på Nesodden. Foreldrene ønsker at barna skal være her, sa Eva Fischer Hansen (Nilsen?) som var sentral i familiens store støttegruppe. Jfr. Nadeem Dar

Hansen, Jan E

Journalist. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 31.08.03

Hansen, Ketil Fred
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 17. november 2003

Hauge, An-Margitt

An-Margitt Hauge er leder for det nye ”Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring” (NAFO), som 14. september 2004 ble formelt åpnet av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet. Hauge står frem i Aftenposten 13. september 2004 og hevder følgende: Skolen blir ikke flerkulturell før lærere og skoleledere slutter å se på minoritetselever som et problem. Virkelig flerkulturell blir den først når personalet ser på det språklige og kulturelle mangfoldet som det normale, som en naturlig del av fellesskapet. Mange lærere og skoleledere oppfatter de minoritetsspråklige elevene som et innslag på skolen, nærmest som en unntakstilstand, noe forbigående. Normaltilstanden er for enkelte fremdeles en enhetlig gruppe barn med norsk språklig og kulturell bakgrunn. Minoritetselever er noe som «skurrer» i opplegget, som man må jobbe litt med, men som «går over». Dette holder ikke lenger i den norske skolen. Jeg er imponert over hvor opptatt de er rundt i landet av å lage gode opplegg for det ene flyktningbarnet som kommer ny i klassen, og som ikke kan et ord norsk.

Hauge, Dag Olav

Domprost i Oslo domkirke. I oktober 2004 kom ti etiopiere til Domkirken i Oslo for å starte en sultestreik etter å ha fått avslag på asylsøknadene sine. De ble kastet ut av mottakene de bodde på, og fryktet for sine liv hvis de ble sendt tilbake til Etiopia. I følge domprosten følte de at ikke hadde fått hver sin sak vurdert for seg, men at de hadde blitt avslått som gruppe. Norge bryter FN-konvensjonen når asylsøkerne likevel ikke kan sendes hjem, mente domprosten på vegne av etiopierne.

Haugen, Inger Altern

Har skrevet: «Betegnelser og navning» og «Rettighetene og skammen». I Korbøl, Aud (red.), Kultur forskjeller og gjensidig forståelse. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1988.

Haugstad, Knut

Rådmann Knut Haugstad i Vestby kommune ba politikerne ta imot ti ekstra flyktinger i september 2004. Dermed får kommunen tilskudd for et helt år, og utgifter for to måneder. Grunnen til at det er «lønnsomt» for kommunen å forskuttere mottak av flyktninger, er at tilskuddet gis per år slik at bosetting i november /desember gir ett års tilskudd, men utgiftene naturlig nok blir for en kortere periode. Rådmann Haugestad mente for øvrig at Vestby kommune burde ta sin del av ansvaret og ta imot 30 nye flyktninger i en treårs periode.

Haukom, Marit

Ansvarlig redaktør og adm. dir. i Østlandets Blad. I bladet 3. juni 1994 går hun inn for at ”Internasjonalt Hus” i Oppegård bør åpnes igjen til tross for dårlig besøk. Dette fordi hun synds det har en viktig signaleffekt at innvandrerne i kommunen har et sted de kan treffes.

Heiberg, Turid

Har skrevet: «Statsborgerskap og demokratiske rettigheter: Det delte Europa». I

Heiberg, Turid (red.), Innvandringspolitikk og utlendingslov - samtidens klagemur. Bergen 1998

Hernes, Helga Marie

Samfunnsviter. Ho kom som 12-åring til Norge i 1970 som amerikansk statsborger, men med bakgrunn som fordriven fra Preussen i 1945. Hun mener nordmenn «tilbyr aksept, men ikke interesse eller toleranse … en ignorerer eller usynliggjør deres utlendighet». Den identiteten de blir tilbudt er som oftest den som er knyttet til arbeidsfellesskapet, og ikke den kultur- og tradisjonsbundne identiteten som utspiller seg i hverdagslivet utenfor. Har skrevet: «Fremmed i Norge». Samtiden. 1982

Hillestad, Erik

Styreleder i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder, nettverk og kompetanse for internasjonal kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet, profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement. Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende, nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet, samt utfordre norsk kunstverden til å være mer inkluderende.

Hiorth, Frode

Oslo. I Aftenposten 12. august 2004 hevder han at Qazi Hussain Ahmed, som er leder for Pakistans største muslimske parti, og er landets viktigste religiøse politiker, ikke tidligere har hyllet Taliban og omtalt Osama bin Laden i varme vendinger. Hiorth mener Al-Qaida er et begrep mediene bruker for enkelthets skyld.

Hjermann, Reidar

Barneombudet. Går i Aftenposten 3. september 2004 mot Sosialdepartementet forslag om at personer som oppholder seg ulovlig i landet, ikke skal ha rett til sosialhjelp. Barneombudet mener dette strider mot Barnekonvensjonen. Forslaget til ny forskrift i Sosialtjenesteloven innebærer at utlendinger som oppholder seg i landet ulovlig, ikke skal ha rett på sosiale tjenester, deriblant midlertidig husvære.

Hjertenes, Øystein

Jeikishan Jegatheesan skulle holde årets 17. mai-tale etter folketoget på Florø stadion 17. mai 2007. For første gang skulle en av våre nye landsmenn holde tale på grunnlovsdagen i Florø.

Jeikishan Jegatheesan, eller «Jeiki», som de fleste kjenner han som, kommer fra Sri Lanka, og er en sentral person i det tamilske miljøet i Florø. Han er mellom anna leder av den ene av de to tamilske foreningene i byen, Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter. – Vi er glade for at Jeiki sa ja. I løpet av de årene jeg har arbeidet med 17. mai-tilstellinger, har vi ikke hatt nye landsmenn som talere i det hele tatt. Det er på høg tid, sa Øystein Hjertenes. I tillegg til Jeiki som hovudtaler, skulle Fredrik Helland holde appell etter morgenprosesjonen. Helland er nestleder i elevrådet ved Flora vidaregåande skule. Under kransnedlegginga ved minnesmerket i kyrkjeparken var det mangeårig venstrepolitikar Bjørg Mikalsen som skulle holde tale.

Holmøy, Vera

Holstad, Einar

KrF. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i VG. 6. januar 2003.

Holt, Anne

Da Thorbjørn Jagland ble regjeringssjef etter at Gro Harlem Brundtland gikk av høsten 1996, ble det viktig å signalisere en mer liberal holdning til flyktningspørsmål. Både kommunal- og arbeidsministeren og justisministeren ble byttet ut. Særlig ble utskiftningen av Grete Garemo med Anne Holt i justisministerstolen betraktet som en konsesjon til de mer liberale kreftene i flyktningspørsmål. Anne Holt fikk også gleden av å presentere den nye regjeringens beslutning på Arbeiderpartiets landsmøte 7. november samme år: Alle bosniske flyktninger som var i Norge denne datoen, skulle få velge om de ville reise tilbake eller bli i Norge.

Hope, Eli

Styremedlem i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder, nettverk og kompetanse for internasjonal kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet, profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement. Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende, nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet, samt utfordre norsk kunstverden til å være mer inkluderende.

Horsbøl, Kine Sperre

Går i Aftenposten 5. august 2004 på vegne av Juss-Buss inn for at såkalte ureturnerbare asylsøkere mer eller mindre automatisk skal få bli i landet.

Humlen, Arild

Advokatforeningen reagerte i september 2008 på den nye linja i asylpolitikken. Advokatforeningen gikk til frontalangrep på regjeringen og påstod at den omstridte innstrammingen var lovstridig. ”Regjeringens nylige innstramming i asylpolitikken skiller seg dramatisk fra tidligere asylpolitikk og bryter med sentrale rettsstatsprinsipper, mente advokat Arild Humlen, leder for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg: ”Tidligere har asylpolitikk handlet om integrering, nå handler det om hvor mange som skal få beskyttelse”. Humlen mente regjeringen med dette gjorde behandlingen av flyktninger til politikk i stedet for jus og dermed både brøt loven og beveget seg ut over eget ansvarsområde: ”Det er ikke opp til politikerne å bestemme at det skal bli vanskeligere å få asyl i Norge. Asyl er et rettsspørsmål og det er domstolene som skal bestemme innholdet i asylbegrepet”. Den omstridte politikken som skulle redusere antallet asylsøkere som kom til Norge, bestod av 13 tiltak. Ett av tiltakene åpnet for en praksis som stred mot anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger, og var ifølge Humlen ett av eksemplene på at den nye linja brøt loven: ”Utlendingsloven sier at hvis internasjonale regler Norge er bundet til, gir bedre vern for utlendinger enn norsk lov, skal de internasjonale følges. Regjeringen bryter derfor loven når de nå lar det nasjonale synet få forrang framfor høykommissæren”. Han mente politikerne ga inntrykk av at det var en moralsk plikt å ta vare på flyktninger og at de dermed står fritt til å sette grensene for hvem som får opphold: ”Men dette er vår rettslige plikt etter menneskerettighetskonvensjonen og FNs flyktningkonvensjon og ingenting politikere kan skalte og valte med som det passer dem”. Siden regjeringen hadde anledning til å gi instrukser til UDI mente Humlen: ”Styringssignaler umyndiggjør den juridiske ekspertisen i forvaltningen. Vi kan ikke si at vi forplikter oss til internasjonale konvensjoner og så lage et system som bryter med disse”.

Humlen hadde selv 25 års erfaring fra asylfeltet og hadde tidligere vært leder for Advokatforeningens lovavdeling for asylrett. I kraft av dette reagerte han også sterkt på innholdet i den nye asylpolitikken, spesielt punktet om at mindreårige barn kan få midlertidig oppholdstillatelse og sendes hjem igjen når de fyller 18 år, og kravet om fire års utdanning eller arbeidserfaring før asylsøkere med opphold på humanitært grunnlag kan få familien sin til Norge: ”Dette straffer dem som faktisk får bli og har krav på beskyttelse. Lang saksbehandlingstid og vanskeligheter med å skaffe jobb vil dessuten bidra til at mange vil måtte vente langt mer enn fire år på familien sin. Og når kravet endelig er nådd risikerer de at barna er fylt 18 år og ikke får komme likevel. Det er mye lettere å integrere lykkelige mennesker, dette tiltaket er etter min mening et angrep på integreringsevnen”. Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen var ikke enig med Advokatforeningen: ”Alle endringene er gjort innenfor gjeldende lover og konvensjoner”.

Hytta, Anne

Over 70 000 mennesker tok i helgen 21-22. august 2004 turen innom Rådhusplassen i Oslo og kulturfestivalen Mela 2004. Pakistanske melaer er vanlige både i Pakistan, India og England, men den norske varianten skiller seg fra de andre på grunn av alle samarbeidsprosjektene mellom norske og utenlandske artister. Et eksempel er samspill mellom felespiller Anne Hytta og tablaspiller Ashraf Sharif Khan.

Høidahl, Erik

"Hvilken egenart?", spør Sigrun Saltbones og Erik Høidahl på kronikkplass i Sunnmørsposten. "Hva er egentlig vår nasjonale egenart?", spør de videre. Nå innrømmer de at noe må det være, ettersom de i samme kronikk peker på at norsk egenart og norsk kulturarv smuldrer bort, men uten at det bekymrer dem. Tvert i mot, de går i rette med dem som er overbevist om at det er nettopp egenarten som gjør oss til nordmenn. De hevder at den kulturen som måtte finnes i utkant-Norge vil bli grå, livløs og dø om den ikke får blodoverføring fra andre og mer vitale kulturer.

Høiland, Klaus

Professor Klaus Høiland ved Universitetet i Oslo (sammen med professor Inger Nordal, også Universitetet i Oslo og Jan Wesenberg, biolog og daglig leder i Norsk Botanisk Forening) støtter i Aftenposten 28. oktober 2004 fredsprisvinner Wangari Maathai’s uttalelser om at HIV er utviklet ved et laboratorium for å utrydde den «svarte rasen». De mener at hennes uttalelser ikke er så «groteske» - fordi at selv om det evolusjonære opphav til HIV-viruset høyst sannsynlig er i Afrika, opptrådte viruset for første gang i California. Forskning på biologiske våpen er en realitet, også i USA, og mange – spesielt i Afrika – fristes til å leke med konspirasjonstanker. I Afrika eksisterer det faktisk en mistanke om at «noen» kan ha hjulpet HIV tilbake til kontinentet, eventuelt for å dekke over et militærindustrielt uhell i USA. Eventuelle bevis for om så er tilfellet eller ikke, ligger i så fall sikkert i strengt bevoktede hemmelige hvelv.

Hølleland, Halvard

Leder i Elevorganisasjonen i 2005; Halvard Hølleland ble provosert over Vigrids fremstøt med leksehjelp til ungdom. ”Jeg er veldig sjokkert og skremt av at de i det hele tatt får lov til holde på sånt. Det budskapet de ønsker å fremme har ikke plass i den norske skolen og det er helt i strid med de verdiene som folk flest har”, sa han.

Haagensen, Eva

Har skrevet: ”Innvandrere - gjester eller bofaste? En innføring i norsk innvandringspolitikk”. Oslo 1990 og «Fra eksotisk krambu til politisk minefelt - om håndteringen av innvandringsspørsmål i KRD». Oslo 1998

Hågensen, Yngve

Yngve Hågensen var LO-leder høsten 1999 da LO argumenterte mot en oppmykning av regelverket for arbeidsinnvandring, først og fremst av hensyn til norske arbeidstakere – inkludert de innvandrerne som allerede var i landet. LO var redd for en fortrengning av egen arbeidskraft, muligheter for «sosial dumping» og undergraving av tilkjempede rettigheter og posisjoner. Man kunne, som tidligere, hevde at rekruttering av arbeidskraft med begrensede rettigheter og midlertidig opphold kunne bidra til å opprettholde dårlige lønns- og arbeidsvilkår i enkelte næringer eller bedrifter.

Imerslund, Ragnhild

Ragnhild Imerslund er informasjonssjef for UNDP (FNs utviklingsprogram) i Norden. I Aftenposten 16. juli 2004 hevder hun: Skal vi sikre bærekraftig utvikling, fred og stabilitet i en globalisert verden, sammensatt av flerkulturelle og multietniske stater, er vi nødt til å omfavne det kulturelle mangfoldet snarere enn å undertrykke det. Det er på tide at politiske ledere erkjenner at vi lever i flerkulturelle samfunn og justerer politikken deretter.

Johannesson, Inger Sylvia

Programkoordinator i Norsk Folkehjelp. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Kommunal Rapport 24. april 2003. Artikkel i Aftenposten 26. mars 2004 hvor hun går inn for å gi særbehandling til gamle innvandrere på eldresentra og sykehjem. Halalkjøtt og arabiske TV-kanaler er et minimum i Norge mener hun.

Johansen, Raymond

Generalsekretær i Flyktningrådet. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i VG 1. november 2003.

Johansen, Rolf Erik

Leder av bydelsutvalget i bydel Alna. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 6. januar 2004.

Jørgensen, Gjermund

Sagene-rektor Gjermund Jørgensen mente i 2005 at morsmålene også kunne innføres som valgfag. Rektoren trodde at også mange etnisk norske elever vil velge urdu eller arabisk. ”De har venner fra forskjellige kulturer, og kan ha nytte av å lære og forstå deres språk” sa han.

Jøraandstad, Arnulv Emil

Sjef for Statens utlendingskontor på 1970-tallet og mente at «Vi er ikke kontinentale her hjemme, og det er overraskende for mange innfødte oslofolk å oppdage at småbyen plutselig har fått storbyaspekter.» Jøraandstad slo også tilbake mot en annen myte: Utlendingene var ikke så kriminelle som mange nordmenn forestilte seg.

Kaldheim, Osmund

Media hadde fått tilgang på Integreringsbarometeret 2006, som skulle offentliggjøres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 2. mai 2007. Barometeret viser holdninger til integrering og innvandring, basert på et representativt utvalg av befolkningen. Og det var lite lystelig lesning for integreringsmyndighetene. - Befolkningens holdning til integrering viste en viss klimaendring. Folk var i 2007 mer skeptiske enn de var året før, og det førte til at folk ønsket å stille strengere krav til innvandrere, sa integrerings- og mangfoldsdirektør Osmund Kaldheim. Undersøkelsen dokumenterte flere endringer i negativ retning fra 2005 til 2006. Hele 47 prosent av befolkningen mente at integreringen av innvandrere fungerer ganske eller meget dårlig. I 2005 ga 37 prosent uttrykk for dette. Mye tyder på at karikaturstriden, striden rundt UDI om de såkalte MUF-sakene, medieoppslag om trippeldrap, vold mot kvinner og annet, hadde påvirket de usikre til å bli mer skeptiske. Det var på Østlandet utenfor Oslo at skepsisen mot innvandrere var størst. Også blant unge mennesker var skepsisen stor. Man trodde det kunne ha å gjøre med at unge mennesker ble mer påvirket av oppslag i mediene. Nordmenn var mer kritiske til muslimer enn til andre grupper innvandrere. Mens om lag 45 prosent av befolkningen mente innvandring generelt bør begrenses, mente hele 59 prosent at muslimers innvandring til Norge bør begrenses. Halvparten av befolkningen var imot at man bygger moskeer i Norge. Over halvparten mente også at islams verdier er helt eller delvis uforenlige med norske samfunnsverdier. Dette til tross for at seks av ti spurte vurderte sine kunnskaper om islam som ganske eller meget dårlige. - Disse holdningene er en stor utfordring i integreringsarbeidet fordi muslimer omfatter alle, fra dem som er mest restriktive til dem som er svært liberale. Her er det mange myter og misforståelser ute og går. Og det er en stor informasjonsutfordring, både for det muslimske miljø og for myndighetene å nå fram til befolkningen med mer informasjon om islam og muslimer i Norge, sa Kaldheim. På spørsmål om de hadde gjort nok svarte han: - Det er helt opplagt at vi og alle andre kan gjøre mer. Og når vi ser at det er såpass stor skepsis, er det en utfordring i det videre arbeidet. - Men det finnes lyspunkter for integreringsdirektøren. Andelen som ønsker å gjøre en innsats for å hjelpe innvandrere med å etablere seg i det norske samfunnet, har økt fra 19 til 26 prosent. - Folk vil gjerne hjelpe barn og ungdom med å komme seg inn i det norske samfunnet, sa Kaldheim.

Kalve, Trygve

Har skrevet: «Økonomisk sosialhjelp». I Vassenden, Kåre (red.), ”Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de?”. Oslo 1997.

Kirkebø, Jan Egil

Doktorgradstipendiat ved Universitetet i Oslo. Går i Aftenposten 27. mars i 2006 til angrep på Tore Kjeilen som i en kronikk 18. mars mener at muslimer ikke tilhører vår høyverdige, etnosentriske og humanistiske kulturkrets. Kirkebø mener vi står foran mange utfordringer når det gjelder innvandring, og mange av disse er det på høy tid at muslimer i Norge tar tak i. Men å la utgangspunktet for denne debatten være et skremselsbilde av et Europa styrt etter sharia-lovgivningen er et villspor. Dette er en frykt som bunner i enkelte utsagn om at andelen muslimer i Europa kommer til å overstige 50 %, spådommer som har lite med seriøse prognoser å gjøre. Muslimer i Norge er en sammensatt gruppe, men at de fleste har andre drømmer og mål livet enn islamisering av Europa.

Kjerschow, Kitty

Har skrevet: ”En islamsk grunnskole i Oslo? En hermeneutisk analyse av Urtehagens to søknader om islamsk grunnskole og myndighetenes avslag på den første søknaden”. Universitetet i Oslo. 1999.

Korbøl, Aud

Sosiolog. Gikk sterkt inn for å legge forholdene til rette for innvandrerne i 1975. Mente mange krav til innvandrerne bare var til for å hindre uønskede innvandrere fra asiatiske og afrikanske land. Sterkt venstreorientert forsker i innvandringsspørsmål.

Har skrevet: «Den kritiske fasen. Om innvandringa til Noreg fra Pakistan og de pakistanske fremmedarbeidernes situasjon i Noreg». Oslo 1974 og ”Kulturforskjeller og gjensidig forståelse”. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1988

Kronprins Haakon

United Nations Development Program (UNDP) sin årlige rapport for 2004 slår fast at undertrykkelse av kulturell identitet er årsak til mange konflikter i verden. Kulturell frihet er derfor en viktig forutsetning for fred, noe som også er relevant i et stadig mer mangfoldige Norge. Tilpasning og integrering er ikke lenger levedyktige løsninger, folk vil ha variasjon. Derfor må vi ha nye tilnærminger som ivaretar de kulturelle variasjonene påpekte kronprinsen i forbindelse med UNDP-rapporten. Kronprins Haakon besøkte Vardåsen asylmottak i Asker den 12. august 2004 sammen med kronprinsesse Mette-Marit. Han mente det gjorde et sterkt inntrykk å høre de personlige historiene til de unge flyktningene. Kronprinsparet har bidratt med 200 000 kr. fra sitt humanitære fond til Norsk Folkehjelps prosjekt Følgesvennen.

Kronprinsesse Mette-Marit

Kronprinsesse Mette-Marit besøkte Vardåsen asylmottak i Asker den 12. august 2004 sammen med Kronprins Haakon. Hun ble rørt til tårer med diktet om hvordan en beboer flyktet fra livet som barnesoldat i Somalia. Kronprinsparet har bidratt med 200 000 kr. fra sitt humanitære fond til Norsk Folkehjelps prosjekt Følgesvennen.

Kvalsvik, Jostein

I mars 2008 sendte FMI en e-post til Førde kommunestyre med bla. en artikkel av Jens Tomas Anfindsen, Human Rights Service (HRS). Artikkelen tok for seg tilstandene i Storbritannia. FMI bad samtidig Førde kommunestyre "ha dette i minnet" når tomt for trossamfunn (moské) skulle vedtas. De fikk en 12 - 13 kommentarer fra Førdes prektige folkevalgte. De fleste kommentarene gikk på; "jeg ønsker å bli slettet av denne listen...osv". En vanlig kommentar fra politikere. Men en skilte seg ut, og det var, tro det eller ei - ja ikke fordi det er så uvanlig, det har jo skjedd før - en Fremskrittspartipolitiker med navn Jostein Kvalsvik. Her er noen av svarene fra ham: ”Hvem i heiteste har tillatt at mitt navn skal på en liste hos dere.... Må fjernes snarest. Unnskyldning mottas med takk....”. ”Jeg har for f... ikke bedt om noen slik kommentar fra deg/dere i det hele. Å sammenligne FrP med dere er mildt sagt frekt. Som sagt, ber en gang for alle om at jeg ikke hører noe fra dere mer”. ”Flott da håper jeg at du for ettertiden ikke gidder å kaste bort tiden på meg”

Kvam, Hannah Wozene

Journalist og forfatter. Har skrevet: ”Den billige arbeidskraften”. Oslo 1971. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Går i Aftenposten 9. februar 2004 inn for at alle som rømte fra Srebrenica skal få opphold her i landet, det samme gjelder de ureturnerbare og alle såkalte barn. Han påberoper seg Nansen som et eksempel til etterfølgelse.

Kvamme, Elsa.

Forfatter og regissør. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 02.01.04

Kvisler, Laila

Har skrevet: ”Innvandrere - gjester eller bofaste? En innføring i norsk innvandringspolitikk”. Oslo 1990

Køhn, Rosemarie

Biskop Rosemarie Køhn syntes det var både dramamatisk og umenneskelig at UDI bruker rettsvesenet for å kaste ut asylsøkere som nekter å flytte fra norske mottak i juli 2004. UDI truet da med å gå til rettssak mot 46 asylsøkere som var blitt boende i asylmottak til tross for at de hadde fått endelig avslag på asylsøknadene sine, og dermed oppholdt seg ulovlig i Norge. Regjeringsadvokaten begjærte utkastelse med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven.

Larsen, Lena

Leder av Islamsk råd 2000 - 2003

Larsen, Tine

Går i Aftenposten 5. august 2004 på vegne av Juss-Buss inn for at såkalte ureturnerbare asylsøkere mer eller mindre automatisk skal få bli i landet. Tine Larsen og Ane Nore i ”Innvandringsgruppa på Juss-Buss” er i Aftenposten 19. september 2004, skremt av at norske professorer avslører udemokratiske holdninger når det kommer til multikulturelle samfunn: Berthold Gnünfeld og Thomas Hylland-Eriksen mener i Aftenposten 10. september 2004 at innvandrere skal påtvinges norsk språk, norske holdninger og norske verdier. Deres syn minner lite om et fritt og demokratisk samfunn, hvor verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet er sentrale og hvor det flerkulturelle anses som en styrke. Da FN la frem sin rapport om norske levekår påpeker de at en styrking av det flerkulturelle landskap i Norge er viktig. Vi trenger mangfold, ikke ensretting.

Lauglo, Jon

Utdanningsforskeren Jon Lauglo, som hadde foretatt en større undersøkelse av innvandrerungdom i norsk grunnskole, slo fast at innvandrerbarn gjorde det like bra på skolen som andre barn fra liknende sosiale kår. Igjen var det snakk om stor individuell variasjon, og igjen ble det misvisende å snakke om innvandrerbarn som en enhetlig kategori. Årsakene til at noen innvandrerbarn gjorde det dårlig på skolen, var ikke enestående for dem. Lauglo har skrevet: ”Motbakke, men mer driv? Innvandrerungdom i norsk skole”. Oslo 1996

Lauvland, Sigrun S.

Sigrun S. Lauvland, 32 år i 2005 er gift med Ole Kristian. De har barna Vanida (4) og Leon (1½) og har bodd på Fiskåtangen i Kristiansand siden 2001. Hun er utdannet sykepleier og Utviklingsstudium ved HIA. Har tidligere arbeidet som sykepleier, og diakonalt for Sjømannskirken i Bangkok.

Hun er i 2005 leder for Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA), en landsdekkende tverrkulturell organisasjon som har arbeidet i 30 år for og med innvandrere og asylsøkere i Norge. Hun brenner for å bygge ned grenser mellom innvandrere og nordmenn. Hun mener hun har fått den jobben i Norge som gir mest påfyll, mest godhet tilbake. Hver uke møter hun ca. 50 mennesker med innvandrerbakgrunn. Utrolig levende, sosiale, høflige og spennende mennesker. Det er rett og slett deilig å arbeide i et slikt miljø, mener hun. KIA står for ”Kristent interkulturelt arbeid”. Før het det ”Kristens innvandrerarbeid”. Navneskiftet har sammenheng mellom gode begreper og gode tanker. Innvandrer var en periode et stigmatiserende ord som ga mange uheldige assosiasjoner. Dette ville vi unngå. Vi er ulike, men i like stor grad like. En innvandrer betyr jo ganske enkelt en som er vandret inn. Vi ønsker også å favne videre. Ikke bare de som i sin tid vandret inn, men også barna deres og – ikke minst – nordmenn fra majoritetssamfunnet. Nordmenn er jo også fremmedkulturelle – for folk fra hele resten av verden. Derfor arbeider vi for gjensidig respekt og bedre forståelse for hverandre, mente hun.

Hver torsdag formiddag er det norskundervisning for innvandrere og asylsøkere. Mandag kveld møtes regelmessig 15 mennesker fra 12 ulike land til multikulturelt gospelkor – og her er plass til mange flere. De er også sentrale i ”Practising for Heaven” – arrangementer som skal sette fokus på mangfoldet i vår kristne familie, knytte kontakter mellom en lokal kirke og kristne innvandrede ressurspersoner, og slik inspirere til levende tro.

Treffpunkt Café en fredagskveld i måneden er en tverrkulturell kulturkveld der man vil bygge broer mellom folk, oppfordre spesielt innvandrere eller flerkulturelle personer til å ta tak i sine talenter og vise hvem de er. Kveldene ledes med en blanding av varme, humor og alvor av en hvit kristen kvinne og en mørk muslimsk mann. Her kommer folk med ulik religiøs og kulturell bakgrunn. På disse kveldene er det ingen forkynnelse annet enn at vi må huske at vi alle er søsken og at vi selv ”must be the change we wish to see in the world”. Alle som kommer vet imidlertid at KIA er kristent og vet hva vi står for, men vet også hva de får denne kvelden. Denne redeligheten er viktig, den skaper trygghet. KIA holder også seminarer og kurs om tverrkulturelle tema og jobber med menigheter og organisasjoner for å fremme forståelse og flerkulturelt fellesskap.

Det er et tankekors at de som i dag besøker asylmottakene i stor grad kommer fra Jehovas Vitner. De presenterer seg som kristne, inviterer folk hjem til seg og stiller opp når det trengs hjelp. Det smerter at det ikke er oss fra kirka som kommer på denne måten.

Lien, Inger-Lise

Antropologen Inger Lise Lien intervjuet en rekke pakistanske innvandrere i Oslo på 1990-tallet om deres følelser av å bli diskriminert. Flertallet av hennes samtalepartnere var «glad i Norge», og mente Norge var et godt land å bo i. De kunne registrere at nordmenn «ikke likte dem», men rasisme var altfor sterkt. Dessuten hadde flere forståelse for at nordmenn var skeptiske, på grunn av mange innvandreres dårlige oppførsel. Det var i det hele tatt lite fordømmelse og indignasjon å spore overfor nordmenn. Mange sammenliknet forholdene i Norge med Pakistan, og mente Norge kom heldig ut når det gjaldt rasisme og diskriminering.

Har skrevet: ”Sosialomsorg og integrering. En sammenlikning av vietnamesiske flyktninger og pakistanske arbeidsmigranter. I Korbøl, Aud (red.), ”Kulturforskjeller og gjensidigforståelse”. Institutt for samfunnsforskning. Oslo 1988. ”Holdninger blant pakistanere og nordmenn” Oslo 1997. Antropolog Inger-Lise Lien kom i sin bok "Ordet som stempler djevlene" med påstander om at antirasistene hadde skylden for manglende integrering av innvandrere

Lindstad, Trond Ali
Trond Ali Lindstad er leder av Urtehagen skole, muslim og arbeider for Islam i Norge.

I 1993 og 1997 søkte stiftelsen Urtehagen om å få etablere en privat islamsk grunnskole i henhold til privatskoleloven. Den første søknaden ble avslått av Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) i 1995. I denne søknaden, ført i pennen av Urtehagens leder Trond Ali Lindstad, heter det at de mange tusen muslimene i Norge «representerer selv en verdensreligion – islam. De har religiøse og kulturelle verdier som de ønsker å ivareta». Jfr. Urtehagen. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Innlegg i Aftenposten 02.01.04

Linløkken, Mari

Nestleder for Antirasistisk Senter.

Lund, Monica

Monica Lund er forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo. Hun mener at mangelen på folk med innvandrerbakgrunn i den nye blå-grønne regjeringen i 2005 må kunne sies å være et helt grunnleggende demokratisk problem i dagens Norge. Hun mener at innvandrere er for dårlig representert i ledende posisjoner, både innenfor politikkens og arbeidslivets organisasjoner.

En ofte brukt forklaring er at innvandrerne ikke i tilstrekkelig grad tar i bruk demokratiets muligheter. For å kunne bli valgt inn i ulike beslutningsfora må de kort og godt selv gjøre en innsats. De må delta aktivt i politikken, ytre ønske om å bli tillitsvalgt og tilegne seg den utdanning, kompetanse og kunnskap som trengs for å kunne delta fullt ut på ulike arenaer.

En innvandrer kan selvsagt ikke sitte i en viktig maktposisjon kun i kraft av å være innvandrer. Er det da så enkelt som at den gjennomgående lave innvandrerrepresentasjonen bunner i at det ikke finnes tilstrekkelig gode kandidater å velge blant i innvandrerbefolkningen? Vi vet i dag at dette ikke stemmer. Det finnes mange dyktige innvandrere innenfor sentrale samfunnsområder som kultur, media og politikk. Navn på gode og aktuelle regjeringskandidater trekkes daglig fram i media.

En alternativ og mer sannsynlig forklaring på at innvandrere ikke evner å entre maktposisjonene i organisasjonslivet, uansett hvor dyktige og kompetente de måtte være, er at majoriteten i for liten grad tilrettelegger for det. Her kan vi igjen bruke fagbevegelsen som eksempel. LO sentralt har som målsetting å oppnå en representativ etnisk sammensetning av medlemmer og tillitsvalgte. Fafos nye undersøkelse av fagbevegelsen viser imidlertid at det på forbundsnivå jobbes lite aktivt for å nå dette målet. Få særtiltak er iverksatt for å nå ut til innvandrere. Det er snarere motsatt; fagbevegelses holdning er at alle skal behandles formelt likt uansett etnisk opprinnelse. Informasjons og rekrutteringsmateriell oversettes i liten grad til andre språk, og det er først og fremst de innvandrerne som er mest lik etniske nordmenn som blir forsøkt rekruttert til tillitsverv. Delegater til landsmøter og kongressen velges på bakgrunn av forbundstilhørighet, geografi, fartstid, kjønn og alder. Etnisitet tas ikke med i betraktningen.

De første innvandrere kom til Norge for over 40 år siden. Dette gjenspeiles ennå ikke i sentrale maktposisjoner i samfunnet. Så lenge vi unnlater å ta hensyn til etnisitet ved utnevnelse av personer til organisatoriske lederverv, vil det fortsatt ta mange år før det representative demokratiet kan sies å være representativt i ordets rette forstand. Det er på tide å gå mer drastisk til verks for å markere at arbeidet med å rekruttere innvandrere går for sakte. Kjønnskvotering har blitt prøvd ut på mange samfunnsarenaer de siste 20 årene. Når vil regjeringspartiene bruke tilsvarende virkemidler for å sikre minoritetene en framtidig stemme på sentrale maktarenaer?

Lunde, Henrik

Henrik Lunde er informasjonsleder i Antirasistisk Senter

Løwer, Eldbjørg

På slutten av 1990-tallet ble det påpekt at staten ikke akkurat hadde hatt noen pådriverrolle tiår det gjaldt rekruttering av innvandrere. Arbeids- og administrasjonsminister Eldbjørg Løwer i regjeringen Bondevik ønsket å gjøre noe med dette, og foreslo mild kvotering som et virkemiddel; staten burde ansette inn- vandrere framfor nordmenn når kandidatene var likt kvalifisert. Dette forslaget strandet i første runde etter iherdig motstand fra flere hold. Fremskrittspartiet ilte til og angrep Bondevik-regjeringen for å foreslå en diskriminerende politikk – en politikk som favoriserte innvandrere.

Martinsen, Jon Ole

Jon Ole Martinsen i ”Selvhjelp for innvandrere og flyktninger” ønsket i 2004 å gi avviste asylsøkere – som oppholdt seg ulovlig i landet fordi de ikke ville samarbeide med norske myndigheter - mat og tak over hodet. Han tok ikke til orde for at de som oppholdt seg ulovlig i landet skulle reise hjem.

I en artikkel i media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å organisere papirløse innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet uttaler Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF): ”Det er på tide at fagbevegelsen våkner og ser at det finnes totalt rettsløse mennesker som blir grovt utnyttet i norsk arbeidsliv”. Ukentlig ble han oppsøkt av fortvilte mennesker som arbeidet i skjul i Norge.

Matningsdal, Magnus

Meling, Brynjar

Best kjent som Mullah Krekars advokat. Mullah Krekar var leder for geriljagruppen Ansar al-Islam i Irak. Han er norsk statsborger og bor med sin familie i Oslo. Han ble arrestert i Nederland og utlevert til Norge. Norske myndigheter prøver å få han utvist. Vedtaket om utvisning ble fattet etter instruks fra kommunalminister Erna Solberg 13. februar i 2003. Utvisningen var begrunnet med mistanke om fare for rikets sikkerhet. I 2003 frafalt Økokrim terrorsiktelsen og i juni 2004 ble siktelsen for medvirkning til drapsforsøk og selvmordsbombing henlagt. Mullah Krekar leverte 1. september 2004 et søksmål mot staten for få kjent vedtaket om utvisning ugyldig. Brynjar Meling hevdet at norske myndigheter ukritisk hadde benyttet falske opplysninger fra Krekars fiender i Irak for å begrunne utvisningsvedtaket.

Meling, Gisle

Meyer, Morten A.

Morten A. Meyer er moderniseringsminister i regjeringen. I «Handlingsplanen mot rasisme 2002-2006» har Regjeringen pålagt alle statlige virksomheter å innkalle minst en person med innvandrerbakgrunn (opprinnelse fra Afrika, Latin-Amerika, Asia eller Øst-Europa) til intervju for hver stilling som utlyses. Forutsetningen er at søkeren er kvalifisert for stillingen. Nå har Arbeids- og administrasjonsdepartementet fått alle statlige virksomheter til å svare på om ordren er blitt fulgt opp mellom 1. juni 2002 og 1. juni i 2004. Og de foreløpige tilbakemeldingene er meget oppløftende ifølge Morten A. Meyer i Aftenposten 7. september 2004: Historisk har ikke offentlig sektor vært flink nok til å rekruttere innvandrere. Men nå har staten tatt et stort skritt i riktig retning. Det viser seg at tiltakene vi har iverksatt, i stor grad blir fulgt opp. Og det er ingen tvil om at det gir resultater. De 11 områdene har i den aktuelle perioden utlyst 5807 stillinger. 8347 personer med innvandrerbakgrunn har vært blant søkerne. 1111 av dem er blitt innkalt til intervju og der har 412 av dem overbevist såpass at de er blitt tilbudt jobben. Det betyr at i overkant av 13 prosent av alle ikke-vestlige søkere, er blitt innkalt til intervju. Og at mer enn 37 prosent av disse har fått tilbud, om jobben. Enda mer fornøyd er Meyer med at 7 prosent av alle utlyste stillinger, nå tilbys personer med ikke-vestlig bakgrunn. Det må sies å være meget bra når vi vet at denne gruppen bare utgjør 5,5 prosent av den voksne befolkningen i Norge. Han har også ros å gi til sine kolleger i Regjeringen. Til tross for at det i snitt bare er 1,5 søkere med innvandrerbakgrunn pr. utlyst stilling, har både departementene og deres underliggende etater samvittighetsfullt innkalt til intervju. Meyer mener dette ikke kan bli noen sovepute. Han lover å holde et kontinuerlig trykk for å skape en offentlig sektor som best mulig speiler bredden og mangfoldet i samfunnet rundt seg. Et vanskelig etternavn skal ikke tale mot noen. Ledere i offentlig sektor har et spesielt ansvar for å gå foran for å bryte ned fordommer og usikkerhet. Hvis ikke vi gjør det, hvem skal gjøre det da? Meyer er spesielt misfornøyd med at antallet ikke-vestlige innvandrere i statlige toppstillinger fremdeles er forsvinnende lite. Der klarer vi ikke å få nok søkere. Han mistenker at mange av dem lar være å melde seg fordi de tar det for gitt at de ikke vil nå helt opp. Vi trenger flere spydspisser som kan demonstrere at dette er stillinger som også personer med ikke-vestlig bakgrunn er fullt ut kvalifiserte for.

Michelet, Jon

Forfatter og RV-politiker. I sin 1. mai-tale i Risør i 1987 lanserte han et forslag om én million flyktninger til Norge! Dette er et illustrerende eksempel på symbolpolitikk; en politikk som ikke er ment å skulle bli gjennomført, men som egner seg godt til å formidle politikerens gode intensjoner og verdier.

Michelsen, Lars-Henrik

Regjeringen har instruert at følgende skal inn i UDIs regler fra 1. januar 2004. «Når en person ikke forlater landet innen fristen, er det i realiteten ingen norsk myndighet som har plikt til å sørge for vedkommendes livsopphold.» Tall fra UDI viser at 365 personer har fått brev om at de mister botilbudet og må forlate landet. Bare fem prosent har reist. En slik behandling av mennesker bryter med internasjonale menneskeretter, mener leder Lars-Henrik Michelsen i Unge Venstre. Unge Venstre mener regelen om å frata asylsøkere støtte til livsopphold er krenkende.

Mollekleiv, Sven

Nergård, Trude B.

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. (NOVA)

Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Går i Aftenposten 12. juli 2002 inn for gratis barnehager for innvandrerbarn.

Nesset, Torlaug

Torlaug Nesset ble i mai 2007 kåret til hverdagshelt av sine elever og arbeidskolleger ved Vevelstadåsen skole i Akershus. Torlaug Nesset (59) var lærer for flyktninger ved Vevelstadåsen skole. Hun hadde jobbet på denne skolen i 32 år og hadde 25-års erfaring med minoritetsspråklige barn. Arbeidskollegene og elevene hennes syntes at Torlaug Nesset var hverdagshelten deres fordi hun var så "inn i margen" engasjert og opptatt av å integrere skolens fremmedspråklige elever og deres familier i skole, SFO og den norske hverdagen.
Arbeidskollegene omtalte henne som en lærer med et stort hjerte og veldig mye omtenksomhet for sine fremmedspråklige elever og deres familier. Det gjorde elevene også. Torlaug Nesset besøkte elevene sine hjemme hos dem, samlet klær og ting som de trengte eller manglet for hverdagen, og ikke minst, hjalp dem med råd og praktiske ting. Det var mange foreldre som fikk hennes hjelp og råd. De hadde veldig mye respekt for henne. Jeg prøver å hjelpe elevene mine og foreldrene deres med tilpassing til det norske samfunnet så mye jeg bare kan, slik at de kan få trygghet. Jeg lærer dem å fylle ut forskjellige skjemaer, forklarer regler og lager lister med nødvendige ting. Foreldre og barna deres kommer til meg med gaver og kaker for å vise sin takknemmelighet, sa hun. Torlaug hadde studert serbokroatisk på universitetet i to semester for å kunne forstå folk bedre.

Det er veldig typisk for meg å få gaver av de minoritetsspråklige elevene mine og deres foreldre, sa Torlaug Nesset. Her får hun en gave av Anna Coniloviæ (8 år) fra Bosnia.

Nordal, Inger

Professor Inger Nordal ved Universitetet i Oslo (sammen med professor Klaus Høiland, også Universitetet i Oslo og Jan Wesenberg, biolog og daglig leder i Norsk Botanisk Forening) støtter i Aftenposten 28. oktober 2004 fredsprisvinner Wangari Maathai’s uttalelser om at HIV er utviklet ved et laboratorium for å utrydde den «svarte rasen». De mener at hennes uttalelser ikke er så «groteske» - fordi at selv om det evolusjonære opphav til HIV-viruset høyst sannsynlig er i Afrika, opptrådte viruset for første gang i California. Forskning på biologiske våpen er en realitet, også i USA, og mange – spesielt i Afrika – fristes til å leke med konspirasjonstanker. I Afrika eksisterer det faktisk en mistanke om at «noen» kan ha hjulpet HIV tilbake til kontinentet, eventuelt for å dekke over er et militærindustrielt uhell i USA. Eventuelle bevis for om så er tilfellet eller ikke, ligger i så fall sikkert i strengt bevoktede hemmelige hvelv.

Nordby, Trygve G.

Daværende generalsekretær i Flyktningrådet, Trygve G. Nordby, lanserte begrepet ”helhetlig flyktningpolitikk” i norsk offentlighet gjennom en kronikk i Dagbladet 27. august i 1990. Nordby tok her til orde for en radikal omlegging av flyktningpolitikken. Utgangspunktet hans var at Norge var et høykostland, ressursene som var avsatt til flyktningformål var begrenset, samtidig som antallet flyktninger var stigende. Hvordan kunne en på bakgrunn av dette bruke ressursene best? Ifølge Nordby ville det i de aller fleste tilfeller være best for flyktningene å reise hjem igjen når forholdene tillot det. Nest best ville det være å få hjelp til å bli bosatt i et område eller land nær der de kom fra, og for andre igjen ville beskyttelse utenfor regionen være eneste mulighet. Nordby åpnet for å diskutere prioriteringer i forhold til hvem som trengte beskyttelsen mest. Han ønsket også diskusjon om forholdet mellom nødhjelp, mer utviklingsrettet arbeid, og ikke minst en diskusjon om hvor det var mest rasjonelt å bruke norske penger, hjemme eller ute.

Arkitektene bak den midlertidige beskyttelsen hadde en vanskelig posisjon å forsvare. Men Flyktningrådets generalsekretær Trygve Nordby var blant dem som holdt stand. «Tar vi bort kravet om retur, stenger vi døren for de neste som trenger beskyttelse. Noen vil ha klare sikkerhetsgrunner for at de bør i få bli i Norge. Men det bør være veldig tungtveiende grunner hvis rene sosiale hensyn skal være nok til at bosniske flyktninger skal få bli. Vi må motta og behandle flyktninger med hjertet, men i flyktningpolitikken må vi handle med hodet,» uttalte Nordby til Aftenposten i desember 1995.

Nordrum, Inger

Berthold Grünfeld som er rettspsykiater og professor, står frem i Verdens Gang 19. september 2004 og hevder at fremmedfrykten er styrt av våre gener. Som Darwinist ser han på fremmedfrykten som en del av vår genetiske utrustning. Han mener alle mennesker er konstruert for å leve i små grupper og markere sine revir. I slike territorier finner de sitt eksistensgrunnlag som dyrkes og beskyttes. Dermed utgjør fremmede fra andre territorier en trussel. Dette forklarer hvorfor etniske grupper ryker uklare med hverandre. Inger Nordrum, professor i biologi ved universitetet i Oslo, står frem i samme avis og mener det bare er tull.

Nore, Ane

Ane Nore og Tine Larsen i ”Innvandringsgruppa på Juss-Buss” er i Aftenposten 19. september 2004, skremt av at norske professorer avslører udemokratiske holdninger når det kommer til multikulturelle samfunn: Berthold Gnünfeld og Thomas Hylland-Eriksen mener i Aftenposten 10. september 2004 at innvandrere skal påtvinges norsk språk, norske holdninger og norske verdier. Deres syn minner lite om et fritt og demokratisk samfunn, hvor verdier som ytringsfrihet og religionsfrihet er sentrale og hvor det flerkulturelle anses som en styrke. Da FN la frem sin rapport om norske levekår påpeker de at en styrking av det flerkulturelle landskap i Norge er viktig. Vi trenger mangfold, ikke ensretting.

Nyborg, Jon

Nygård, Dag

Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på tvers av det kristne budskap. Dag Nygård, generalsekretær i Norges frikirkeråd mente at dette var demagogi på sitt verste. En grov spekulasjon i den generelle uvitenhet hos folk flest. Han mente Hagen bevisst spilte på fordommer.

Nyhus, Maria

Ansatt i Senter mot etnisk diskriminering. I Aftenposten 31. oktober 2004 hevder hun – sammen med Heidi Wyller - at den største gruppen asylsøkere som får opphold på humanitært grunnlag, får dette av flyktningelignende årsaker – ikke grunnet ”sterke menneskelige hensyn” eller ”særlig tilknytning til riket”. Dessuten hevder hun at de som ikke forlater landet frivillig har krav på gratis opphold på statens bekostning.

Olsen, Egil «Drillo»

Flyktningerådet og Amnesty International tok i august 2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende: ”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det norske bispekollegiet undertegnet oppropet. Ole Paus, Egil «Drillo» Olsen, Sven Mollekleiv, Einar Førde, Erik Bye, Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.

Ophaug, Elisabeth

Har skrevet: ”Innvandrere - hvor skal de bo? Kommunal og statlig boligpolitikk i Oslo overfor innvandrere og flyktningar 1910-1995”. Universitetet i Oslo. 1999

Opheim, Torfinn

I Stavanger Aftenblad den 15. juni 2004 kommer det frem at han engasjerte han seg sterkt i utvisningssaka mot den tyrkiske kurderen Saban Simsek. Simsek ble utvist frå Norge i fem år, fordi han oppgav falsk identitet då han kom til landet. Utvisinga ble gjennomført til tross for at den unge mannen hadde vært gift i tre år med saudajenta Katrine Tungland. Han var også i fast arbeid og snakka språket godt. Jfr. Øystese, Arne O.

Osmunddalen, Åne

Har skrevet: «Økonomisk sosialhjelp». I Vassenden, Kåre (red.), ”Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de?”. Oslo 1997

Osmundsen, Terje

I et innlegg i mai 2007 skrev han ma. følgende:

Fremskrittspartiets gjentatte kritikk av innvandringen, og de andre partienes uvilje mot å forsvare og forklare denne, er i seg selv med på å gjøre Norge til et mindre inkluderende samfunn. I det siste Integreringsbarometeret som publiseres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet kommer det frem at det er blitt færre nordmenn - bare fire av ti - som mener "det er bra for Norge at mennesker fra ulike kulturer omgås hverandre". Det er blitt flere som mener integreringen fungerer dårlig, og det er overraskende stor motstand i befolkningen mot at muslimer praktiserer sin tro og bygger moskeer i Norge. Tallene viser også at det er innbyggerne i områder med liten innvandring som er mest kritiske til innvandrere og muslimer, samtidig som hele fem av ti mener Norge vil trenge økt arbeidsinnvandring fra utenomeuropeiske land i årene fremover. Integreringen har dårlige kår i et samfunn som ikke er inkluderende, et samfunn der det fortsatt er en majoritet som skiller mellom "dem" og "oss". Skal trenden snus, er vi avhengige av ledere som forklarer hvorfor innvandringen er kommet for å bli, og at integrering på norsk kan vise til flere seire enn tap. Ett av mange tegn på dette, er at det i dag er en større andel annen generasjons innvandrere som tar høyere utdanning, enn det er etnisk norske. Skal vi lykkes med integreringen, må vi også våge å spørre om det er sider ved majoritetssamfunnets normer og institusjoner som stenger for god integrasjon. Når nesten syv av ti nordmenn stiller seg helt eller delvis skeptisk til religiøse organisasjoner og menigheter i sin alminnelighet, kan man spørre om det er de norske eller migrantenes holdninger som er i utakt med det 21. århundre - av mange døpt til religionenes eller verdienes tidsalder. Den overraskende henleggelsen av Obiora-saken i forrige uke kunne ha utviklet seg til en tillitskrise mellom unge fra innvandrermiljøene og politiet. Justisminister Knut Storbergets beslutning sist søndag om at Spesialenheten for politisaker skal evalueres, er derfor et viktig signal om at rettssikkerheten skal gjelde for alle - også minoritetene. Det er slike handlinger som fremmer integreringen, ikke klagerop om at "det er blitt for mange innvandrere" her i landet.

Partapuoli, Kari Helene

Leder for Antirasistisk senter. Har skrevet: "En rasist i oss alle!". En 30 år gammel senegaleser, forklarte voldtekter slik: Sånt skjer av og til. Når vi drikker for mye og blir fulle, hender det at vi overfaller dem, men hvis vi ikke drikker, angriper vi ikke kvinner. Kari Helene Partapuoli mente åpenbart at unge norske jenter bør overse slike uttalelser og fakta, og at jentene er rasistisk når de går over til motsatt side av gaten når de møter de samme mennene eller deres likesinnede. Når noen stiller spørsmål ved hvorfor vi har latt disse personene komme til Norge, mener Kari Helene Partapuoli man spiller på rasisme.

Paule, Tove

Idrettsforbundet mottok flere e-poster med protester og rasistisk innhold etter at Rut Kasirye var norsk flaggbærer under åpningsseremonien i Beijing i august 2008. ”Vi har fått en del reaksjoner, ja. Det er jo alltid sånn i slike tilfeller. Ikke alle liker at noen som er annerledes enn dem selv skal bære det norske flagget” mente Tove Paule. Tradisjonen i Norge er å la en tidligere gullvinner bære flagget under åpningsseremonien. Denne gangen var ingen tidligere gullvinnere tilgjengelige på grunn av at de ikke var kommet til Beijing. Da valgte Idrettsforbundet å gi oppdraget til Ruth, ikke minst for å vise at de jobber seriøst med en åpen og inkluderende idrett der det er plass til alle uansett hudfarge, religion eller seksuell legning.

Paus, Ole

Flyktningerådet og Amnesty International tok i august 2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende: ”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus, Egil «Drillo» Olsen, Sven Mollekleiv, Einar Førde, Erik Bye, Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.

Pedersen, Willy

Sosiologiprofessor Willy Pedersen hevder i Dagbladets Magasinet 4. september 2004 at han forstår innvandrergutter som har sex med norske jenter, men vil gifte seg med en jomfru. Han tror årsaken ligger i tomheten i vår kultur og at hele vårt samfunn er i endring – i flerkulturell retning.

Pettersen, Ola Melbye

Politisk nestleder i SOS Rasisme i 2005, Ola Melbye Pettersen, var klar over leksehjelpen fra Vigrids side, men fortalte samtidig at den kunne være vanskelig å få stoppet. ”Vigrids nettside sprer rasistiske holdninger, og den har stor trafikk. Internett er en viktig påvirkningskanal, spesielt blant ungdom, så det er viktig å få den stanset. Problemet er at vi i Norge mangler en klar praksis for hvordan rasismeparagrafen skal håndteres”, sa han.

Pryhn, Dag Erik

RVs Jon Nyborg holdt appell mot rasisme i kommunestyret på Sel ved Otta i oktober 2004. ”Det er oppdaga tiltakande rasisme, spesielt mot somaliarar som kjenner seg opprådd og trakassert. Flyktningane føler seg avvist på mange område, spesielt på leit etter bustad, men dei får også mange slengbemerkningar Dette kan vi ikkje ha på oss her i Sel som frå før er utnemnd til antirasistisk sone” mente Nyborg. Ordførar Dag Erik Pryhn stadfesta vedtaket om antirasistisk sone. ”Dette er ikkje triveleg å høyre. Personleg ser eg at vi har ei utfordring her, spesielt på bustadområdet. Vi har fått ghettotendensar, og det er lite ønskjeleg. Dette er ei sak vi må koma attende til” sa Pryhn.

Raundalen, Magne
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Dagsrevyen 26.12.03

Remfeldt, Vidar

Vidar Remfeldt er leder Oslo Røde Kors’ fire ressurssentre for ungdom i Oslo. Sentrene tilbyr leksehjelp, Internett-kafe og diverse aktiviteter som turvirksomhet, spill og turneringer. Tilbudet rettes primært mot innvandrerungdom mellom 15 og 25 år, men det finnes også tilbud til foreldregenerasjonen. Leder er Vidar Remfeldt.

Roald, Anne Sofie

Religionshistorikeren Anne Sofie Roald ble født i Ålesund for 49 år siden, konverterte til islam og begynte å bære hijab i 1982. I dag er hun universitetslektor ved høyskolen i Malmö og dosent ved Lunds Universitet. I flere år har Roald markert seg som en uredd nytolker av islam, særlig opptatt av kvinnens stilling. Pax Forlag valgte muslimen Anne Sofie Roald til å skrive det fjerde bindet i serien om verdensreligionene, nemlig «Islam». For aller første gang har en norsk muslim skrevet bok om islam. Men for at ikke-muslimer skulle høre på henne, måtte forfatteren kaste sløret, hun opplevde å ikke bli hørt av ikke-muslimer, når hun snakket inne fra hijaben. Roald utfordrer og bryter uansett det muslimske kjønnsrollemønsteret, - som er gitt av gud. Hun peker på at det opp gjennom historien kun er menn som har tolket de islamske kildene, og at lovene derfor har et mannlig perspektiv. Fordi den muslimske mannen har ansvar for å forsørge sin familie, har han også siste ord i familietvister. Roald spør hvordan mannens rolle skal være hvis kvinnen er den som forsørger. Hun går så langt som å sette spørsmålstegn ved mannens «bestyrerautoritet». Når det gjelder flerkoneri bruker hun harelabben, kanskje fordi det koster for mye å utfordre retten til flerkoneri?

Rognlien, Helge

Kommunalminister fra Venstre. Var ikke urolig for innvandringen på Stortinget i 1970.

Rolfsen, Monica

Venstre. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 16. august 2003.

Rustad, Unni

Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Går i Dagbladet 20. februar 2004 inn for at en albansk familie som har bodd her siden 1999 skal få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Utlendingsnemnda har avslått søknaden

Saltbones, Sigrun

Salvesen, Mette-Marie

Mette Salvesen trakk på 1970- tallet fram potensialet for større økonomisk uavhengighet for pakistanske kvinner i Norge: «Migrantsituasjonen gir kvinner større muligheter til å manipulere med økonomiske ressurser til fordel for sin egen familie enn hun noen gang vil få i hjemlandet, hvor hun for det første er omgitt av mannens slektninger, som passer på henne som en smed, og hvor hun for det andre selv ikke vil ha jobb» Hun har skrevet: ”Pakistanske familier i Norge. En drøfting av deres tilpasningsstrategier med fokus på kvinner som aktører”. Universitetet i Bergen. 1979.

Schei, Tore

Schlüter, Ragnhild

Har skrevet: ”De reisende. En norsk minoritets historie og kultur”. Oslo 1993

Schøne, Pål

Da Javaria Tanveer (26) var ferdig med førskoleutdanningen, søkte hun bare jobber på østkanten i Oslo. Hun orket ikke hele tiden å måtte svare på fordomsfulle spørsmål om islam. Hun kunne derfor ikke tenke seg å jobbe på vestkanten i Oslo. – Det er mye enklere å jobbe på østkanten. Her er det veldig vanlig med hijab, og jeg kan være meg selv. Jeg slipper hele tiden å måtte forklare hvorfor jeg går med hijab. Det er kjekt å føle seg som en del av majoriteten, sa Tanveer i april 2007. Tanveer var fungerende styrer av den muslimske barnehagen Urtehagen på Grønland i Oslo. Tanveers muslimske venner misunte henne å jobbe et sted med muslimsk formålsparagraf. Hun var født og oppvokst i Norge, men hadde pakistanske foreldre.

Arbeidsledigheten blant innvandrere var da tre ganger så høy som i resten av befolkningen. Pål Schøne ved Institutt for samfunnsforskning fortalte at foreløpige forskningsfunn tyder på at noen arbeidsgivere misliker ikke-vestlige innvandrere, og er villig til å betale for å unngå å ha denne gruppen blant sine ansatte. Ikke-vestlige innvandrere utgjorde da 18,9 prosent av alle innbyggerne i hovedstaden. Stadig flere ikke-vestlige innvandrere valgte å flytte ut av sentrum til drabantbyene på østkanten. I sju bydeler hadde over 20 prosent av befolkningen ikke-vestlig bakgrunn.

Sekkesæter, Unni Beate

Unni Beate Sekkesæter er prosjektkoordinator i Nettverkskreditt BA som fra august 2004 arrangerer etablereropplæring for flyktninger som vil starte egen bedrift i Ski. Dette er en del av introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Kursene skal gi flyktninger kunnskap om norsk lovverk, samtidig som det blir mulig å skaffe seg mindre lån. Nettverkskreditt BA skal hjelpe folk som ellers ikke har muligheter til å skaffe finansiering med lån. Mange innvandrere har problemer på arbeidsmarkedet. De får ikke fast jobb og har da heller ingen sikkerhet for å få lån i norske lanker. Selv om de har en utmerket forretningsidé, blir det ofte svært vanskelig for dem å skape sin egen arbeidsplass. Det får de nå mulighet til gjennom Nettverkskreditt mente Sekkesæter

Selvik, Kari-Anne

Tidsskriftet Immigranten kom ut første gang i 1979 med Khalid Salimi og Kari-Anne Selvik som redaktører. Bladet hadde undertittelen ”Tidsskrift mot fordommer”. Aktivt i 1983 da det rapporterte om stryking av innvandrerrepresentanter på kommunevalglistene.

Sjue, Finn

I Klassekampen 11. juli 1987 uttaler Finn Sjue: «Si meg hvordan du tar imot en flyktning, og jeg skal si deg hvem du er!»

Skattkjær, Anders

I en artikkel i media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å organisere papirløse innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet uttaler Skattkjær i Fellesforbundet: ”Vårt utgangspunkt er at hvis papirløse ønsker å bli organisert, vil vi organisere dem. Når vi fagorganiserer spør vi ikke om tro eller politisk ståsted, vi avkrever heller ikke dokumentasjon på lovlig opphold. Vi vil bistå så godt vi kan i hver enkelt situasjon. Samtidig kan vi ikke sette oss utover norsk lov”. På spørsmål o de vil melde dem til politiet svarer han: ”Det ligger ikke i vår natur at vi skal legge stein til byrde for mennesker som blir utnyttet gjennom sosial dumping. Skytset må rettes mot dem som utnytter, ikke mot dem som ligger nede og blir utnyttet. Dette er et viktig politisk, etisk og moralsk spørsmål. Spørsmålet er hvor lenge mennesker skal gå her uten å være virksomme og uten å være del av arbeidslivet og det sosiale fellesskap. I et humanistisk samfunn har vi et ansvar, det kan vi aldri komme fra”.

Skilbrei, May-Len

May-Len Skilbrei er forsker ved Universitetet i Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi. I Aftenposten 4. oktober 2004 går hun i mot dem som lovpriser bedrifter som eies av mennesker med minoritetsbakgrunn, såkalt «innvandrerbedrifter», fordi de presser prisene nedover. Dette er mulig fordi eierne har «uvanlig lave krav til inntjening, samtidig som hele familien tar et tak for å få hjulene til å gå rundt». Hun mener at det dermed etableres «innvandrerbedrifter» som et eget arbeidsmarked, hvor det viktigste er behovet som «nordmenn» har for lave priser, og behovet som «innvandrerne» har for lønnsarbeid uansett hva slags. Hun foreslår at Aftenposten kan drives etter de samme prinsipper som en «innvandrerbedrift» for å få ned abonnementsprisen.

Skjeseth, Heidi Taksdal

I en artikkel i mai 2007 skriver hun ma. følgende:

Det er et sikkert vårtegn i Sør-Europa. Falleferdige båter med håpefulle afrikanere legger til kai – hvis de i det hele tatt kommer fram. Mens vi i nord vanner blomster og spiser is, er meldingene om nye båtlaster med flyktninger til Kanariøyene, Malta og Sicilia det sikreste tegnet på at våren har kommet til Middelhavet. Det får sjelden de helt store overskriftene, men mai er høysesong for båtflyktninger i sør. De er ikke alene. Ingen vet hvor mange som dør hvert år i jakten på et bedre liv verden over. I USA bygges en stadig høyere og lengre mur ved grensa til Mexico, samtidig som mulighetene for å ta seg lovlig inn i landet for en arbeidsløs latinamerikaner er lik null. Vi ser det samme mønsteret utenfor Europa. Her er ikke muren like synlig, men de strenge visumkravene gjør det så godt som umulig for den jevne afrikaner å komme seg lovlig til Spania, Frankrike eller hvor enn han eller hun har tenkt seg. Med EUs mobile grensevakt Frontex, skal den vestafrikanske kysten voktes med skip, helikoptre og fly.

Spania vil sende «et tydelig signal» til menneskesmuglere ved å sende flyktningene hjem, sa innenriksminister Alfredo Perez Rubalcaba. Det er viktig og riktig, og følges også opp med opplysningskampanjer i flere afrikanske land. Den spanske konservative avisa El Mundo prydet gårsdagens forside med et bilde av døde afrikanske flyktninger under overskriften «De sover ikke. De er døde». Forsiden skal skremme og opplyse, mener ledelsen. Slike skremselskampanjer er både lite nyttige og smakløse. For man kan ikke stenge grensene for desperate mennesker. Etter at Marokko strammet inn kontrollen, søkte flyktningene seg til Mauritania, som så gjorde det samme. I fjor var Senegal sentrum for innvandrere på vei mot Europa, i år er Gambia det nye utfartssenteret. Turen til Europa blir stadig lengre og farligere – akkurat som overfarten fra Mexico til USA blir det. Det er både økonomiske og moralske grunner for å liberalisere den europeiske innvandringspolitikken. Så lenge det er nær umulig å søke lykken på lovlig vis, vil flyktninger fortsatt risikere liv og lemmer i håp om et bedre liv.

Skjevesland, Olav

Biskop i Agder i 2004. Han hevder i Aftenposten 20. august 2004 at Norge er blitt multietnisk og således multikulturelt og dermed også multireligiøst. Dette er våre betingelser rett og slett, et faktum som vi strever med å komme til rette med. Islam er en religion som krever å få prege menneskers liv på bredt felt. Innenfor politisk islam drives dette aspekt til sin ytterlighet: «Islam er en altomfattende ideologi,» sa den islamistiske fører Abu A’la Mawdudi (1903-79). Islam krever det sanne, forpliktende liv i pakt med Allahs vilje. Islam former i det ytre, mens norsk gjennomsnittskristendom av protestantisk type knapt beveger i det indre.

Skåre, Jan R

Solbu, Birgitte

Solheim, Jorunn

Antropologene Tian Sørhaug og Jorunn Solheim gjorde et mer generelt poeng av det de kaller norsk selvtilstrekkelighet og vektlegging av det implisitte, eller innforståtte. Mye i det norske samfunnet er, ifølge dem, basert på at medlemmene allerede vet eller har en før-forståelse av hvordan alt skal være. Og tilgang på slik kunnskap får man bare gjennom tilhørighet. Manglende kunnskap avslører manglende tilhørighet: «Hvis du ikke har vært her før, så har du ikke noe her å gjøre» Budskapet til omverdenen blir at man skal holde seg der man kom fra. Denne holdningen rammer selvfølgelig først og fremst utlendinger, men den kan også treffe nykommere generelt. Norskhet kan ikke læres, men det kan heller ikke sunnmørskhet eller sørlandskhet. Hun har skrevet: «Hvis du ikke har vært her før, så har du ikke noe her å gjøre. Om norsk pragmatisme og selvtilstrekkelighet». Samtiden 1987

Sommerfeldt, Atle

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og Norges Kristne Råd i en uttalelse som kritiserte nye publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig råd.

I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av tegningene.

«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom for motytringer. «Som representanter for den religiøse majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si fra hva vi mener om krenking av annerledestroende. Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i uttalelsen.

Spjøtvoll, Emil

Trondheim. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet.

Stanghelle, Harald

Politisk redaktør i Aftenposten. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 06.09.03

Steen, Rune Berglund

NOAS. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 25. september 2003. Rune Berglund Steen, fagsjef i NOAS, ønsket i 2004 å gi avviste asylsøkere – som oppholdt seg ulovlig i landet fordi de ikke ville samarbeide med norske myndigheter - mat og tak over hodet. Han tok ikke til orde for at de som oppholdt seg ulovlig i landet skulle reise hjem.

Steen, Ørnulf

Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Ørnulf Steen, gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp, i en uttalelse som kritiserte nye publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig råd.

I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av tegningene.

Stoltenberg, Jens

Stort. rep. for AP. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. uttalelser i Holmgang 10.09.03

Stoltenberg, Thorvald

«Den nordiske utfordringen i en helhetlig flyktningpolitikk». Tale i Det norske flyktningråd 12.12.1990. Trolig inspirert av arbeidet i UNHCR fremmet Stoltenberg her noen synspunkter som senere skulle inngå i den norske helhetlige tilnærmingen. Stoltenberg ønsket at Norge skulle bidra aktivt for å avhjelpe de globale flyktningproblemene, og unngå rollen som et passivt mottakerland. «Verdenssamfunnet må i høyere grad bli bevisst at problemene ikke kan løses gjennom tradisjonell flyktning- og asylpolitikk, men at bistandspolitikk og utenrikspolitikk i større utstrekning må trekkes inn. VI skal ha en helhetlig flyktningpolitikk.

Stålsett, Gunnar

Stålsett er av kvensk avstamming. Biskop i Oslo. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti som ønsker han skal gå inn for å begrense innvandringen.

Søgnen, Astrid

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen ville i 2005 gjerne gi et tilbud til alle elevene i de største språkene f. eks. urdu og arabisk dersom et annet fremmedspråk ble obligatorisk. Hun mener dette kan bidra til bedre integrering og at disse morsmålenes status styrkes.

Sørhaug, Tian

Antropologene Tian Sørhaug og Jorunn Solheim gjorde et mer generelt poeng av det de kaller norsk selvtilstrekkelighet og vektlegging av det implisitte, eller innforståtte. Mye i det norske samfunnet er, ifølge dem, basert på at medlemmene allerede vet eller har en før-forståelse av hvordan alt skal være. Og tilgang på slik kunnskap får man bare gjennom tilhørighet. Manglende kunnskap avslører manglende tilhørighet: «Hvis du ikke har vært her før, så har du ikke noe her å gjøre» Budskapet til omverdenen blir at man skal holde seg der man kom fra. Denne holdningen rammer selvfølgelig først og fremst utlendinger, men den kan også treffe nykommere generelt. Norskhet kan ikke læres, men det kan heller ikke sunnmørskhet eller sørlandskhet. Han har skrevet: «Hvis du ikke har vært her før, så har du ikke noe her å gjøre. Om norsk pragmatisme og selvtilstrekkelighet». Samtiden 1987

Sørlie, Kjetil

Har skrevet: «Innvandreres bosetting og innenlandske flyttemønster». Oslo 1997

Tangen, Kjell Ove

Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på tvers av det kristne budskap. Kjell Ove Tangen i De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge mente at i Norge burde vi kunne samtale på et bedre grunnlag enn å komme med slike uttalelser om hverandre. De var konfliktskapende og uheldige.

Thorkildsen, Inga Marte

Stortingsrepresentant for SV. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet ifølge omtale i Dagbladet 03.09.03

Tjessem, Morten

Leder i NOAS. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. omtale i Aftenposten 06.09.03 og innlegg i Aftenposten 23. september 2003

Tjomsland, Steinar

Trondsen, Jan-Egil

Administrerende direktør for Follo Boligbyggelag. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. oppslag i Østlandets Blad 02.01.04. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti som ønsker han skal arbeide for å begrense innvandringen til Norge.

Tuastad, Svein

Statsviter. Går i Dagbladet 17. september 2004 inn for streng sensur for å hindre at rene rasistiske ytringer ikke skal forekomme i det offentlige rom.

Tveit, Olav Fykse

Generalsekretær i Mellomkirkelig råd , Olav Fykse Tveit, gikk i februar 2008 sammen med Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp i en uttalelse som kritiserte nye publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd og Mellomkirkelig råd.

I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av tegningene.

Ugland, Johan Benad

Et eksempel på politisk innblanding, forskjellsbehandling og den norske korrupsjonsformen skjedde i oktober 1998. Skipsreder og Kristelig Folkepartivennen Johan Benad Ugland som hadde bodd i London sammen med sin peruvianske hustru Maria Zoila Galdos (39) og sine barn, flyttet hjem til Grimstad. Der hadde han bygd seg et palass til 30 millioner. Hans antatte formue var 800 millioner kroner. Tre ganger fikk Ugland avslag fra Utlendingsdirektoratet (UTI) på søknaden sin om arbeids- og oppholdstillatelse for to peruvianske kvinner, som tidligere hadde arbeidet for skipsrederen i London. Kvinnenes arbeidsoppgave skal først og fremst være å passe på rederens barn, og bidra til at Uglands barn fikk en flerkulturell oppdragelse. Ugland kontaktet sine lokale venner i Kristelig Folkeparti. I et brev til statssekretær Åshild Anmarkrud fra Kristelig Folkeparti (KrF) i Justisdepartementet, ba fylkesordfører Jon Fløystad (Sp) om, sammen med kongens representant i Aust- Agder – fylkesmann Hjalmar Inge Sunde, å få et møte i Justisdepartementet. I brevet ble det bl.a. truet med at Uglands rederi kunne flagge ut dersom ikke de to peruvianske barnepikene fikk arbeids- og oppholdstillatelse i Norge. I samråd med Justisministeren grep den politiske ledelsen i Utlendingsdirektoratet (UDI) ved statssekretær Åshild Anmarkrud fra Kristelig Folkeparti inn. Anmarkrud påla saksbehandlerne å finne en hjemmel, og krevde at søknaden skulle innvilges. Alle saksbehandlerne og embetsmennene nektet å bryte gjeldende regler og norsk lov, og nektet å underskrive noen tillatelse. I samråd med justisminister Aud-Inger Aure innvilget statssekretær Åshild Anmarkrud allikevel og personlig skipsrederens søknad og undertegnet selv arbeids- og oppholdstillatelsen. Korrupsjonsministeren Aud - Inger Aure fra Kristelig Folkeparti utøvde den norske formen for korrupsjon ved å gripe inn i saken til fordel for Ugland, mot Stortingets vedtak og gjeldende regler og lover om slike saker. Senere beskyldte justisministeren departementets ansatte for å være illojale, som hadde lekket denne saksgangen ut av departementet. 26. november 1998 besluttet derfor en enstemmig Stortingets kontroll- og justiskomité på egen hånd å opprette sak i tilknytning til Aures brudd på Stortingets tidligere, krystallklare vedtak i slike saker, og Aure måtte stå til rette for komitéen og det samlede Storting fra Stortingets talerstol. Det ble ikke opplyst om Ugland også har gitt annen støtte til Kristelig Folkeparti.

Utseth, Anita

Å gi urettmessige asylsøkere mat og tak over hodet, vil gjøre Trondheim til Somalias største by, mente kommunalminister Erna Solberg (h) i september 2004. Solberg var lite begeistret over planene til lokalpolitikerne i Trondheim om å gi asylsøkere med ulovlig opphold penger til livsopphold. Ola Borten Moe (sp) stod sammen med partikollega Anita Utseth bak forslaget som opprørte Erna Solberg. – Dette forslaget vil i praksis bety fri innvandring av mennesker fra Afrikas horn. Det skal bli interessant å følge fristaden Trondheim, sa kommunalministeren tørt til Adresseavisen.

Valvik, Bjørg

Kunsthøyskolen i Oslo. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. Aftenposten Aften 15.12.03

Varland, Elisabeth

Har skrevet: ”Norsk innvandringspolitikk - et spørsmål om hvem vi er? Analyse av en stortingsdebatt om norsk innvandringspolitikk i et diskursteoretisk perspektiv”. Universitetet i Bergen. 1998

Varvin, Sverre

Sverre Varvin, tidligere overlege ved Psykososialt Senter for Flyktninger hevder i Aftenposten 12. august 2004 at kvaliteten av den mottagelse man får når man kommer som flyktning til den relative trygghet, er den faktor som i størst grad bestemmer hvordan man vil klare seg, hvilke psykiske problemer man får og hvor godt integrert man blir. I og med at man nå har nedlagt Psykososialt Senter for Flyktninger, som var den eneste spesialbehandlingsinstitusjon for de alvorligst rammede flyktninger, har både fagfolk og menigmann undret seg over helsemyndighetenes prioriteringer. Trikkedrapet er en konsekvens av dette.

Vassenden, Kåre

Ansatt i statistisk sentralbyrå. Har skrevet: ”Innvandrerne i Norge. Hvem er de, hva gjør de og hvordan lever de?”. Oslo 1997.

Vesaas, Hilde

Hilde Vesaas, 38 år, er flyktningeguide i Oppegård. Flyktningeguider er et samarbeid mellom kommunen og Røde Kors i et forsøk på bedre integreringen ved at nyankomne flyktninger skaper seg et nettverk og tilhørighet til sitt nye hjemsted. Flyktningeguider er basert på frivillig, ulønnet innsats. Flyktningeguidene er kurset av Røde Kors, og guideperioden varer fra ni måneder til ett år. Både guide og flyktning fyller ut skjema hvor de forteller om sin bakgrunn, interesser, aktiviteter, ønsker og tid til rådighet. Så prøver Røde Kors og kommunen å matche to personer best mulig.

Voldstad, Halvor

Vaage, Odd Frank

Har skrevet: ”Innvandringssituasjonen: pressens beskrivelse og folks oppfatning: sammendrag av forskningsrapporten”. Skriftserie om innvandrerforskning. Oslo 1985

Vaaland, Jorunn

Har skrevet: ”Norsk og dansk flyktninge- og asylpolitikk 1945-1989”.

Hovedoppgave i sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen. 1990

Wesenberg, Jan

Biolog og daglig leder i ”Norsk Botanisk Forening” Jan Wesenberg (sammen med professor Inger Nordal og professor Klaus Høiland, begge Universitetet i Oslo) støtter i Aftenposten 28. oktober 2004 fredsprisvinner Wangari Maathai’s uttalelser om at HIV er utviklet ved et laboratorium for å utrydde den «svarte rasen». De mener at hennes uttalelser ikke er så «groteske» - fordi at selv om det evolusjonære opphav til HIV-viruset høyst sannsynlig er i Afrika, opptrådte viruset for første gang i California. Forskning på biologiske våpen er en realitet, også i USA, og mange – spesielt i Afrika – fristes til å leke med konspirasjonstanker. I Afrika eksisterer det faktisk en mistanke om at «noen» kan ha hjulpet HIV tilbake til kontinentet, eventuelt for å dekke over er et militærindustrielt uhell i USA. Eventuelle bevis for om så er tilfellet eller ikke, ligger i så fall sikkert i strengt bevoktede hemmelige hvelv.

Wessel, Helene

Høyre ba i mai 2007 politiet gripe inn mot afghanerne uten oppholdstillatelse som gikk pilegrimsleden fra Trondheim til Oslo. Folk som har fått endelige avslag på sine asylsøknader, skal ut av landet. Det er politiets ansvar, og vi må forvente at de nå tar affære, sa Høyres innvandringspolitiske talskvinne, Kari Lise Holmberg. 43 afghanere, noen med og mange uten oppholdstillatelse, startet en lørdag i mai 2007 sin marsj sørover fra Nidarosdomen i Trondheim, i håp om å vinne støtte blant folk for å bli i Norge så lenge borgerkrigen raser i hjemlandet. Følget var da kommet til Langklopp fjellgård i Gisnadalen i Rennebu, ikke langt fra kommunegrensen til Oppdal. Det er hyggelige, hjelpsomme mennesker å ha på besøk. En virkelig positiv opplevelse, jeg angrer ikke på at jeg tok imot dem, sa Helene Wessel på fjellgården. Zahir Athari, talsmann for afghanerne, sa at kontakten med folk hadde vært hjerteligere enn de hadde våget å håpe på forhånd. Den første natten sov vi ute. Alle de andre nettene har vi fått sove inne hos vennlige mennesker, sa Athari. Afghanertoget regnet med å være fremme i Oslo 16. juni 2007. Han visste ikke hvor mange av de som manglet oppholdstillatelse. Vi har ikke spurt, sa Athari.

Whelan, Claire

Wilhelmsen, John

Grimstad. Hevder i VG 1. august 2004 at Hagen skaper konflikt mellom islam og kristendom for dermed å høste noen fundamentalistiske stemmer - etter smiskingen med ”Levende Ord”.

Wist, Kristin Kolbeinstveit

Har skrevet: ”Pakistanere og indere i Noreg - på vei oppover? Om pakistanere og indere i norsk arbeidsliv fra 1960-tallet til 2000”. Universitetet i Oslo. 2000

Wyller, Heidi

Ansatt i Senter mot etnisk diskriminering. I Aftenposten 31. oktober 2004 hevder hun – sammen med Marie Nyhus - at den største gruppen asylsøkere som får opphold på humanitært grunnlag, får dette av flyktningelignende årsaker – ikke grunnet ”sterke menneskelige hensyn” eller ”særlig tilknytning til riket”. Dessuten hevder hun at de som ikke forlater landet frivillig har krav på gratis opphold på statens bekostning.

Øgrim, Stein

Rektor ved Foss videregående skole. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel i VG 30. november 2003

Østberg, Sissel

Har skrevet: ”Pakistani children in Oslo: Islamic nurture in a secular context”.

Doktoravhandling ved University of Warwick, Institute of Education. 1998

Østby, Lars

Forsker. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 14.10.03

Østbye, Eva Helene

Har skrevet: ”Hjelp og beskyttelse. Flyktningerådet 1946 -1996”. Oslo 1996

Østerud, Øyvind

Har skrevet: ”Det planlagte samfunn”. Oslo 1979

Øystese, Arne O.

Aakre, Bodil

Stortingsrepresentant for Høyre som på Stortinget i 1970 ønsket en liberal innvandringspolitikk.

Aarbakke, Magnus

Aas, Ole Jakob
Ole Jakob Aas er rektor Holmlia Skole og styremedlem i Benjamins Minnefond. Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, besluttet å opprette et minnefond for å kanalisere engasjementet etter hennes sønns bortgang. Fondet skal gi økonomisk støtte til arbeid mot rasisme over hele Norge. Stiftelsen "Benjamins Minnefond" er en selveiende institusjon opprettet ved gaver og innsamlede midler etter Benjamin Hermansens død på Holmlia i Oslo 26. januar 2001. Stiftelsens mål er å fremme forebyggende antirasistisk arbeid. Barne- og ungdomsarbeid prioriteres. Antirasistisk Senter er forretningsfører for stiftelsen uten godtgjørelse og står for all administrasjon av fondet.

Aaserud, Mette Moen Baatvik

Har skrevet: ”«Første jeg fikk var oppvaskjobb i en restaurant.»

Første generasjon tyrkere i norsk arbeidsliv fra 1960-tallet til 1999”. Universitetet i Oslo. 1999

Aasland, Gunnar

Tilbake