|
Nedenfor er nevnt noen av de personene som har
bidratt til den skadelige innvandringen til Norge:
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Abrahamsen, Finn
Politioverbetjent Finn Abrahamsen føler skam for at vi
har rasister her i landet. Han har sett flere mørkhudede
drapsmenn enn de fleste. Folk roper skjellsord etter
innvandrere på gata og reiser seg opp når en innvandrer
setter seg ved siden av dem på bussen. Det er en skam
for oss nordmenn at vi har sånne tendenser, sier
Abrahamsen til Dagbladet lørdag 7. august 2004. Han har
vært sjef for Voldsavsnittet i Oslo politidistrikt i ti
år, og er en populær politimann blant innvandrere på
gata.
Amundsen, Baard
Kreativ leder i Skrik Kommunikasjon. Hevder i Dagens
Næringsliv 21. september 2004 at politikerne bør satse
på saker som gjorde at innvandrerbarn møtte opp i
barnehagen og ble integrert med norske jevnaldrende.
Andersen, Inge
Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det
skulle være lov til å spille med hijab eller annet
hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være
tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi
at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab, sa
generalsekretæren.
Inge
Andersen i Norges idrettsforbund mente at ingen måtte
stenges ute. Kvinner og menn som av religiøse eller
bluferdige grunner ønsker å ha på seg en bekledning som
de føler seg mest komfortable med skal få lov til det,
sa han.
Andreassen, Harriet
Medlem av ”Kontaktutvalget mellom
innvandrerorganisasjonene og myndighetene” (KIM) i 1984.
Andresen, Halvor
Det
syke asylsøkerbarnet kom til Norge uten foreldre eller
andre omsorgspersoner. Da han trengte helsehjelp, gikk
alt galt. Sykehuset Østfold «undersøkte» den syke
enslige asylsøkeren (13) uten tolk, og nektet senere å
behandle ham. Mottaksleder Halvor Andresen ved Vårli
mottak ble sjokkert da han så hvordan Barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP) i Moss tok imot
den psykisk syke gutten. Den psykiatriske poliklinikken
i Moss avviste legens henvisning og nektet å utrede den
unge pasienten. Det var trist og føltes veldig galt det
som skjedde. Det var ikke bra. Enslige mindreårige
asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe. Når systemet
svikter på denne måten, blir jeg sint mente Halvor
Andresen. I følge Helsetilsynet ble pasienten først
«undersøkt» av en sosionom, uten tolk til stede.
Sosionomen skrev i sin journal at gutten var «svært
trist», men mente han ikke var psykotisk. Hverken lege,
spesialistlege eller psykolog undersøkte gutten. - Vi
finner at vurderingen om at gutten ikke er psykotisk, er
foretatt på et manglende grunnlag. Den er i strid med
god praksis, konkluderte Statens helsetilsyn om
sosionomens tolkløse antagelser. Tilsynet konkluderte
med at gutten fikk uforsvarlig behandling da han ble
«undersøkt». I januar - tre måneder etter første
konsultasjon - orket ikke fastlegen lenger å se på at
gutten forfalt mentalt: De bestilte time hos en privat
psykolog isteden. Wolfram Löllke, avdelingssjef for
Barne- og ungdomspsykiatri ved Sykehuset Østfold
bekreftet at gutten ikke ble behandlet slik fordi han
var asylsøker. Men det er alltid store utfordringer i
behandlingen av våre nye landsmenn. Det er vanskelig nok
å foreta personlighetsvurdering med felles språk og
kultur, sa avdelingssjefen.
Andresen, Martin
Eckhoff
Frivillige organisasjoner savnet i mai 2007
minoritetsbarna, men famlet i blinde når det gjaldt
rekruttering. Speidergruppen i Gamle Oslo hadde prøvd å
rekruttere barn med minoritetsbakgrunn, uten hell. Det
er foreløpig ingen organisasjoner som har knekt koden
for hvordan barn og unge med minoritetsbakgrunn skal
rekrutteres, sa Martin Eckhoff Andresen, leder i Barne-
og ungdomsrådet (BURO). BURO skulle fra høsten 2007
tilby kurs til foreninger som ikke klarte
rekrutteringsbiten. Mye av den tradisjonelle
rekrutteringen skjer gjennom jungeltelegraf og uformelle
nettverk av venner. Dermed ekskluderes lett barn som
ikke er med i disse nettverkene, og foreningen havner i
en ond sirkel der vervingen skjer fra ett segment, sa
FAFO-forsker Jon Horgen Friberg. Han fortalte at en del
foreldre også var skeptiske til å sende barna på
fritidsaktiviteter de ikke kjente innholdet av. I
tillegg lå det noen kulturelle og religiøse hindringer i
veien. En del foreninger er bærere av norsk kultur. Det
er ikke gitt at lag som driver med slåtter og stev har
stor appell i innvandrermiljøene, mente Friberg. At det
store flertall organisasjoner savner og ønsker seg flere
med minoritetsbakgrunn var positivt, det var både
Friberg og Andresen enige om.
Andresen, Thomas Bjørkan
I
Tidens Krav den 25.11.05 har lederen for "Human - Etisk
Forbund" i Kristiansund, Thomas Bjørkan Andresen, et
innlegg der han omfavner prost Sverre Jansen for
prostens kamp for en fortsatt masseinnvandring til
Norge. Humanetikerne vet meget vel at avkristningen og
fremmedgjøringen av landet vårt henger nøye sammen med
fremmedinnvandringen. Og det er jo nettopp dette som har
vært en av humanetikernes kampsaker: Bort med
kristendomsopplæring og kristne formålsparagrafer i
skoler, barnehager og ellers der barn og unge kan bli
påvirket av vår kristne og norske kulturarv. Nå går
Human - Etisk Forbund ut og støtter prosten, for hans
støtte til dem. Kravet er mer innvandring og dermed
raskere avkristning.
Andresen gjentar at vi må ta i mot disse som trenger
beskyttelse.
Ask, Lene
Lene Asks utstilling i Fotogalleriet i Oslo i
september/oktober i 2004 var hennes debut som fotograf.
Tittelen var «Ivaretakelse» og de 13 fotografiene viste
inntrykk fra et transittmottak i Norge. I nærmere ett
år har hun arbeidet med å avbilde mennesker og
interiører på dette flyktningmottaket, men de er alle
anonymisert. Det var en forutsetning for at hun skulle
få arbeide der. Samtidig var hennes ønske å legge vekt
på beboernes situasjon og ikke den enkeltes fortelling.
Hun ville fremstille deres virkelige situasjon i
kontrast til slik den fremstår i mediene. Og hun var
opptatt av å oppheve skillet mellom oss og de andre.
Aurdal, Martine
Dagen før 17. mai 2007 lot Martine Aurdal bomben springe: «Jeg velger faktisk å la
være». Redaktøren for Ny tid feiret ikke nasjonaldagen
mer. Når det berre er lov med norsk flagg, samisk flagg
og FN-flagg 17. mai, viser det bare hvor snevre og
bakstreverske de andre i dette landet er, fortalte
Aurdal. Sylvi Listhaug (Frp) forsikret derimot at
ho skulle så definitivt få på seg bunaden på nasjonaldagen. I samme
slengen knyttet hun Aurdals flaggprotest til «naiv asyl-
og innvandringspolitikk» «tvangsekteskap» og
«kjønnslemlestelse». Det ga mer vann på mølla til
Martine: «De siste årene har jeg trukket meg mer
tilbake fra feiringen, jeg synes at den debatten som Fremskrittspartiet har bidratt til på
denne måten her, har vært med på å ødelegge festdagen
for meg». En festelig 17. mai 2007 ble det, men Aurdal
hadde ben i nesen. Hun lot seg ikke lure av fest, glede
og moro, når det står politiske prinsipp på spill.
«Martine Aurdal boikotter jul: – Hvis ikke evangeliet
tilpasses det flerkulturelle samfunn og julemessene gir
rom for rabbiner, imam og buddhistmunk, sier det ganske
mye om hvor snevert og bakstreversk dette potittlandet
er. Frp har ødelagt jula for meg, sa hun.
Berle, Olav Hvalbye
Olav Hvalbye
Berle, Holmlia er styremedlem i Benjamins Minnefond.
Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen, besluttet å
opprette et minnefond for å kanalisere engasjementet
etter hennes sønns bortgang. Fondet skal gi økonomisk
støtte til arbeid mot rasisme over hele Norge.
Stiftelsen "Benjamins Minnefond" er en selveiende
institusjon opprettet ved gaver og innsamlede midler
etter Benjamin Hermansens død på Holmlia i Oslo 26.
januar 2001. Stiftelsens mål er å fremme forebyggende
antirasistisk arbeid. Barne- og ungdomsarbeid
prioriteres.
Antirasistisk Senter er forretningsfører for
stiftelsen uten godtgjørelse og står for all
administrasjon av fondet.
Bjørgo, Tore
Har
skrevet: ”Vold mot innvandrere og asylsøkere”. NUPI nr.
136.
Oslo 1989
og «'The invaders', 'the traitors' and 'the resistance
movement': The extreme right's conceptualisation of
opponents and self in Scandinavia».
1997. Mener at de
miljøene som støtter opp under mobbing av innvandrere er
arbeidsløse sosialklienter.
Bjørklund, Tor
Har
skrevet:” Et lokalvalg i perspektiv. Valget i 1995 i
lys av sosiale og politiske endringer. Oslo 1999 og
”Innvandrere og lokalvalget 1999. Rapport nr. 2.
Institutt for samfunnsforskning. Oslo 2001. Mener at
Fremskrittspartiet ved valget i 1987 stod frem som en
oppsamler av misnøye.
Bjørnstad, Hugo
Opse Dihnsa Sasihga (23) ble historisk da staten ved
regjeringsadvokaten begjærte henne satt på gata. I
september 2004 avsa Lofoten Tingsrett kjennelsen: Hun
får to uker på å forlate rom 216 på Svolvær statlige
mottak for asylsøkere. Kommunaldepartementet mente hun
trygt kunne reise til Etiopia og i dommen heter det at
”hun ikke har forsøkt å dokumentere sin identitet for å
kunne returnere”. Da den etiopiske kvinnen fikk endelig
avslag på søknaden om opphold i Norge, mistet hun penger
til mat, i tråd med de nye reglene. 40-50 etiopiere
bodde på mottaket i Svolvær og minst ti av dem hadde
fått endelig avslag. De fleste var ikke-returnerbare
asylsøkere, som Opse. Etiopiske myndigheter nektet å ta
mot hjemsendte etiopiere uten pass og
identifikasjonspapirer. Ordfører Hugo Bjørnstad i Vågan
kommune forlangte at Kommunaldepartementet snarest
avklarte: Hvem har ansvaret for Opse? Ørnstad mente det
var et hull i lovverket når staten tar fra asylsøkere
husrom og mat.
Boine, Mari
Flyktningerådet og Amnesty International tok i august
2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende:
”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke
tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det
norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus,
Egil «Drillo» Olsen, Einar Førde, Erik Bye, Kari
Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.
Bondevik, Kjell Magne
Statsminister. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet.
Bondevik, Odd
Alle landets biskoper undertegnet i august 2004 et brev
til statsministeren der de beklager at regjeringen ikke
vil doble antall kvoteflyktninger i 2004. Biskopene ble
anført av biskop Odd Bondevik som 17. august 2004 gikk
ut i NRK Dagsrevyen og beklaget at regjeringen ikke økte
antall kvoteflyktninger fra 750 til 1500 allerede i
2004. Amnesty International og Flyktningerådet har tatt
initiativet til det oppropet som samtlige av landets
biskoper skrev under på. De ber Regjeringen snu og doble
antall kvoteflyktninger allerede i 2004 slik FNs
høykommissær for flyktninger har bedt om.
Borge, Anne Inger Heimen
Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt Universitetet
i Oslo. I Aftenposten 12. august 2004 hevder hun at før
man trekker slutninger om at det er sammenheng mellom
innvandring og galskap, må man se etter bakenforliggende
forhold som problemer på bolig- og arbeidsmarkedet i
Norge og språkvanskeligheter.
Botnen, Jarle Stave
Har
skrevet: ”Fra svart til hvitt til farger. Nordmenns
holdninger til ikke vestlige innvandrere i perioden
1972 til 1999. En studie av meningsmålinger og
leserbrevspalter i Aftenposten og Verdens Gang”.
Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2001. Han
mener at toleransen overfor andre kulturer ble bedre
utover på 1970-talet, etter hvert som de nye kulturene
begynte å slå rot.
Bratholm, Andreas
Andreas Bratholm var forundret over den uvilje nordmenn
viste overfor alle flykaprere så som Andrawes, og hans
syntes det var underlig og forstemmende med folks
”hatske og hevngjerrige” angrep på Andrawes, og at de
ikke tok hensyn til Andrawes datter Laila. Andrawes,
Bratholm og andre som sympatiserte med Andrawes
sammenliknet Andrawes med Arafat. Men
Arbeiderpartimannen Bratholm utnyttet Andrawes også som
et middel til angrep på Fremskrittpartiet og personlige
angrep på Fremskrittpartiets formann Carl I. Hagen og
redaktøren Knut Haavik i ukeskriftet ”Se og Hør”.
Personangrepene fra Bratholm var av en slik natur at
Hagen og Haavik unnlot å svare på dem.
Bredal, Hanne Guttelsrød
Advokat Hanne Guttelsrød Bredal hevder i VG 6. september
2004 at hun arbeider gratis for innvandrere som er på
flukt fra sine familier. Unge innvandrerjenter og
–gutter på flukt fra egen familie fikk tidligere
innvilget fri rettshjelp slik at de fikk profesjonell
bistand til å skifte identitet, skaffe seg nytt bosted
og sørge for at sikkerhetstiltak ble i verksatt. I 2004
sa Justisdepartementet stopp.
Brekke, Torkel
Forsker. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring
til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 17.
oktober 2003
Bremnes, Kari
Flyktningerådet og Amnesty International tok i august
2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende:
”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke
tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det
norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus,
Egil «Drillo» Olsen, Einar Førde, Erik Bye, Kari Bremnes
og Mari Boine støttet også oppropet.
Broch, Theodor
Tidligere
stortingsrepresentant. Arbeidet også som advokat for
fremmedarbeiderne
rundt 1975. Han mente at
vi om to eller tre generasjoner ville ha velutdannede og
godt etablerte familier
med bakgrunn i Asias og Afrikas egenartede kulturer.
Østens
eventyrverden vil komme
oss nærmere. De fremmede store religioner vil gi
impulser
til vårt nøkterne
lutherske miljø. Våre stive nordiske omgangsformer kan
bli myket
opp
og vårt samfunnsbilde beriket. Har skrevet: «Etter
innvandringsstoppen!» Sosialt forum, sosialt arbeid nr.
9. 1975.
Brochmann, Grete
Har
skrevet: ”Bosniske flyktninger i Norden. Tre veier til
beskyttelse. Nordiske komparative studier om mottak av
flyktninger”. Kommunal- og arbeidsdepartementet. Oslo
1995, ”Grenser for kontroll. Norge og det europeiske
innvandringsregimet” Oslo 1997 og «Integrasjon,
underklasse og marginalisering - noen refleksjoner
omkring dagens innvandringsdebatt». 1996
Bruzelius, Karin
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Brækken, Gro
Generalsekretær i Redd Barna. I Aftenposten 21.
august 2004 går hun inn for at Norge skal øke antallet
kvoteflyktninger fra 750 til 1500 pr. år.
Brørby, Berit
På Eidsvolls plass ved Stortinget var i mai 2007 et lyst plasttelt blitt
bibliotek. Kampanjen «All Different All Equal» var i
gang. Flere ungdomsorganisasjoner holdt folkebibliotek
og lånte ut nettopp folk for å kurere fordommer. I hylla
sto blitzeren, samen, den somaliske gutten og den
HIV-positive. Mariam og Farida, ble lånt av Britt
Richardsen, Kristel Killie og Rakel Ludviksen. Hvorfor
bruker dere hijab? spurte Britt ganske kjapt. Fordi
islam er viktig for meg. Hvis Gud ville dette med meg,
vil jeg strekke meg så langt jeg kan, svarte Mariam. Et
folkebibliotek utenfor Stortinget var ikke tilfeldig.
Claire Whelan, leder for lånekampanjen, hadde invitert
politikere spesielt som lånere, de som tar avgjørelser
på Mariam og Faridas vegne. Lånelista nærmet seg 15
politiske navnetrekk. De fleste fra Arbeiderpartiet og
SV, noen fra Høyre. Ingen fra Fremskrittspartiet eller
Kristelig Folkeparti. Sommeren 2007 skulle kampanjen ut
på veien og besøke flere festivaler, blant dem Quart.
Whelan var helt sikker på at når mennesker prates ansikt
til ansikt, endret også synet vi har på hverandre. Nå
kommer Berit Brørby som har spurt spesielt etter å få
prate med ei jente med hijab, ropte kampanjesjefen til
Farida og Mariam. Brørby sitter for Arbeiderpartiet på
Stortinget og er president i Odelstinget. Jeg har jo
aldri snakket med noen med hijab før, sa hun.
Bugge, Marthe
Ansatt ved Flyktningekontoret i Oppegård. Har arbeidet
med flyktninger i 23 år i 2005 og har stort sett
positive erfaringer.
Bø, Bente Puntervold
Innvandringssosiolog. Var en viktig deltaker i et
«fremmedarbeiderprosjekt» ved Diakonissehjemmets
sosialhøgskole som gjekk over flere år på 1970-talet og
stod for fordelinga av boliger til innvandrere i 1974 -
og vart rett og slett et kommunalt fremmedarbeiderkontor
året etter. Har skrevet: ”Frem medarbeidernes
boligsituasjon i Oslo”. Oslo 1980 og ”Innvandring eller
utestengning?” Oslo 1987
Baasland, Ernst
Søndag 23. oktober i 2005 gikk tolv etiopiere i
kirkeasyl i domkirkens menighetshus Bethel i Stavanger i
protest mot at de skal sendes ut av landet. Samtidig
innledet de en sultestreik. Alle elleve, som er såkalte
ureturnerbare asylsøkere, sa de heller ville dø enn å
bli sendt tilbake til Etiopia. Men etter to døgn ga de
opp og forlot kirken. Gruppen i Stavanger fikk støtte
fra biskop Ernst Baasland. Han ba regjeringen endre sin
asylpolitikk overfor såkalte ureturnerbare flyktninger.
Christensen, Olav
Har
skrevet: ”Hvite løgner. Stereotype forestillinger om
svarte”. Oslo 1992
Coward, Kirsti
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Dahl, Arne Willy
Statsadvokat. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. innlegg i
Aftenposten 27.12.03
de Leon, Akhenaton Oddvar
Akhenaton Oddvar de Leon er fra 1999 til i dag (2004)
leder av ”Organisasjonen mot offentlig diskriminering” (OMOD)
som ble formelt stiftet desember 1992, og fikk et styre
i juni 1993. OMOD ble dannet etter initiativ av
fargede/svarte mennesker og ble etablert etter en lengre
periode med friksjoner mellom den fargede/svarte del av
befolkningen, (mennesker med annen hudfarge, eller annen
etnisk bakgrunn), og offentlige myndigheter. OMOD er en
landsdekkende organisasjon som mottar offentlig støtte
fra Kommunal- og regionaldepartementet og Oslo kommune.
Organisasjonen mener at det pr. i dag er til dels store
kontaktproblemer mellom etniske minoriteter og det
norske samfunnet. De ser en skremmende tendens til økt
fremmedfrykt i landet og ser det som tvingende nødvendig
at staten ser sitt ansvar for å motvirke disse
tendensene.
Devold, Kristin Krohn
Arbeidsdirektoratet slo i 2000 fast at man trengte både
faglært og ufaglært arbeidskraft. Omtrent samtidig
uttalte Høyres Kristin Krohn Devold (leder av
Stortingets justiskomité) til Dagsavisen at alle som har
jobb og bolig og kan forsørge seg selv, bør få
arbeidstillatelse i Norge for to år. Hun ønsket ikke å
begrense arbeidsinnvandringen til helse- og IT-fag, og
slo fast, med adresse til LO, at mangel på arbeidskraft
var like farlig for økonomien som arbeidsløshet.
Ditlef-Simonsen, Per
Tidligere ordfører i Oslo. Det ble i løpet av valgkampen i 1999 i
stigende grad fokusert på innvandrere som ressurs. «Uten
innvandrere stopper Norge,» ble et populært slagord.
Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen sluttet seg til
påstanden på vegne av hovedstaden i et debattprogram i
TV2: Ullevål sykehus, Plaza Hotell og Oslo Sporveier
ville være umulig å drive uten innvandrerne som jobbet
der.
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Mottatt brev fra Norsk Folkeparti hvor det bes
om at han endrer mening om dette.
Dolva, Trond
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Dreyer, Christian
I 2008 skrev nyvalgt
leder i Norges Eiendomsmeglerforbund, Christian Dreyer,
et kort innlegg i media der han fortalte at forbundet nå
har vedtatt at meglere rett og slett skal si opp
salgsoppdrag hvis en selger ikke vil handle med for
eksempel en kjøper med annen hudfarge. Det korte
innlegget var fullt av sinne. Dreyer skrev at
diskriminering er "ondskap", og at det virkelig er på
tide å vise avsky for "en væremåte som vi ønsker å bli
kvitt".
Dynge, Erna C
I en artikkel i
media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å
organisere papirløse innvandrere som oppholder seg
ulovlig her i landet uttaler Dynge i Norsk
Arbeidsmandsforbund: ” Jeg tror at flere tusen
renholdere kan være papirløse. Vi har sett en utvikling
hvor flere og flere i renholdsbransjen er innvandrere,
og i lys av det tror jeg at antall papirløse renholdere
er økende. De tar over en større andel av
renholdsmarkedet, noe som skaper problemer for dem som
ønsker å arbeide seriøst. Jeg ser ikke bort fra at
fagorganisering av papirløse må til for å beskytte
enkeltindividene mot utnyttelse”.
Eide, Petter
Generalsekretær i Amnesty International Norge. Ønsker
Qazi Hussain Ahmed
Velkommen til Norge i august 2004. Qazi Hussain
Ahmed er leder for Pakistans største muslimske parti, og
er landets viktigste religiøse politiker. Han har
tidligere omtalt Osama bin Laden i varme vendinger og
har hyllet Taliban. Eide ønsker selv å treffe ham.
Eidheim, Frøydis
Har
skrevet: ”Hva skjer i Brumunddal? Bygdesamfunnet i møte
med de fremmede og seg selv”. NIBR. Oslo 1993 og
«Flyktninger og lokalsamfunn. Eksemplet Brumunddal» i
Ottar Brox (red.), «De liker oss ikke». Den norske
rasismens ytringsformer. Oslo 1997
Eidsvåg, Inge
Nestleder i Verdikommisjonen. Stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel
i Aftenposten 30.11.03
Eigeles, Marian
Oslo. I Aftenposten 23. august 2004 hevder hun å ha vært
tilhenger av blasfemiparagrafen, men vurderer å forandre
mening. Det skyldes underskriftskampanjen som en norsk
muslimjente har satt i gang med det formål å skjerpe
blasfemiparagrafen og dermed ramme ytringer av den type
Carl I. Hagen er kommet med. Hun har lest hele Carl I.
Hagens tale og kan bevitne at den overhodet ikke
inneholder noe som i vår kultur kan oppfattes som
blasfemisk. Men talen kan oppfattes som sådan i et
islamsk samfunn. For i et slikt samfunn blir enhver
kritikk av islam og av profeten oppfattet som
blasfemisk, og kan dermed medføre dødsstraff. Hun er
redd at denne underskriftskampanjen har en lengre
rekkevidde enn bare å begrense vår ytringsfrihet. Det er
et forsøk på å påtvinge vårt samfunn en oppfatning om
ikke hører hjemme i vår sivilisasjon. I vår sivilisasjon
er det plass for religionskritikk. En slik paragraf
kunne ramme professor Ludin Jansens bok om
religionshistorie, i denne boken kan en lese om
Muhammeds karriere som karavanerøver. Den kan ramme
Johannes Bomans bok: «Der Koran und die Juden» (Koranen
og jødene), hvor en kan lese om Muhammeds massedrap på
jødene i Medina. Hun foreslår å starte en
underskriftskampanje mot snikislamiseringen av vårt
samfunn. Hun mener vi må kjempe for at vårt samfunn skal
bygges på den kultur som har sine røtter i arven fra
Jerusalem, Athen og Rom.
Engebrigtsen, Ada
Har
skrevet: «Om stigma og sigøynere i Norge» i Long Litt
Woon (red.), ”Fellesskap til besvær?
Om nyere
innvandring til Norge”. Oslo
1992
Engelien, Arnt Olav
Arnt Olav Engelien er psykolog og Ap-medlem. I Verdens
Gang den 24. august 2004 hevder han at tildragelser som
trikkedrapet i august 2004 kunne vært unngått hvis
politikerne stilte psykisk helsepersonell til
disposisjon på asylmottakene.
Engstad, Hanne Margrete
I
et innlegg i Det Nye i september 2002 går hun sterkt i
rette med de 90 % av hennes hjembygdinger i Skibotn som
har skrevet under på en liste hvor de motsetter seg at
det skal opprettes et sylmottak i kommunen.
Erichsen, Anita Jebsen
Den
første kvinnelige toppsjef i Oslo Taxi (2004). Uttaler
til Aftenposten 15. september 2004: ” Jeg ser på
flerkulturell bakgrunn som noe positivt i samfunnet og
har personlig hatt mange positive møter med
flerkulturelle medarbeidere”.
Eriksen, Anne
Institutt for kulturstudier. UiO. Stiller seg positiv
til ytterligere innvandring til landet. Jfr. VG
08.12.03.
Eriksen, Thomas Hylland
Prof. UiO. Har skrevet: ”Veien til et mer eksotisk
Norge. En bok om nordmenn og andre underlige folkeslag”.
Oslo 1991 og ”Det nye fiendebildet”. Oslo 1995
Han
har uttalt at islamismen en «puritansk
renselsesbevegelse, som har som sitt viktigste mål å
vaske bort skitten og rotet som følger av
moderniseringen. Dens
politiske program er vagt, dens lederskap utydelig, dens
konkrete budskap fullstendig overdøvet av støyende
retorikk og sterke metaforer». Han stiller seg positiv
til ytterligere innvandring til landet. Jfr.
Standpunkt 6. januar 2004. Mottatt brev fra Norsk
Folkeparti som ønsker han skal arbeide for å bergrense
innvandringen til Norge.
Espelund, Karen
Norges Fotballforbund bestemte i desember 2006 at det
skulle være lov til å spille med hijab eller annet
hodeplagg, også på landslaget. - Vi ønsker å være
tydelige på at vi er en idrett for alle. Derfor sier vi
at spillere selvfølgelig er velkomne med hijab. Vi
ønsker også å bli tatt alvorlig som en stor
organisasjon, som er inkluderende, sa generalsekretær
Karen Espelund.
Fjellanger, Guro
Leder i SMED. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. innlegg i Verdens
Gang 17. august 2003.
Fleischer, Gerd
Unge innvandrerjenter og –gutter på flukt fra egen
familie fikk tidligere innvilget fri rettshjelp slik at
de fikk profesjonell bistand til å skifte identitet,
skaffe seg nytt bosted og sørge for at sikkerhetstiltak
ble i verksatt. I 2004 sa Justisdepartementet stopp.
Gerd Fleischer, leder i Selvhjelp for innvandrere og
flyktninger (SEIF) syntes dette var opprørende. Disse
unge menneskene må bryte ut av en tvangssituasjon for å
berge livet. Noen har opplevd grov vold og har hele
slekten etter seg, brødre eller onkler som er bevæpnet.
De har ingen ressurser og er helt alene i verden. Disse
må få god nok hjelp for å sikre at de kan leve i
trygghet. En slik hjelp er det bare advokater som kan
gi, mente hun
Flock, Hans
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer, og bestod av
sjefen selv Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, og
herrene Ketil Lund, Jens Bugge, Hans Flock og Eilert
Stang Lund – alle 5 med god dommerpraksis og andre
meritter bak seg.
Friberg, Jon Horgen
Frivillige organisasjoner savnet i mai 2007
minoritetsbarna, men famlet i blinde når det gjaldt
rekruttering. Speidergruppen i Gamle Oslo hadde prøvd å
rekruttere barn med minoritetsbakgrunn, uten hell. Det
er foreløpig ingen organisasjoner som har knekt koden
for hvordan barn og unge med minoritetsbakgrunn skal
rekrutteres, sa Martin Eckhoff Andresen, leder i Barne-
og ungdomsrådet (BURO). En FAFO-rapport fra 2005 slo
fast at mange unge med innvandrerbakgrunn ønsket å delta
i organiserte fritidsaktiviteter, men at få gjorde det.
Særlig jentene deltok i liten grad. Nå hadde FAFO
kartlagt hvordan organisasjonene forholder seg til
dette, og svaret var klart – de fleste ville gjerne ha
større mangfold i medlemsmassen sin, men få fikk det
til. I 60 prosent av de spurte foreningene hadde under
fem prosent av medlemmene etnisk minoritetsbakgrunn.
Både idrettslag og andre frivillige organisasjoner slit.
Idretten klarte å rekruttere en del minoritetsgutter,
men hadde problemer med å holde på dem, mens speider,
korps og politiske ungdomsorganisasjoner slit med å
verve innvandrermedlemmer i det hele tatt. Mye av den
tradisjonelle rekrutteringen skjer gjennom
jungeltelegraf og uformelle nettverk av venner. Dermed
ekskluderes lett barn som ikke er med i disse
nettverkene, og foreningen havner i en ond sirkel der
vervingen skjer fra ett segment, sa FAFO-forsker Jon
Horgen Friberg. Han fortalte at en del foreldre også var
skeptiske til å sende barna på fritidsaktiviteter de
ikke kjente innholdet av. I tillegg lå det noen
kulturelle og religiøse hindringer i veien. En del
foreninger er bærere av norsk kultur. Det er ikke gitt
at lag som driver med slåtter og stev har stor appell i
innvandrermiljøene, mente Friberg, men la til at det
ikke var et mål at disse organisasjonene skulle forandre
på det de drev med. Det er ikke et mål at alle
organisasjoner skal speile befolkningen, men
organisasjonslivet som helhet bør kanskje gjøre det, sa
han. Friberg var ikke i tvil om at veien til
minoritetsbarnas engasjement går gjennom foreldrene
deres. Der foreldrene er skeptiske må organisasjonene
lære seg å kommunisere med dem. Dette er en utfordring,
men usikre foreldre må kunne føle seg trygge på at det
barna er med på er trygt. Å alliere seg med
minoritetsforeninger var en måte å få ut informasjon og
skape relasjoner til de miljøene man ønsker å nå.
FAFO-forskeren fortalte at disse foreningene kunne være
springbrett for minoritetsungdom inn i andre
organisasjoner.
At
det store flertall savner og ønsker seg flere med
minoritetsbakgrunn var positivt, det var både Friberg og
Andresen enige om. Deltakelse i organiserte
fritidsaktiviteter kan tilby sosial tilhørighet,
fellesskapsfølelse og positive opplevelser i en
avgjørende livsfase der identitet og nettverk formes.
Organisasjonene er dessuten bærere av sentrale
humanistiske verdier og omtales ofte som «skoler i
demokrati», mente Friberg.
Fridell, Rune
Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende
uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på
tvers av det kristne budskap. Rune Fridell,
hjemmemisjonssekretær i Det Norske Misjonsforbund var
ikke så begeistret for den konfrontasjonslinjen det
legges opp til, han mente det skaper unødvendige
fiendebilder.
Frotjold, A.
Har
skrevet: ”Fremmedarbeideren i norske bedrifter”. I
Karlsen, Jørgen og Ake Dalin (red.), Fremmedarbeidere i
Norge. Oslo 1973
Frykman, Jonas
Har
skrevet: «Informaliseringen av nationell identitet».
Norges forskningsråd. Oslo 1997.
Fylling, Trond
I
mars i 2004 ble Sogndals midtstopper Raoul Kouakou (24)
far for første gang. Samboeren Mary (22) fødte datteren
Tania Marie Cyrielle Kouakou i Elfenbenskysten – deres
felles hjemland. Mary søkte om oppholdstillatelse i
november i 2003 etter at turistvisumet hadde utløpt, men
svaret fra UDI lot vente på seg. Slik Kouakou og
Sogndal tolket signalene fra Utlendingsdirektoratet
(UDI), ville et giftemål øke sannsynligheten for at
familien fikk komme til Norge. Det reagerte Kuakou
sterkt på. ”Det er ikke bare å gifte seg i mitt
hjemland. I utgangspunktet må mine og hennes foreldre
først møtes til en stor fest. Slik er vår kultur” mente
han. Kuakou hadde midlertidig spesialarbeidsstillatelse
som toppidrettsutøver og familiegjenforening ble ikke på
det grunnlaget. Sportslig leder Trond Fylling i Sogndal
hadde gjentatte ganger kontaktet UDI og var mildt sagt
lite imponert over behandlingen: ”Dette mener jeg bør
være en opplagt sak. Det må være lov å ta menneskelige
hensyn".
Faarlund, Jan Terje
Jan
Terje Faarlund er professor i språkvitenskap. I
Aftenposten 25. juni 2004 går han inn for ytringsfrihet,
men vil at ingen skal få høre såkalte rasistiske
ytringer fordi de da kunne få rasistiske ideer.
Gabrielsen, Egil
Senter for leseforskning. Stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg
i VG 21.12.03
Galand, Aud Marit
Har
skrevet: ”Mottagerapparatet for fremmedarbeidere i
Oslo”. Hovedoppgave i sosiologi, Universitetet i Oslo.
1973.
Gjertsen, Frode
Medlem av støttegruppa for Nadeem Dar på Nesodden.
Nadeem Dar, hans kone og deres to yngste barn ble i 2005
pågrepet og transportert til Trandum interneringsleir
for å bli tvangssendt tilbake til Pakistan. - Kan norske
myndigheter sende foreldre ut av landet og la barn bli
alene i Norge? Vil politiet hente barna i en kirke?
spurte Frode Gjertsen som da hadde jobbet med saken i
flere år. Han mente dette er en omvendt mulla Krekar-sak.
Erna Solberg har sagt at Krekar og flykaprere er
politiske saker som må vurderes politisk fordi disse
risikerer dødsstraff. Dar risikerer også dødsstraff, men
det teller tydeligvis ikke når man slåss mot
terrorister. Det er et rått paradoks, sa Gjertsen. Han
viste til at statsminister Bondevik står i FN og sier at
verden må stå sammen mot terroren. Dar har bedt om å få
bli i Norge til FNs torturkomité har behandlet saken,
eller i det minste til den er behandlet i Lagmannsretten
i mars neste år. Jfr. Nadeem Dar
Gjølstad, Liv
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Gotaas, Nora
Har
skrevet: ”Farger i natten. Sosial kategorisering og
stereotypisering i møtet mellom afrikanere og nordmenn
på utesteder i Oslo”. Oslo 1996. Gotaas bestred ikke at
det forekom etnisk diskriminering på Oslos utesteder.
Men hun tegnet et bilde der noen etniske grupper var mer
attraktive enn andre, og der enkelte typer innvandrere
på byen kunne brukes til å skape et bestemt kult image,
som var ettertraktet på markedet.
Grønhaug, Reidar
Mange innvandrere opplevde da de kom det antropologen
Reidar Grønhaug har kalt «kulturell diskvalifisering»,
det vil si problemer med å kunne gjøre bruk av innlærte
kunnskaper og ferdigheter fra hjemlandet. De havnet
nederst på rangstigen i slitsomt og ofte skittent arbeid
til lav betaling. Hvis de greide å beholde
arbeidsplassene sine gjen- nom tider med høy
arbeidsløshet, var det stort sett i samme typen arbeid.
Få har greid å klatre til bedre jobber og høyere lønn.
Gule, Lars
Lars Gule hevder i Aftenposten 14. september 2004 at ”De
vanligste tolkninger av islam inkluderer fortsatt ikke
noe forsvar for demokrati, likeverd, ytringsfrihet og
likestilling”. Lars Gule er Midtøsten-forsker og
generalsekretær i Human-Etisk Forbund. Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. Aftenposten 09.12.03
Gullestad, Marianne
Innlegg i Aftenposten 6. august 2002 hvor hun påstår at
nordmennenes tankemønstre er årsaken til innvandrernes
problemer.
Gundersen, Gunnar Bull
Forfatteren Gunnar Bull Gundersen ga i en artikkelserie
i Dagbladet høsten 1974 - I som senere kom ut som bok
med tittelen ”Vi er så gode så: fra mine
fremmedarbeidernotater” - sterke bilder av den slummen
som rådde mange steder i Oslo, og de fremmedfientlige
holdningene som møtte de bustadtrengende.
Har
skrevet: ”Vi er så gode så. Fra mine
fremmedarbeidernotater”. Oslo 1975
Gussgard, Karenanne
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Günther, Oddhild
I et
innlegg 2. november 2007 går hun inn for at asylsøkere
skal få utdannelse i Norge før de eventuelt blir sendt
hjem. Dette fordi de som søkte asyl i Norge, måtte regne
med en lang ventetid innen saken var ferdigbehandlet og
endelig vedtak forelå. Det var ikke uvanlig å vente i
to-tre år, noen hadde ventet i hele fem år.
Hagebakken, Tore
Ordfører i Gjøvik. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. uttalelser i
Holmgang 10.09.03
Hagelund, Anniken
Har
skrevet: ”Kampen om anstendigheten. Innvandringsdebatt i
kommunevalgkampen 1999”, Oslo 1999 og ”The importance of
being decent.
Political
discourse on immigration in Norway 1970 - 2002. Oslo
2002
Hagesæter, Ole D
Biskop i Bjørgvin. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. Dagsrevyen 23.12.03
Hagtvet, Bernt
Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende
uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på
tvers av det kristne budskap Bernt Hagtvet, professor i
statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og som er
ekspert på høyreradikalisme og europeisk fascisme, mente
at dette er det mest storslåtte politiske selvmord som
er skjedd. Hagens utspill mot islam gjør det umulig for
andre partier å røre ved Carl I. Hagen.
Statsvitenskap-professor Bernt Hagtvet anmeldte i
februar 2008 redaktør Trygve Hegnar for rasisme på grunn
av nettdebattene på Hegnar online. «Er det bare en
tilfeldighet at våre to mest kjente negre har en mildt
sagt frynsete moral. Hvordan ligger det an med resten av
negrene?» Slik lød et innlegg på Hegnar online.
Nå
hadde Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap på
Universitetet i Oslo, fått nok og anmeldte ansvarlig
redaktør i Hegnar Online, Stein Ove Haugen, og Hegnar
Online AS ved styreformann og eier i Hegnar Online,
Trygve Hegnar, for brudd på rasismeparagrafen i
straffeloven. Hagtvet var også styremedlem i Stiftelsen
menneskerettshuset og hadde i mange år vært opptatt av
de prinsipielle sidene ved ytringsfriheten. Rasisme
kjennetegnes ifølge Hagtvet ved tre ting.
1.
Nedsettende karakteristikker av hele folkeslag. 2.
Forklaring av atferd på grunnlag av de påståtte
kjennetegnene slik at atferden til hvert enkelt menneske
blir forklart ut fra bestemte kollektive, etniske og
nasjonale religiøse og kulturelle kjennetegn. 3. Det
siste punktet er at man opererer med et hierarki av
folkeslag der de hvite gjerne blir plassert øverst.
Sitatet: «Alle kjente hennes fortid, at hun fylte landet
med sotrør», hentet fra Hegnar online er rasistisk fordi
det er en grov karakteristikk av en hel folkegruppe
basert på fordommer mot ikke-hvite folkeslag, sa
professoren. Det er behov for en juridisk grenseoppgang
mellom ytringsfrihet, rasistiske ytringer,
injurielovgivning og redaktøransvar på nettstedene som
driver offentlige forum, mente Hagtvet og hevdet at
mange av nettstedene representerte en trussel mot
demokratiet og de ikke måtte få legitimitet ved at
respekterte presseorgan tok de inn under sine vinger.
Hansen, Eva Fischer
Medlem av støttegruppa for Nadeem Dar på Nesodden.
Nadeem Dar, hans kone og deres to yngste barn ble i 2005
pågrepet og transportert til Trandum interneringsleir
for å bli tvangssendt tilbake til Pakistan. - I fire år
har barna bodd på Nesodden. Foreldrene ønsker at barna
skal være her, sa Eva Fischer Hansen (Nilsen?) som var
sentral i familiens store støttegruppe. Jfr. Nadeem Dar
Hansen, Jan E
Journalist. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. artikkel i
Aftenposten 31.08.03
Hansen, Ketil Fred
Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. innlegg i Aftenposten 17. november 2003
Hauge, An-Margitt
An-Margitt Hauge er leder for det nye ”Nasjonalt senter
for flerkulturell opplæring” (NAFO), som 14. september
2004 ble formelt åpnet av utdannings- og
forskningsminister Kristin Clemet. Hauge står frem i
Aftenposten 13. september 2004 og hevder følgende:
Skolen blir ikke flerkulturell før lærere og skoleledere
slutter å se på minoritetselever som et problem.
Virkelig flerkulturell blir den først når personalet ser
på det språklige og kulturelle mangfoldet som det
normale, som en naturlig del av fellesskapet. Mange
lærere og skoleledere oppfatter de minoritetsspråklige
elevene som et innslag på skolen, nærmest som en
unntakstilstand, noe forbigående. Normaltilstanden er
for enkelte fremdeles en enhetlig gruppe barn med norsk
språklig og kulturell bakgrunn. Minoritetselever er noe
som «skurrer» i opplegget, som man må jobbe litt med,
men som «går over». Dette holder ikke lenger i den
norske skolen. Jeg er imponert over hvor opptatt de er
rundt i landet av å lage gode opplegg for det ene
flyktningbarnet som kommer ny i klassen, og som ikke kan
et ord norsk.
Hauge, Dag Olav
Domprost i Oslo domkirke. I oktober 2004 kom ti
etiopiere til Domkirken i Oslo for å starte en
sultestreik etter å ha fått avslag på asylsøknadene
sine. De ble kastet ut av mottakene de bodde på, og
fryktet for sine liv hvis de ble sendt tilbake til
Etiopia. I følge domprosten følte de at ikke hadde fått
hver sin sak vurdert for seg, men at de hadde blitt
avslått som gruppe. Norge bryter FN-konvensjonen når
asylsøkerne likevel ikke kan sendes hjem, mente
domprosten på vegne av etiopierne.
Haugen, Inger Altern
Har
skrevet: «Betegnelser og navning» og «Rettighetene og
skammen». I Korbøl, Aud (red.), Kultur forskjeller og
gjensidig forståelse. Institutt for samfunnsforskning.
Oslo 1988.
Haugstad, Knut
Rådmann Knut Haugstad i Vestby kommune ba politikerne ta
imot ti ekstra flyktinger i september 2004. Dermed får
kommunen tilskudd for et helt år, og utgifter for to
måneder. Grunnen til at det er «lønnsomt» for kommunen å
forskuttere mottak av flyktninger, er at tilskuddet gis
per år slik at bosetting i november /desember gir ett
års tilskudd, men utgiftene naturlig nok blir for en
kortere periode. Rådmann Haugestad mente for øvrig at
Vestby kommune burde ta sin del av ansvaret og ta imot
30 nye flyktninger i en treårs periode.
Haukom, Marit
Ansvarlig redaktør og adm. dir. i Østlandets Blad. I
bladet 3. juni 1994 går hun inn for at ”Internasjonalt
Hus” i Oppegård bør åpnes igjen til tross for dårlig
besøk. Dette fordi hun synds det har en viktig
signaleffekt at innvandrerne i kommunen har et sted de
kan treffes.
Heiberg, Turid
Har
skrevet: «Statsborgerskap og demokratiske rettigheter:
Det delte Europa». I
Heiberg, Turid (red.), Innvandringspolitikk og
utlendingslov - samtidens klagemur. Bergen 1998
Hernes, Helga Marie
Samfunnsviter. Ho kom som 12-åring til Norge i 1970 som
amerikansk statsborger, men med bakgrunn som fordriven
fra Preussen i 1945. Hun mener nordmenn «tilbyr aksept,
men ikke interesse eller toleranse … en ignorerer eller
usynliggjør deres utlendighet». Den identiteten de blir
tilbudt er som oftest den som er knyttet til
arbeidsfellesskapet, og ikke den kultur- og
tradisjonsbundne identiteten som utspiller seg i
hverdagslivet utenfor. Har skrevet: «Fremmed i Norge».
Samtiden. 1982
Hillestad, Erik
Styreleder i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal
bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er
preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer
med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del
av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder,
nettverk og kompetanse for internasjonal
kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet,
profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement.
Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende,
nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle
samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å
bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet, samt
utfordre norsk kunstverden til å være mer inkluderende.
Hiorth, Frode
Oslo. I Aftenposten 12. august 2004 hevder han at Qazi
Hussain Ahmed, som er leder for Pakistans største
muslimske parti, og er landets viktigste religiøse
politiker, ikke tidligere har hyllet Taliban og omtalt
Osama bin Laden i varme vendinger. Hiorth mener Al-Qaida
er et begrep mediene bruker for enkelthets skyld.
Hjermann, Reidar
Barneombudet. Går i Aftenposten 3. september 2004 mot
Sosialdepartementet forslag om at personer som oppholder
seg ulovlig i landet, ikke skal ha rett til sosialhjelp.
Barneombudet mener dette strider mot Barnekonvensjonen.
Forslaget til ny forskrift i Sosialtjenesteloven
innebærer at utlendinger som oppholder seg i landet
ulovlig, ikke skal ha rett på sosiale tjenester,
deriblant midlertidig husvære.
Hjertenes, Øystein
Jeikishan Jegatheesan skulle holde årets 17. mai-tale etter folketoget
på Florø stadion 17. mai 2007. For første gang skulle en
av våre nye landsmenn holde tale på grunnlovsdagen i Florø.
Jeikishan
Jegatheesan, eller «Jeiki», som de fleste kjenner han
som, kommer fra Sri Lanka, og er en sentral person i det
tamilske miljøet i Florø. Han er mellom anna leder av
den ene av de to tamilske foreningene i byen, Annai
Poopathi Tamilsk Kultursenter. – Vi er glade for at
Jeiki sa ja. I løpet av de årene jeg har arbeidet med
17. mai-tilstellinger, har vi ikke hatt nye landsmenn
som talere i det hele tatt. Det er på
høg tid, sa Øystein
Hjertenes. I tillegg til Jeiki som hovudtaler, skulle
Fredrik Helland holde appell etter morgenprosesjonen.
Helland er nestleder i elevrådet ved Flora vidaregåande
skule. Under kransnedlegginga ved minnesmerket i
kyrkjeparken var det mangeårig venstrepolitikar Bjørg
Mikalsen som skulle holde tale.
Holmøy, Vera
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Holstad, Einar
KrF. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Jfr. innlegg i VG. 6. januar 2003.
Holt, Anne
Da
Thorbjørn Jagland ble regjeringssjef etter at Gro Harlem
Brundtland gikk av høsten 1996, ble det viktig å
signalisere en mer liberal holdning til
flyktningspørsmål. Både kommunal- og arbeidsministeren
og justisministeren ble byttet ut. Særlig ble
utskiftningen av Grete Garemo med Anne Holt i
justisministerstolen betraktet som en konsesjon til de
mer liberale kreftene i flyktningspørsmål. Anne Holt
fikk også gleden av å presentere den nye regjeringens
beslutning på Arbeiderpartiets landsmøte 7. november
samme år: Alle bosniske flyktninger som var i Norge
denne datoen, skulle få velge om de ville reise tilbake
eller bli i Norge.
Hope, Eli
Styremedlem i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal
bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er
preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer
med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del
av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder,
nettverk og kompetanse for internasjonal
kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet,
profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement.
Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende,
nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle
samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å
bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet, samt
utfordre norsk kunstverden til å være mer inkluderende.
Horsbøl, Kine Sperre
Går
i Aftenposten 5. august 2004 på vegne av Juss-Buss inn
for at såkalte ureturnerbare asylsøkere mer eller mindre
automatisk skal få bli i landet.
Humlen, Arild
Advokatforeningen
reagerte i september 2008 på den nye linja i
asylpolitikken. Advokatforeningen gikk til frontalangrep
på regjeringen og påstod at den omstridte innstrammingen
var lovstridig. ”Regjeringens nylige innstramming i
asylpolitikken skiller seg dramatisk fra tidligere
asylpolitikk og bryter med sentrale
rettsstatsprinsipper, mente advokat Arild Humlen, leder
for Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg: ”Tidligere
har asylpolitikk handlet om integrering, nå handler det
om hvor mange som skal få beskyttelse”. Humlen mente
regjeringen med dette gjorde behandlingen av flyktninger
til politikk i stedet for jus og dermed både brøt loven
og beveget seg ut over eget ansvarsområde: ”Det er ikke
opp til politikerne å bestemme at det skal bli
vanskeligere å få asyl i Norge. Asyl er et rettsspørsmål
og det er domstolene som skal bestemme innholdet i
asylbegrepet”. Den omstridte politikken som skulle
redusere antallet asylsøkere som kom til Norge, bestod
av 13 tiltak. Ett av tiltakene åpnet for en praksis som
stred mot anbefalingene fra FNs høykommissær for
flyktninger, og var ifølge Humlen ett av eksemplene på
at den nye linja brøt loven: ”Utlendingsloven sier at
hvis internasjonale regler Norge er bundet til, gir
bedre vern for utlendinger enn norsk lov, skal de
internasjonale følges. Regjeringen bryter derfor loven
når de nå lar det nasjonale synet få forrang framfor
høykommissæren”. Han mente politikerne ga inntrykk av at
det var en moralsk plikt å ta vare på flyktninger og at
de dermed står fritt til å sette grensene for hvem som
får opphold: ”Men dette er vår rettslige plikt etter
menneskerettighetskonvensjonen og FNs
flyktningkonvensjon og ingenting politikere kan skalte
og valte med som det passer dem”. Siden regjeringen
hadde anledning til å gi instrukser til UDI mente
Humlen: ”Styringssignaler umyndiggjør den juridiske
ekspertisen i forvaltningen. Vi kan ikke si at vi
forplikter oss til internasjonale konvensjoner og så
lage et system som bryter med disse”.
Humlen hadde selv 25
års erfaring fra asylfeltet og hadde tidligere vært
leder for Advokatforeningens lovavdeling for asylrett. I
kraft av dette reagerte han også sterkt på innholdet i
den nye asylpolitikken, spesielt punktet om at
mindreårige barn kan få midlertidig oppholdstillatelse
og sendes hjem igjen når de fyller 18 år, og kravet om
fire års utdanning eller arbeidserfaring før asylsøkere
med opphold på humanitært grunnlag kan få familien sin
til Norge: ”Dette straffer dem som faktisk får bli og
har krav på beskyttelse. Lang saksbehandlingstid og
vanskeligheter med å skaffe jobb vil dessuten bidra til
at mange vil måtte vente langt mer enn fire år på
familien sin. Og når kravet endelig er nådd risikerer de
at barna er fylt 18 år og ikke får komme likevel. Det er
mye lettere å integrere lykkelige mennesker, dette
tiltaket er etter min mening et angrep på
integreringsevnen”. Arbeids- og inkluderingsminister Dag
Terje Andersen var ikke enig med Advokatforeningen:
”Alle endringene er gjort innenfor gjeldende lover og
konvensjoner”.
Hytta, Anne
Over 70 000 mennesker tok i helgen 21-22. august 2004
turen innom Rådhusplassen i Oslo og kulturfestivalen
Mela 2004. Pakistanske melaer er vanlige både i
Pakistan, India og England, men den norske varianten
skiller seg fra de andre på grunn av alle
samarbeidsprosjektene mellom norske og utenlandske
artister. Et eksempel er samspill mellom felespiller
Anne Hytta og tablaspiller Ashraf Sharif Khan.
Høidahl, Erik
"Hvilken egenart?", spør Sigrun Saltbones og Erik
Høidahl på kronikkplass i Sunnmørsposten. "Hva er
egentlig vår nasjonale egenart?", spør de videre. Nå
innrømmer de at noe må det være, ettersom de i samme
kronikk peker på at norsk egenart og norsk kulturarv
smuldrer bort, men uten at det bekymrer dem. Tvert i
mot, de går i rette med dem som er overbevist om at det
er nettopp egenarten som gjør oss til nordmenn. De
hevder at den kulturen som måtte finnes i utkant-Norge
vil bli grå, livløs og dø om den ikke får blodoverføring
fra andre og mer vitale kulturer.
Høiland, Klaus
Professor Klaus Høiland ved Universitetet i Oslo (sammen
med professor Inger Nordal, også Universitetet i Oslo og
Jan Wesenberg, biolog og daglig leder i Norsk Botanisk
Forening) støtter i Aftenposten 28. oktober 2004
fredsprisvinner Wangari Maathai’s uttalelser om at HIV
er utviklet ved et laboratorium for å utrydde den
«svarte rasen». De mener at hennes uttalelser ikke er så
«groteske» - fordi at selv om det evolusjonære opphav
til HIV-viruset høyst sannsynlig er i Afrika, opptrådte
viruset for første gang i California. Forskning på
biologiske våpen er en realitet, også i USA, og mange –
spesielt i Afrika – fristes til å leke med
konspirasjonstanker. I Afrika eksisterer det faktisk en
mistanke om at «noen» kan ha hjulpet HIV tilbake til
kontinentet, eventuelt for å dekke over et
militærindustrielt uhell i USA. Eventuelle bevis for om
så er tilfellet eller ikke, ligger i så fall sikkert i
strengt bevoktede hemmelige hvelv.
Hølleland, Halvard
Leder i Elevorganisasjonen i 2005; Halvard Hølleland ble
provosert over Vigrids fremstøt med leksehjelp til
ungdom. ”Jeg er veldig sjokkert og skremt av at de i det
hele tatt får lov til holde på sånt. Det budskapet de
ønsker å fremme har ikke plass i den norske skolen og
det er helt i strid med de verdiene som folk flest har”,
sa han.
Haagensen, Eva
Har
skrevet: ”Innvandrere - gjester eller bofaste? En
innføring i norsk innvandringspolitikk”. Oslo 1990 og
«Fra eksotisk krambu til politisk minefelt - om
håndteringen av innvandringsspørsmål i KRD». Oslo 1998
Hågensen, Yngve
Yngve Hågensen var LO-leder høsten 1999 da LO
argumenterte mot en oppmykning av regelverket for
arbeidsinnvandring, først og fremst av hensyn til norske
arbeidstakere – inkludert de innvandrerne som allerede
var i landet. LO var redd for en fortrengning av egen
arbeidskraft, muligheter for «sosial dumping» og
undergraving av tilkjempede rettigheter og posisjoner.
Man kunne, som tidligere, hevde at rekruttering av
arbeidskraft med begrensede rettigheter og midlertidig
opphold kunne bidra til å opprettholde dårlige lønns- og
arbeidsvilkår i enkelte næringer eller bedrifter.
Imerslund, Ragnhild
Ragnhild Imerslund er informasjonssjef for UNDP (FNs
utviklingsprogram) i Norden. I Aftenposten 16. juli 2004
hevder hun: Skal vi sikre bærekraftig utvikling, fred og
stabilitet i en globalisert verden, sammensatt av
flerkulturelle og multietniske stater, er vi nødt til å
omfavne det kulturelle mangfoldet snarere enn å
undertrykke det. Det er på tide at politiske ledere
erkjenner at vi lever i flerkulturelle samfunn og
justerer politikken deretter.
Johannesson, Inger Sylvia
Programkoordinator i Norsk Folkehjelp. Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. artikkel i Kommunal Rapport 24. april 2003.
Artikkel i Aftenposten 26. mars 2004 hvor hun går inn
for å gi særbehandling til gamle innvandrere på
eldresentra og sykehjem. Halalkjøtt og arabiske
TV-kanaler er et minimum i Norge mener hun.
Johansen, Raymond
Generalsekretær i Flyktningrådet. Stiller seg positiv
til ytterligere innvandring til landet. Jfr.
artikkel i VG 1. november 2003.
Johansen, Rolf Erik
Leder av bydelsutvalget i bydel Alna. Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. innlegg i Aftenposten 6. januar 2004.
Jørgensen, Gjermund
Sagene-rektor Gjermund Jørgensen mente i 2005 at
morsmålene også kunne innføres som valgfag. Rektoren
trodde at også mange etnisk norske elever vil velge urdu
eller arabisk. ”De har venner fra forskjellige kulturer,
og kan ha nytte av å lære og forstå deres språk” sa han.
Jøraandstad, Arnulv Emil
Sjef for Statens utlendingskontor på 1970-tallet og
mente at «Vi er ikke kontinentale her hjemme, og det er
overraskende for mange innfødte oslofolk å oppdage at
småbyen plutselig har fått storbyaspekter.» Jøraandstad
slo også tilbake mot en annen myte: Utlendingene var
ikke så kriminelle som mange nordmenn forestilte seg.
Kaldheim, Osmund
Media hadde fått tilgang på Integreringsbarometeret
2006, som skulle offentliggjøres av Integrerings- og
mangfoldsdirektoratet 2. mai 2007. Barometeret viser
holdninger til integrering og innvandring, basert på et
representativt utvalg av befolkningen. Og det var lite
lystelig lesning for integreringsmyndighetene. -
Befolkningens holdning til integrering viste en viss
klimaendring. Folk var i 2007 mer skeptiske enn de var
året før, og det førte til at folk ønsket å stille
strengere krav til
innvandrere, sa integrerings- og mangfoldsdirektør
Osmund Kaldheim. Undersøkelsen dokumenterte flere
endringer i negativ retning fra 2005 til 2006. Hele 47
prosent av befolkningen mente at integreringen av
innvandrere fungerer ganske eller meget dårlig. I 2005
ga 37 prosent uttrykk for dette. Mye tyder på at
karikaturstriden, striden rundt UDI om de såkalte
MUF-sakene, medieoppslag om trippeldrap, vold mot
kvinner og annet, hadde påvirket de usikre til å bli mer
skeptiske. Det var på Østlandet utenfor Oslo at
skepsisen mot innvandrere var størst. Også blant unge
mennesker var skepsisen stor. Man trodde det kunne ha å
gjøre med at unge mennesker ble mer påvirket av oppslag
i mediene. Nordmenn var mer kritiske til muslimer enn til andre grupper
innvandrere. Mens om lag 45 prosent av befolkningen
mente innvandring generelt bør begrenses, mente hele 59
prosent at muslimers innvandring til Norge bør
begrenses. Halvparten av befolkningen var imot at man
bygger moskeer i Norge. Over halvparten mente også at
islams verdier er helt eller delvis uforenlige med
norske samfunnsverdier. Dette til tross for at seks av
ti spurte vurderte sine kunnskaper om islam som ganske
eller meget dårlige. - Disse holdningene er en stor
utfordring i integreringsarbeidet fordi muslimer
omfatter alle, fra dem som er mest restriktive til dem
som er svært liberale. Her er det mange myter og
misforståelser ute og går. Og det er en stor
informasjonsutfordring, både for det muslimske miljø og
for myndighetene å nå fram til befolkningen med mer
informasjon om islam og muslimer i Norge, sa Kaldheim.
På spørsmål om de hadde gjort nok svarte han: - Det er
helt opplagt at vi og alle andre kan gjøre mer. Og når
vi ser at det er såpass stor skepsis, er det en
utfordring i det videre arbeidet. - Men det finnes
lyspunkter for integreringsdirektøren. Andelen som
ønsker å gjøre en innsats for å hjelpe innvandrere med å
etablere seg i det norske samfunnet, har økt fra 19 til
26 prosent. - Folk vil gjerne hjelpe barn og ungdom med
å komme seg inn i det norske samfunnet, sa Kaldheim.
Kalve, Trygve
Har
skrevet: «Økonomisk sosialhjelp». I Vassenden, Kåre
(red.), ”Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og
hvordan lever de?”. Oslo 1997.
Kirkebø, Jan Egil
Doktorgradstipendiat ved Universitetet i Oslo. Går
i Aftenposten 27. mars i 2006 til angrep på Tore Kjeilen
som i en kronikk 18. mars mener at muslimer ikke
tilhører vår høyverdige, etnosentriske og humanistiske
kulturkrets. Kirkebø mener vi står foran mange
utfordringer når det gjelder innvandring, og mange av
disse er det på høy tid at muslimer i Norge tar tak i.
Men å la utgangspunktet for denne debatten være et
skremselsbilde av et Europa styrt etter
sharia-lovgivningen er et villspor. Dette er en frykt
som bunner i enkelte utsagn om at andelen muslimer i
Europa kommer til å overstige 50 %, spådommer som har
lite med seriøse prognoser å gjøre. Muslimer i Norge er
en sammensatt gruppe, men at de fleste har andre drømmer
og mål livet enn islamisering av Europa.
Kjerschow, Kitty
Har
skrevet: ”En islamsk grunnskole i Oslo? En hermeneutisk
analyse av Urtehagens to søknader om islamsk grunnskole
og myndighetenes avslag på den første søknaden”.
Universitetet i Oslo. 1999.
Korbøl, Aud
Sosiolog. Gikk sterkt inn for å legge forholdene til
rette for innvandrerne i 1975. Mente mange krav til
innvandrerne bare var til for å hindre uønskede
innvandrere fra asiatiske og afrikanske land. Sterkt
venstreorientert forsker i innvandringsspørsmål.
Har
skrevet: «Den kritiske fasen. Om innvandringa til Noreg
fra Pakistan og de pakistanske fremmedarbeidernes
situasjon i Noreg». Oslo 1974 og ”Kulturforskjeller og
gjensidig forståelse”. Institutt for samfunnsforskning.
Oslo 1988
Kronprins Haakon
United Nations Development Program (UNDP) sin årlige
rapport for 2004 slår fast at undertrykkelse av
kulturell identitet er årsak til mange konflikter i
verden. Kulturell frihet er derfor en viktig
forutsetning for fred, noe som også er relevant i et
stadig mer mangfoldige Norge. Tilpasning og integrering
er ikke lenger levedyktige løsninger, folk vil ha
variasjon. Derfor må vi ha nye tilnærminger som ivaretar
de kulturelle variasjonene påpekte kronprinsen i
forbindelse med UNDP-rapporten. Kronprins Haakon besøkte
Vardåsen asylmottak i Asker den 12. august 2004 sammen
med kronprinsesse Mette-Marit. Han mente det gjorde et
sterkt inntrykk å høre de personlige historiene til de
unge flyktningene. Kronprinsparet har bidratt med
200 000 kr. fra sitt humanitære fond til Norsk
Folkehjelps prosjekt Følgesvennen.
Kronprinsesse Mette-Marit
Kronprinsesse Mette-Marit besøkte Vardåsen asylmottak i
Asker den 12. august 2004 sammen med Kronprins Haakon.
Hun ble rørt til tårer med diktet om hvordan en beboer
flyktet fra livet som barnesoldat i Somalia.
Kronprinsparet har bidratt med 200 000 kr. fra sitt
humanitære fond til Norsk Folkehjelps prosjekt
Følgesvennen.
Kvalsvik, Jostein
I mars 2008 sendte
FMI en e-post til Førde kommunestyre med bla. en
artikkel av Jens Tomas Anfindsen, Human Rights Service (HRS).
Artikkelen tok for seg tilstandene i Storbritannia. FMI
bad samtidig Førde kommunestyre "ha dette i minnet" når
tomt for trossamfunn (moské) skulle vedtas. De fikk en
12 - 13 kommentarer fra Førdes prektige folkevalgte. De
fleste kommentarene gikk på; "jeg ønsker å bli slettet
av denne listen...osv". En vanlig kommentar fra
politikere. Men en skilte seg ut, og det var, tro det
eller ei - ja ikke fordi det er så uvanlig, det har jo
skjedd før - en Fremskrittspartipolitiker med navn
Jostein Kvalsvik. Her er noen av svarene fra ham:
”Hvem i heiteste
har tillatt at mitt navn skal på en liste hos dere....
Må fjernes snarest. Unnskyldning mottas med takk....”.
”Jeg har for f... ikke bedt om noen slik kommentar fra
deg/dere i det hele. Å sammenligne FrP med dere er
mildt sagt frekt. Som sagt, ber en gang for alle om at
jeg ikke hører noe fra dere mer”. ”Flott da håper jeg at
du for ettertiden ikke gidder å kaste bort tiden på meg”
Kvam, Hannah Wozene
Styremedlem i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal
bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er
preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer
med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del
av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder,
nettverk og kompetanse for internasjonal
kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet,
profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement.
Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende,
nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle
samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å
bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet, samt
utfordre norsk kunstverden til å være mer inkluderende.
Kvam, Ragnar
jr.
Journalist og forfatter. Har skrevet: ”Den billige
arbeidskraften”. Oslo 1971.
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Går i Aftenposten 9. februar 2004 inn for
at alle som rømte fra Srebrenica skal få opphold her i
landet, det samme gjelder de ureturnerbare og alle
såkalte barn. Han påberoper seg Nansen som et eksempel
til etterfølgelse.
Kvamme, Elsa.
Forfatter og regissør. Stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet. Jfr. innlegg
i Aftenposten 02.01.04
Kvisler, Laila
Har
skrevet: ”Innvandrere - gjester eller bofaste? En
innføring i norsk innvandringspolitikk”. Oslo 1990
Køhn, Rosemarie
Biskop Rosemarie Køhn syntes det var både dramamatisk og
umenneskelig at UDI bruker rettsvesenet for å kaste ut
asylsøkere som nekter å flytte fra norske mottak i juli
2004. UDI truet da med å gå til rettssak mot 46
asylsøkere som var blitt boende i asylmottak til tross
for at de hadde fått endelig avslag på asylsøknadene
sine, og dermed oppholdt seg ulovlig i Norge.
Regjeringsadvokaten begjærte utkastelse med hjemmel i
tvangsfullbyrdelsesloven.
Larsen, Lena
Leder av Islamsk råd 2000 - 2003
Larsen, Tine
Går
i Aftenposten 5. august 2004 på vegne av Juss-Buss inn
for at såkalte ureturnerbare asylsøkere mer eller mindre
automatisk skal få bli i landet. Tine Larsen og Ane Nore
i ”Innvandringsgruppa på Juss-Buss” er i Aftenposten 19.
september 2004, skremt av at norske professorer avslører
udemokratiske holdninger når det kommer til
multikulturelle samfunn: Berthold Gnünfeld og Thomas
Hylland-Eriksen mener i Aftenposten 10. september 2004
at innvandrere skal påtvinges norsk språk, norske
holdninger og norske verdier. Deres syn minner lite om
et fritt og demokratisk samfunn, hvor verdier som
ytringsfrihet og religionsfrihet er sentrale og hvor det
flerkulturelle anses som en styrke. Da FN la frem sin
rapport om norske levekår påpeker de at en styrking av
det flerkulturelle landskap i Norge er viktig. Vi
trenger mangfold, ikke ensretting.
Lauglo, Jon
Utdanningsforskeren Jon Lauglo, som hadde foretatt en
større undersøkelse av innvandrerungdom i norsk
grunnskole, slo fast at innvandrerbarn gjorde det like
bra på skolen som andre barn fra liknende sosiale kår.
Igjen var det snakk om stor individuell variasjon, og
igjen ble det misvisende å snakke om innvandrerbarn som
en enhetlig kategori. Årsakene til at noen
innvandrerbarn gjorde det dårlig på skolen, var ikke
enestående for dem. Lauglo har skrevet: ”Motbakke, men
mer driv? Innvandrerungdom i norsk skole”. Oslo 1996
Lauvland, Sigrun S.
Sigrun S. Lauvland, 32 år i 2005 er gift med Ole
Kristian. De har barna Vanida (4) og Leon (1½) og har
bodd på Fiskåtangen i Kristiansand siden 2001. Hun er
utdannet sykepleier og Utviklingsstudium ved HIA. Har
tidligere arbeidet som sykepleier, og diakonalt for
Sjømannskirken i Bangkok.
Hun
er i 2005 leder for Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA),
en landsdekkende tverrkulturell organisasjon som har
arbeidet i 30 år for og med innvandrere og asylsøkere i
Norge. Hun brenner
for å bygge ned grenser mellom innvandrere og nordmenn.
Hun mener hun har fått den jobben i Norge som gir mest
påfyll, mest godhet tilbake. Hver uke møter hun ca. 50
mennesker med innvandrerbakgrunn. Utrolig levende,
sosiale, høflige og spennende mennesker. Det er rett og
slett deilig å arbeide i et slikt miljø, mener hun. KIA
står for ”Kristent interkulturelt arbeid”. Før het det
”Kristens innvandrerarbeid”. Navneskiftet har sammenheng
mellom gode begreper og gode tanker. Innvandrer var en
periode et stigmatiserende ord som ga mange uheldige
assosiasjoner. Dette ville vi unngå. Vi er ulike, men i
like stor grad like. En innvandrer betyr jo ganske
enkelt en som er vandret inn. Vi ønsker også å favne
videre. Ikke bare de som i sin tid vandret inn, men også
barna deres og – ikke minst – nordmenn fra
majoritetssamfunnet. Nordmenn er jo også
fremmedkulturelle – for folk fra hele resten av verden.
Derfor arbeider vi for gjensidig respekt og bedre
forståelse for hverandre, mente hun.
Hver torsdag formiddag er det norskundervisning for
innvandrere og asylsøkere. Mandag kveld møtes
regelmessig 15 mennesker fra 12 ulike land til
multikulturelt gospelkor – og her er plass til mange
flere. De er også sentrale i ”Practising for Heaven” –
arrangementer som skal sette fokus på mangfoldet i vår
kristne familie, knytte kontakter mellom en lokal kirke
og kristne innvandrede ressurspersoner, og slik
inspirere til levende tro.
Treffpunkt Café en fredagskveld i måneden er en
tverrkulturell kulturkveld der man vil bygge broer
mellom folk, oppfordre spesielt innvandrere eller
flerkulturelle personer til å ta tak i sine talenter og
vise hvem de er. Kveldene ledes med en blanding av
varme, humor og alvor av en hvit kristen kvinne og en
mørk muslimsk mann. Her kommer folk med ulik religiøs og
kulturell bakgrunn. På disse kveldene er det ingen
forkynnelse annet enn at vi må huske at vi alle er
søsken og at vi selv ”must be the change we wish to see
in the world”. Alle som kommer vet imidlertid at KIA er
kristent og vet hva vi står for, men vet også hva de får
denne kvelden. Denne redeligheten er viktig, den skaper
trygghet. KIA holder også seminarer og kurs om
tverrkulturelle tema og jobber med menigheter og
organisasjoner for å fremme forståelse og flerkulturelt
fellesskap.
Det er et tankekors at de som i dag besøker
asylmottakene i stor grad kommer fra Jehovas Vitner. De
presenterer seg som kristne, inviterer folk hjem til seg
og stiller opp når det trengs hjelp. Det smerter at det
ikke er oss fra kirka som kommer på denne måten.
Lien,
Inger-Lise
Antropologen Inger Lise Lien intervjuet en rekke
pakistanske innvandrere i Oslo på 1990-tallet om deres
følelser av å bli diskriminert. Flertallet av hennes
samtalepartnere var «glad i Norge», og mente Norge var
et godt land å bo i. De kunne registrere at nordmenn
«ikke likte dem», men rasisme var altfor sterkt.
Dessuten hadde flere forståelse for at nordmenn var
skeptiske, på grunn av mange innvandreres dårlige
oppførsel. Det var i det hele tatt lite fordømmelse og
indignasjon å spore overfor nordmenn. Mange sammenliknet
forholdene i Norge med Pakistan, og mente Norge kom
heldig ut når det gjaldt rasisme og diskriminering.
Har
skrevet: ”Sosialomsorg og integrering. En sammenlikning
av vietnamesiske flyktninger og pakistanske
arbeidsmigranter. I Korbøl, Aud (red.),
”Kulturforskjeller og gjensidigforståelse”. Institutt
for samfunnsforskning. Oslo 1988. ”Holdninger blant
pakistanere og nordmenn” Oslo 1997.
Antropolog Inger-Lise
Lien kom i sin bok "Ordet som stempler djevlene" med
påstander om at antirasistene hadde skylden for
manglende integrering av innvandrere
Lindstad, Trond Ali
Trond Ali
Lindstad er leder av Urtehagen skole, muslim og arbeider
for Islam i Norge.
I
1993 og 1997 søkte stiftelsen Urtehagen om å få etablere
en privat islamsk grunnskole i henhold til
privatskoleloven. Den første søknaden ble avslått av
Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF)
i 1995. I denne søknaden, ført i pennen av Urtehagens
leder Trond Ali Lindstad, heter det at de mange tusen
muslimene i Norge «representerer selv en verdensreligion
– islam. De har religiøse og kulturelle verdier som de
ønsker å ivareta». Jfr. Urtehagen. Stiller seg positiv
til ytterligere innvandring til landet. Jfr.
Innlegg i Aftenposten 02.01.04
Linløkken, Mari
Nestleder for Antirasistisk Senter.
Lund, Monica
Monica Lund er forsker ved Forskningsstiftelsen Fafo.
Hun mener at mangelen på folk med innvandrerbakgrunn i
den nye blå-grønne regjeringen i 2005 må kunne sies å
være et helt grunnleggende demokratisk problem i dagens
Norge. Hun mener at innvandrere er for dårlig
representert i ledende posisjoner, både innenfor
politikkens og arbeidslivets organisasjoner.
En
ofte brukt forklaring er at innvandrerne ikke i
tilstrekkelig grad tar i bruk demokratiets muligheter.
For å kunne bli valgt inn i ulike beslutningsfora må de
kort og godt selv gjøre en innsats. De må delta aktivt i
politikken, ytre ønske om å bli tillitsvalgt og tilegne
seg den utdanning, kompetanse og kunnskap som trengs for
å kunne delta fullt ut på ulike arenaer.
En
innvandrer kan selvsagt ikke sitte i en viktig
maktposisjon kun i kraft av å være innvandrer. Er det da
så enkelt som at den gjennomgående lave
innvandrerrepresentasjonen bunner i at det ikke finnes
tilstrekkelig gode kandidater å velge blant i
innvandrerbefolkningen? Vi vet i dag at dette ikke
stemmer. Det finnes mange dyktige innvandrere innenfor
sentrale samfunnsområder som kultur, media og politikk.
Navn på gode og aktuelle regjeringskandidater trekkes
daglig fram i media.
En
alternativ og mer sannsynlig forklaring på at
innvandrere ikke evner å entre maktposisjonene i
organisasjonslivet, uansett hvor dyktige og kompetente
de måtte være, er at majoriteten i for liten grad
tilrettelegger for det. Her kan vi igjen bruke
fagbevegelsen som eksempel. LO sentralt har som
målsetting å oppnå en representativ etnisk sammensetning
av medlemmer og tillitsvalgte. Fafos nye undersøkelse av
fagbevegelsen viser imidlertid at det på forbundsnivå
jobbes lite aktivt for å nå dette målet. Få særtiltak er
iverksatt for å nå ut til innvandrere. Det er snarere
motsatt; fagbevegelses holdning er at alle skal
behandles formelt likt uansett etnisk opprinnelse.
Informasjons og rekrutteringsmateriell oversettes i
liten grad til andre språk, og det er først og fremst de
innvandrerne som er mest lik etniske nordmenn som blir
forsøkt rekruttert til tillitsverv. Delegater til
landsmøter og kongressen velges på bakgrunn av
forbundstilhørighet, geografi, fartstid, kjønn og alder.
Etnisitet tas ikke med i betraktningen.
De
første innvandrere kom til Norge for over 40 år siden.
Dette gjenspeiles ennå ikke i sentrale maktposisjoner i
samfunnet. Så lenge vi unnlater å ta hensyn til
etnisitet ved utnevnelse av personer til organisatoriske
lederverv, vil det fortsatt ta mange år før det
representative demokratiet kan sies å være
representativt i ordets rette forstand. Det er på tide å
gå mer drastisk til verks for å markere at arbeidet med
å rekruttere innvandrere går for sakte. Kjønnskvotering
har blitt prøvd ut på mange samfunnsarenaer de siste 20
årene. Når vil regjeringspartiene bruke tilsvarende
virkemidler for å sikre minoritetene en framtidig stemme
på sentrale maktarenaer?
Lunde, Henrik
Henrik Lunde er informasjonsleder i Antirasistisk Senter
Løwer,
Eldbjørg
På
slutten av 1990-tallet ble det påpekt at staten ikke
akkurat hadde hatt noen pådriverrolle tiår det gjaldt
rekruttering av innvandrere. Arbeids- og
administrasjonsminister Eldbjørg Løwer i regjeringen
Bondevik ønsket å gjøre noe med dette, og foreslo mild
kvotering som et virkemiddel; staten burde ansette inn-
vandrere framfor nordmenn når kandidatene var likt
kvalifisert. Dette forslaget strandet i første runde
etter iherdig motstand fra flere hold.
Fremskrittspartiet ilte til og angrep
Bondevik-regjeringen for å foreslå en diskriminerende
politikk – en politikk som favoriserte innvandrere.
Martinsen, Jon Ole
Jon
Ole Martinsen i ”Selvhjelp for innvandrere og
flyktninger” ønsket i 2004 å gi avviste asylsøkere – som
oppholdt seg ulovlig i landet fordi de ikke ville
samarbeide med norske myndigheter - mat og tak over
hodet. Han tok ikke til orde for at de som oppholdt seg
ulovlig i landet skulle reise hjem.
I en artikkel i media i april 2008
hvor fagforeningene går inn for å organisere papirløse
innvandrere som oppholder seg ulovlig her i landet
uttaler Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og
flyktninger (SEIF): ”Det er på tide at fagbevegelsen
våkner og ser at det finnes totalt rettsløse mennesker
som blir grovt utnyttet i norsk arbeidsliv”. Ukentlig
ble han oppsøkt av fortvilte mennesker som arbeidet i
skjul i Norge.
Matningsdal, Magnus
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Meling, Brynjar
Best kjent som Mullah Krekars advokat. Mullah Krekar var
leder for geriljagruppen Ansar al-Islam i Irak. Han er
norsk statsborger og bor med sin familie i Oslo. Han
ble arrestert i Nederland og utlevert til Norge. Norske
myndigheter prøver å få han utvist. Vedtaket om
utvisning ble fattet etter instruks fra kommunalminister
Erna Solberg 13. februar i 2003. Utvisningen var
begrunnet med mistanke om fare for rikets sikkerhet. I
2003 frafalt Økokrim terrorsiktelsen og i juni 2004 ble
siktelsen for medvirkning til drapsforsøk og
selvmordsbombing henlagt. Mullah Krekar leverte 1.
september 2004 et søksmål mot staten for få kjent
vedtaket om utvisning ugyldig. Brynjar Meling hevdet at
norske myndigheter ukritisk hadde benyttet falske
opplysninger fra Krekars fiender i Irak for å begrunne
utvisningsvedtaket.
Meling, Gisle
Opse Dihnsa Sasihga (23) ble historisk da staten ved
regjeringsadvokaten begjærte henne satt på gata. I
september 2004 avsa Lofoten Tingsrett kjennelsen: Hun
får to uker på å forlate rom 216 på Svolvær statlige
mottak for asylsøkere. Kommunaldepartementet mente hun
trygt kunne reise til Etiopia og i dommen heter det at
”hun ikke har forsøkt å dokumentere sin identitet for å
kunne returnere”. Da den etiopiske kvinnen fikk endelig
avslag på søknaden om opphold i Norge, mistet hun penger
til mat, i tråd med de nye reglene. ”Denne politikken
blir for mørkeblå for meg, den er ukristelig kynisk”
mente prest Gisle Meling.
Meyer, Morten A.
Morten A. Meyer er moderniseringsminister i
regjeringen. I «Handlingsplanen mot rasisme 2002-2006»
har Regjeringen pålagt alle statlige virksomheter å
innkalle minst en person med innvandrerbakgrunn
(opprinnelse fra Afrika, Latin-Amerika, Asia eller
Øst-Europa) til intervju for hver stilling som utlyses.
Forutsetningen er at søkeren er kvalifisert for
stillingen. Nå har Arbeids- og
administrasjonsdepartementet fått alle statlige
virksomheter til å svare på om ordren er blitt fulgt opp
mellom 1. juni 2002 og 1. juni i 2004. Og de foreløpige
tilbakemeldingene er meget oppløftende ifølge Morten
A. Meyer i Aftenposten 7. september 2004: Historisk har
ikke offentlig sektor vært flink nok til å rekruttere
innvandrere. Men nå har staten tatt et stort skritt i
riktig retning. Det viser seg at tiltakene vi har
iverksatt, i stor grad blir fulgt opp. Og det er ingen
tvil om at det gir resultater. De 11 områdene har i den
aktuelle perioden utlyst 5807 stillinger. 8347 personer
med innvandrerbakgrunn har vært blant søkerne. 1111 av
dem er blitt innkalt til intervju og der har 412 av dem
overbevist såpass at de er blitt tilbudt jobben. Det
betyr at i overkant av 13 prosent av alle ikke-vestlige
søkere, er blitt innkalt til intervju. Og at mer enn 37
prosent av disse har fått tilbud, om jobben. Enda mer
fornøyd er Meyer med at 7 prosent av alle utlyste
stillinger, nå tilbys personer med ikke-vestlig
bakgrunn. Det må sies å være meget bra når vi vet at
denne gruppen bare utgjør 5,5 prosent av den voksne
befolkningen i Norge. Han har også ros å gi til sine
kolleger i Regjeringen. Til tross for at det i snitt
bare er 1,5 søkere med innvandrerbakgrunn pr. utlyst
stilling, har både departementene og deres underliggende
etater samvittighetsfullt innkalt til intervju. Meyer
mener dette ikke kan bli noen sovepute. Han lover å
holde et kontinuerlig trykk for å skape en offentlig
sektor som best mulig speiler bredden og mangfoldet i
samfunnet rundt seg. Et vanskelig etternavn skal ikke
tale mot noen. Ledere i offentlig sektor har et
spesielt ansvar for å gå foran for å bryte ned
fordommer og usikkerhet. Hvis ikke vi gjør det, hvem
skal gjøre det da? Meyer er spesielt misfornøyd med at
antallet ikke-vestlige innvandrere i statlige
toppstillinger fremdeles er forsvinnende lite. Der
klarer vi ikke å få nok søkere. Han mistenker at mange
av dem lar være å melde seg fordi de tar det for gitt at
de ikke vil nå helt opp. Vi trenger flere spydspisser
som kan demonstrere at dette er stillinger som også
personer med ikke-vestlig bakgrunn er fullt ut
kvalifiserte for.
Michelet, Jon
Forfatter og RV-politiker. I sin 1. mai-tale i Risør i
1987 lanserte han et forslag om én million flyktninger
til Norge! Dette er et illustrerende eksempel på
symbolpolitikk; en politikk som ikke er ment å skulle
bli gjennomført, men som egner seg godt til å formidle
politikerens gode intensjoner og verdier.
Michelsen, Lars-Henrik
Regjeringen har instruert at følgende skal inn i UDIs
regler fra 1. januar 2004. «Når en person ikke forlater
landet innen fristen, er det i realiteten ingen norsk
myndighet som har plikt til å sørge for vedkommendes
livsopphold.» Tall fra UDI viser at 365 personer har
fått brev om at de mister botilbudet og må forlate
landet. Bare fem prosent har reist. En slik behandling
av mennesker bryter med internasjonale menneskeretter,
mener leder Lars-Henrik Michelsen i Unge Venstre. Unge
Venstre mener regelen om å frata asylsøkere støtte til
livsopphold er krenkende.
Mollekleiv, Sven
Flyktningerådet og Amnesty International tok i august
2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende:
”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke
tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det
norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus,
Egil «Drillo» Olsen, Einar Førde, Erik Bye, Kari Bremnes
og Mari Boine støttet også oppropet.
Nergård, Trude B.
Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring. (NOVA)
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Går i Aftenposten 12. juli 2002 inn for
gratis barnehager for innvandrerbarn.
Nesset, Torlaug
Torlaug
Nesset ble i mai 2007 kåret til hverdagshelt av sine
elever og arbeidskolleger ved Vevelstadåsen skole i
Akershus. Torlaug Nesset (59) var lærer for flyktninger
ved Vevelstadåsen skole. Hun hadde jobbet på denne
skolen i 32 år og hadde 25-års erfaring med
minoritetsspråklige barn. Arbeidskollegene og elevene
hennes
syntes at Torlaug Nesset var hverdagshelten deres fordi
hun var så "inn i margen" engasjert og opptatt av å
integrere skolens fremmedspråklige elever og deres
familier i skole, SFO og den norske hverdagen. 
Arbeidskollegene
omtalte henne som en lærer med et stort hjerte og veldig
mye omtenksomhet for sine fremmedspråklige elever og
deres familier. Det gjorde elevene også. Torlaug Nesset
besøkte elevene sine hjemme hos dem, samlet klær og ting
som de trengte eller manglet for hverdagen, og ikke
minst, hjalp dem med råd og praktiske ting. Det var
mange foreldre som fikk hennes hjelp og råd. De hadde
veldig mye respekt for henne. Jeg prøver å hjelpe
elevene mine og foreldrene deres med tilpassing til det
norske samfunnet så mye jeg bare kan, slik at de kan få
trygghet. Jeg lærer dem å fylle ut forskjellige
skjemaer, forklarer regler og lager lister med
nødvendige ting. Foreldre og barna deres kommer til meg
med gaver og kaker for å vise sin takknemmelighet, sa
hun. Torlaug hadde studert serbokroatisk på
universitetet i to semester for å kunne forstå folk
bedre.
Det
er veldig typisk for meg å få gaver av de
minoritetsspråklige elevene mine og deres foreldre, sa
Torlaug Nesset. Her får hun en gave av Anna Coniloviæ (8
år) fra Bosnia.
Nordal, Inger
Professor Inger Nordal ved Universitetet i Oslo (sammen
med professor Klaus Høiland, også Universitetet i Oslo
og Jan Wesenberg, biolog og daglig leder i Norsk
Botanisk Forening) støtter i Aftenposten 28. oktober
2004 fredsprisvinner Wangari Maathai’s uttalelser om at
HIV er utviklet ved et laboratorium for å utrydde den
«svarte rasen». De mener at hennes uttalelser ikke er så
«groteske» - fordi at selv om det evolusjonære opphav
til HIV-viruset høyst sannsynlig er i Afrika, opptrådte
viruset for første gang i California. Forskning på
biologiske våpen er en realitet, også i USA, og mange –
spesielt i Afrika – fristes til å leke med
konspirasjonstanker. I Afrika eksisterer det faktisk en
mistanke om at «noen» kan ha hjulpet HIV tilbake til
kontinentet, eventuelt for å dekke over er et
militærindustrielt uhell i USA. Eventuelle bevis for om
så er tilfellet eller ikke, ligger i så fall sikkert i
strengt bevoktede hemmelige hvelv.
Nordby, Trygve G.
Daværende generalsekretær i Flyktningrådet, Trygve G.
Nordby, lanserte begrepet ”helhetlig flyktningpolitikk”
i norsk offentlighet gjennom en kronikk i Dagbladet 27.
august i 1990. Nordby tok her til orde for en radikal
omlegging av flyktningpolitikken. Utgangspunktet hans
var at Norge var et høykostland, ressursene som var
avsatt til flyktningformål var begrenset, samtidig som
antallet flyktninger var stigende. Hvordan kunne en på
bakgrunn av dette bruke ressursene best? Ifølge Nordby
ville det i de aller fleste tilfeller være best for
flyktningene å reise hjem igjen når forholdene tillot
det. Nest best ville det være å få hjelp til å bli
bosatt i et område eller land nær der de kom fra, og for
andre igjen ville beskyttelse utenfor regionen være
eneste mulighet. Nordby åpnet for å diskutere
prioriteringer i forhold til hvem som trengte
beskyttelsen mest. Han ønsket også diskusjon om
forholdet mellom nødhjelp, mer utviklingsrettet arbeid,
og ikke minst en diskusjon om hvor det var mest
rasjonelt å bruke norske penger, hjemme eller ute.
Arkitektene bak den midlertidige beskyttelsen hadde en
vanskelig posisjon å forsvare. Men Flyktningrådets
generalsekretær Trygve Nordby var blant dem som holdt
stand. «Tar vi bort kravet om retur, stenger vi døren
for de neste som trenger beskyttelse. Noen vil ha klare
sikkerhetsgrunner for at de bør i få bli i Norge. Men
det bør være veldig tungtveiende grunner hvis rene
sosiale hensyn skal være nok til at bosniske flyktninger
skal få bli. Vi må motta og behandle flyktninger med
hjertet, men i flyktningpolitikken må vi handle med
hodet,» uttalte Nordby til Aftenposten i desember 1995.
Nordrum, Inger
Berthold Grünfeld som er rettspsykiater og professor,
står frem i Verdens Gang 19. september 2004 og hevder at
fremmedfrykten er styrt av våre gener. Som Darwinist ser
han på fremmedfrykten som en del av vår genetiske
utrustning. Han mener alle mennesker er konstruert for å
leve i små grupper og markere sine revir. I slike
territorier finner de sitt eksistensgrunnlag som dyrkes
og beskyttes. Dermed utgjør fremmede fra andre
territorier en trussel. Dette forklarer hvorfor etniske
grupper ryker uklare med hverandre. Inger Nordrum,
professor i biologi ved universitetet i Oslo, står frem
i samme avis og mener det bare er tull.
Nore, Ane
Ane
Nore og Tine Larsen i ”Innvandringsgruppa på Juss-Buss”
er i Aftenposten 19. september 2004, skremt av at norske
professorer avslører udemokratiske holdninger når det
kommer til multikulturelle samfunn: Berthold Gnünfeld og
Thomas Hylland-Eriksen mener i Aftenposten 10. september
2004 at innvandrere skal påtvinges norsk språk, norske
holdninger og norske verdier. Deres syn minner lite om
et fritt og demokratisk samfunn, hvor verdier som
ytringsfrihet og religionsfrihet er sentrale og hvor det
flerkulturelle anses som en styrke. Da FN la frem sin
rapport om norske levekår påpeker de at en styrking av
det flerkulturelle landskap i Norge er viktig. Vi
trenger mangfold, ikke ensretting.
Nyborg, Jon
RVs
Jon Nyborg holdt appell mot rasisme i kommunestyret på
Sel ved Otta i oktober 2004. ”Det er oppdaga tiltakande
rasisme, spesielt mot somaliarar som kjenner seg opprådd
og trakassert. Flyktningane føler seg avvist på mange
område, spesielt på leit etter bustad, men dei får også
mange slengbemerkningar. Dette kan vi ikkje ha på oss
her i Sel som frå før er utnemnd til antirasistisk sone”
mente Nyborg
Nygård, Dag
Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende
uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på
tvers av det kristne budskap. Dag Nygård,
generalsekretær i Norges frikirkeråd mente at dette var
demagogi på sitt verste. En grov spekulasjon i den
generelle uvitenhet hos folk flest. Han mente Hagen
bevisst spilte på fordommer.
Nyhus, Maria
Ansatt i Senter mot etnisk diskriminering. I Aftenposten
31. oktober 2004 hevder hun – sammen med Heidi Wyller -
at den største gruppen asylsøkere som får opphold på
humanitært grunnlag, får dette av flyktningelignende
årsaker – ikke grunnet ”sterke menneskelige hensyn”
eller ”særlig tilknytning til riket”. Dessuten hevder
hun at de som ikke forlater landet frivillig har krav på
gratis opphold på statens bekostning.
Olsen, Egil «Drillo»
Flyktningerådet og Amnesty International tok i august
2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende:
”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke
tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det
norske bispekollegiet undertegnet oppropet. Ole Paus,
Egil «Drillo» Olsen, Sven Mollekleiv, Einar Førde, Erik
Bye, Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.
Ophaug, Elisabeth
Har
skrevet: ”Innvandrere - hvor skal de bo? Kommunal og
statlig boligpolitikk i Oslo overfor innvandrere og
flyktningar 1910-1995”. Universitetet i Oslo. 1999
Opheim, Torfinn
I
Stavanger Aftenblad den 15. juni 2004 kommer det frem at
han engasjerte han seg sterkt i utvisningssaka mot den
tyrkiske kurderen Saban Simsek. Simsek ble utvist frå
Norge i fem år, fordi han oppgav falsk identitet då han
kom til landet. Utvisinga ble gjennomført til tross for
at den unge mannen hadde vært gift i tre år med
saudajenta Katrine Tungland. Han var også i fast arbeid
og snakka språket godt. Jfr. Øystese, Arne O.
Osmunddalen, Åne
Har
skrevet: «Økonomisk sosialhjelp». I Vassenden, Kåre
(red.), ”Innvandrere i Norge. Hvem er de, hva gjør de og
hvordan lever de?”. Oslo 1997
Osmundsen, Terje
I et
innlegg i mai 2007 skrev han ma. følgende:
Fremskrittspartiets gjentatte kritikk av innvandringen,
og de andre partienes uvilje mot å forsvare og forklare
denne, er i seg selv med på å gjøre Norge til et mindre
inkluderende samfunn. I det siste
Integreringsbarometeret som publiseres av Integrerings-
og mangfoldsdirektoratet kommer det frem at det er blitt
færre nordmenn - bare fire av ti - som mener "det er bra
for Norge at mennesker fra ulike kulturer omgås
hverandre". Det er blitt flere som mener integreringen
fungerer dårlig, og det er overraskende stor motstand i
befolkningen mot at muslimer praktiserer sin tro og
bygger moskeer i Norge. Tallene viser også at det er
innbyggerne i områder med liten innvandring som er mest
kritiske til innvandrere og muslimer, samtidig som hele
fem av ti mener Norge vil trenge økt arbeidsinnvandring
fra utenomeuropeiske land i årene fremover.
Integreringen har dårlige kår i et samfunn som ikke er
inkluderende, et samfunn der det fortsatt er en
majoritet som skiller mellom "dem" og "oss". Skal
trenden snus, er vi avhengige av ledere som forklarer
hvorfor innvandringen er kommet for å bli, og at
integrering på norsk kan vise til flere seire enn tap.
Ett av mange tegn på dette, er at det i dag er en større
andel annen generasjons innvandrere som tar høyere
utdanning, enn det er etnisk norske. Skal vi lykkes med
integreringen, må vi også våge å spørre om det er sider
ved majoritetssamfunnets normer og institusjoner som
stenger for god integrasjon. Når nesten syv av ti
nordmenn stiller seg helt eller delvis skeptisk til
religiøse organisasjoner og menigheter i sin
alminnelighet, kan man spørre om det er de norske eller
migrantenes holdninger som er i utakt med det 21.
århundre - av mange døpt til religionenes eller
verdienes tidsalder. Den overraskende henleggelsen av
Obiora-saken i forrige uke kunne ha utviklet seg til en
tillitskrise mellom unge fra innvandrermiljøene og
politiet. Justisminister Knut Storbergets beslutning
sist søndag om at Spesialenheten for politisaker skal
evalueres, er derfor et viktig signal om at
rettssikkerheten skal gjelde for alle - også
minoritetene. Det er slike handlinger som fremmer
integreringen, ikke klagerop om at "det er blitt for
mange innvandrere" her i landet.
Partapuoli, Kari Helene
Leder
for Antirasistisk senter. Har skrevet: "En rasist i oss
alle!". En 30 år gammel senegaleser, forklarte
voldtekter slik: Sånt skjer av og til. Når vi drikker
for mye og blir fulle, hender det at vi overfaller dem,
men hvis vi ikke drikker, angriper vi ikke kvinner. Kari
Helene Partapuoli mente åpenbart at unge norske
jenter bør overse slike uttalelser og fakta, og at
jentene er rasistisk når de går over til motsatt side av
gaten når de møter de samme mennene eller deres
likesinnede. Når noen stiller spørsmål ved hvorfor vi
har latt disse personene komme til Norge, mener Kari
Helene Partapuoli man spiller på rasisme.
Paule, Tove
Idrettsforbundet mottok flere e-poster med protester og
rasistisk innhold etter at Rut Kasirye var norsk
flaggbærer under åpningsseremonien i Beijing i august
2008. ”Vi har fått en del reaksjoner, ja. Det er jo
alltid sånn i slike tilfeller. Ikke alle liker at noen
som er annerledes enn dem selv skal bære det norske
flagget” mente Tove Paule. Tradisjonen i Norge er å la
en tidligere gullvinner bære flagget under
åpningsseremonien. Denne gangen var ingen tidligere
gullvinnere tilgjengelige på grunn av at de ikke var
kommet til Beijing. Da valgte Idrettsforbundet å gi
oppdraget til Ruth, ikke minst for å vise at de jobber
seriøst med en åpen og inkluderende idrett der det er
plass til alle uansett hudfarge, religion eller seksuell
legning.
Paus, Ole
Flyktningerådet og Amnesty International tok i august
2004 initiativ til et opprop som m.a inneholdt følgende:
”– Det er uverdig at Norge avviser FNs bønn om å øke
tallet på kvoteflyktninger fra 750 til 1500. Hele det
norske bispekollegiet undertegnet oppropet. O1e Paus,
Egil «Drillo» Olsen, Sven Mollekleiv, Einar Førde, Erik
Bye, Kari Bremnes og Mari Boine støttet også oppropet.
Pedersen, Willy
Sosiologiprofessor Willy Pedersen hevder i Dagbladets
Magasinet 4. september 2004 at han forstår
innvandrergutter som har sex med norske jenter, men vil
gifte seg med en jomfru. Han tror årsaken ligger i
tomheten i vår kultur og at hele vårt samfunn er i
endring – i flerkulturell retning.
Pettersen, Ola Melbye
Politisk nestleder i SOS Rasisme i 2005, Ola Melbye
Pettersen, var klar over leksehjelpen fra Vigrids side,
men fortalte samtidig at den kunne være vanskelig å få
stoppet. ”Vigrids nettside sprer rasistiske holdninger,
og den har stor trafikk. Internett er en viktig
påvirkningskanal, spesielt blant ungdom, så det er
viktig å få den stanset. Problemet er at vi i Norge
mangler en klar praksis for hvordan rasismeparagrafen
skal håndteres”, sa han.
Pryhn, Dag Erik
RVs
Jon Nyborg holdt appell mot rasisme i kommunestyret på
Sel ved Otta i oktober 2004. ”Det er oppdaga tiltakande
rasisme, spesielt mot somaliarar som kjenner seg opprådd
og trakassert. Flyktningane føler seg avvist på mange
område, spesielt på leit etter bustad, men dei får også
mange slengbemerkningar Dette kan vi ikkje ha på oss her
i Sel som frå før er utnemnd til antirasistisk sone”
mente Nyborg. Ordførar Dag Erik Pryhn stadfesta
vedtaket om antirasistisk sone. ”Dette er ikkje triveleg
å høyre. Personleg ser eg at vi har ei utfordring her,
spesielt på bustadområdet. Vi har fått ghettotendensar,
og det er lite ønskjeleg. Dette er ei sak vi må koma
attende til” sa Pryhn.
Raundalen, Magne
Stiller seg
positiv til ytterligere innvandring til landet.
Jfr. Dagsrevyen 26.12.03
Remfeldt, Vidar
Vidar Remfeldt er leder Oslo Røde Kors’ fire
ressurssentre for ungdom i Oslo. Sentrene tilbyr
leksehjelp, Internett-kafe og diverse aktiviteter som
turvirksomhet, spill og turneringer. Tilbudet rettes
primært mot innvandrerungdom mellom 15 og 25 år, men det
finnes også tilbud til foreldregenerasjonen. Leder er
Vidar Remfeldt.
Roald, Anne Sofie
Religionshistorikeren Anne Sofie Roald ble født i
Ålesund for 49 år siden, konverterte til islam og
begynte å bære hijab i 1982. I dag er hun
universitetslektor ved høyskolen i Malmö og dosent ved
Lunds Universitet. I flere år har Roald markert seg som
en uredd nytolker av islam, særlig opptatt av kvinnens
stilling. Pax Forlag valgte muslimen Anne Sofie Roald
til å skrive det fjerde bindet i serien om
verdensreligionene, nemlig «Islam». For aller første
gang har en norsk muslim skrevet bok om islam. Men for
at ikke-muslimer skulle høre på henne, måtte forfatteren
kaste sløret, hun opplevde å ikke bli hørt av
ikke-muslimer, når hun snakket inne fra hijaben. Roald
utfordrer og bryter uansett det muslimske
kjønnsrollemønsteret, - som er gitt av gud. Hun peker på
at det opp gjennom historien kun er menn som har tolket
de islamske kildene, og at lovene derfor har et mannlig
perspektiv. Fordi den muslimske mannen har ansvar for å
forsørge sin familie, har han også siste ord i
familietvister. Roald spør hvordan mannens rolle skal
være hvis kvinnen er den som forsørger. Hun går så langt
som å sette spørsmålstegn ved mannens
«bestyrerautoritet». Når det gjelder flerkoneri bruker
hun harelabben, kanskje fordi det koster for mye å
utfordre retten til flerkoneri?
Rognlien, Helge
Kommunalminister fra Venstre. Var ikke urolig for
innvandringen på Stortinget i 1970.
Rolfsen, Monica
Venstre. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring
til landet. Jfr. artikkel i Aftenposten 16.
august 2003.
Rustad, Unni
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Går i Dagbladet 20. februar 2004 inn for
at en albansk familie som har bodd her siden 1999 skal
få opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn.
Utlendingsnemnda har avslått søknaden
Saltbones, Sigrun
"Hvilken egenart?", spør Sigrun Saltbones og Erik
Høidahl på kronikkplass i Sunnmørsposten. "Hva er
egentlig vår nasjonale egenart?", spør de videre. Nå
innrømmer de at noe må det være, ettersom de i samme
kronikk peker på at norsk egenart og norsk kulturarv
smuldrer bort, men uten at det bekymrer dem. Tvert i
mot, de går i rette med dem som er overbevist om at det
er nettopp egenarten som gjør oss til nordmenn. De
hevder at den kulturen som måtte finnes i utkant-Norge
vil bli grå, livløs og dø om den ikke får blodoverføring
fra andre og mer vitale kulturer. Jfr. Norsk egenaret
Salvesen, Mette-Marie
Mette Salvesen trakk på 1970- tallet fram potensialet
for større økonomisk uavhengighet for pakistanske
kvinner i Norge: «Migrantsituasjonen gir kvinner større
muligheter til å manipulere med økonomiske ressurser til
fordel for sin egen familie enn hun noen gang vil få i
hjemlandet, hvor hun for det første er omgitt av mannens
slektninger, som passer på henne som en smed, og hvor
hun for det andre selv ikke vil ha jobb» Hun har
skrevet: ”Pakistanske familier i Norge. En drøfting av
deres tilpasningsstrategier med fokus på kvinner som
aktører”. Universitetet i Bergen. 1979.
Schei, Tore
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Schlüter, Ragnhild
Har
skrevet: ”De reisende. En norsk minoritets historie og
kultur”. Oslo 1993
Schøne, Pål
Da Javaria Tanveer
(26) var ferdig med førskoleutdanningen, søkte hun bare
jobber på østkanten i Oslo. Hun orket ikke hele tiden å
måtte svare på fordomsfulle spørsmål om islam. Hun kunne
derfor ikke tenke seg å jobbe på vestkanten i Oslo. –
Det er mye enklere å jobbe på østkanten. Her er det
veldig vanlig med hijab, og jeg kan være meg selv. Jeg
slipper hele tiden å måtte forklare hvorfor jeg går med
hijab. Det er kjekt å føle seg som en del av
majoriteten, sa Tanveer i april 2007. Tanveer var
fungerende styrer av den muslimske barnehagen Urtehagen
på Grønland i Oslo. Tanveers muslimske venner misunte
henne å jobbe et sted med muslimsk formålsparagraf. Hun
var født og oppvokst i Norge, men hadde pakistanske
foreldre.
Arbeidsledigheten
blant innvandrere var da tre ganger så høy som i resten
av befolkningen. Pål Schøne ved Institutt for
samfunnsforskning fortalte at foreløpige forskningsfunn
tyder på at noen arbeidsgivere misliker ikke-vestlige
innvandrere, og er villig til å betale for å unngå å ha
denne gruppen blant sine ansatte. Ikke-vestlige
innvandrere utgjorde da 18,9 prosent av alle innbyggerne
i hovedstaden. Stadig flere ikke-vestlige innvandrere
valgte å flytte ut av sentrum til drabantbyene på
østkanten. I sju bydeler hadde over 20 prosent av
befolkningen ikke-vestlig bakgrunn.
Sekkesæter, Unni Beate
Unni Beate Sekkesæter er prosjektkoordinator i
Nettverkskreditt BA som fra august 2004 arrangerer
etablereropplæring for flyktninger som vil starte egen
bedrift i Ski. Dette er en del av
introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.
Kursene skal gi flyktninger kunnskap om norsk lovverk,
samtidig som det blir mulig å skaffe seg mindre lån.
Nettverkskreditt BA skal hjelpe folk som ellers ikke har
muligheter til å skaffe finansiering med lån. Mange
innvandrere har problemer på arbeidsmarkedet. De får
ikke fast jobb og har da heller ingen sikkerhet for å få
lån i norske lanker. Selv om de har en utmerket
forretningsidé, blir det ofte svært vanskelig for dem å
skape sin egen arbeidsplass. Det får de nå mulighet til
gjennom Nettverkskreditt mente Sekkesæter
Selvik, Kari-Anne
Tidsskriftet Immigranten kom ut første gang i 1979 med
Khalid Salimi og Kari-Anne Selvik som redaktører. Bladet
hadde undertittelen ”Tidsskrift mot fordommer”. Aktivt i
1983 da det rapporterte om stryking av
innvandrerrepresentanter på kommunevalglistene.
Sjue, Finn
I
Klassekampen 11. juli 1987 uttaler Finn Sjue: «Si meg
hvordan du tar imot en flyktning, og jeg skal si deg
hvem du er!»
Skattkjær, Anders
I en artikkel i
media i april 2008 hvor fagforeningene går inn for å
organisere papirløse innvandrere som oppholder seg
ulovlig her i landet uttaler Skattkjær i
Fellesforbundet: ”Vårt utgangspunkt er at hvis papirløse
ønsker å bli organisert, vil vi organisere dem. Når vi
fagorganiserer spør vi ikke om tro eller politisk
ståsted, vi avkrever heller ikke dokumentasjon på lovlig
opphold. Vi vil bistå så godt vi kan i hver enkelt
situasjon. Samtidig kan vi ikke sette oss utover norsk
lov”. På spørsmål o de vil melde dem til politiet svarer
han: ”Det ligger ikke i vår natur at vi skal legge stein
til byrde for mennesker som blir utnyttet gjennom sosial
dumping. Skytset må rettes mot dem som utnytter, ikke
mot dem som ligger nede og blir utnyttet. Dette er et
viktig politisk, etisk og moralsk spørsmål. Spørsmålet
er hvor lenge mennesker skal gå her uten å være
virksomme og uten å være del av arbeidslivet og det
sosiale fellesskap. I et humanistisk samfunn har vi et
ansvar, det kan vi aldri komme fra”.
Skilbrei, May-Len
May-Len Skilbrei er forsker ved Universitetet i Oslo,
Institutt for kriminologi og rettssosiologi. I
Aftenposten 4. oktober 2004 går hun i mot dem som
lovpriser bedrifter som eies av mennesker med
minoritetsbakgrunn, såkalt «innvandrerbedrifter», fordi
de presser prisene nedover. Dette er mulig fordi eierne
har «uvanlig lave krav til inntjening, samtidig som hele
familien tar et tak for å få hjulene til å gå rundt».
Hun mener at det dermed etableres «innvandrerbedrifter»
som et eget arbeidsmarked, hvor det viktigste er behovet
som «nordmenn» har for lave priser, og behovet som
«innvandrerne» har for lønnsarbeid uansett hva slags.
Hun foreslår at Aftenposten kan drives etter de samme
prinsipper som en «innvandrerbedrift» for å få ned
abonnementsprisen.
Skjeseth, Heidi Taksdal
I en
artikkel i mai 2007 skriver hun ma. følgende:
Det er et sikkert vårtegn i Sør-Europa. Falleferdige båter med håpefulle
afrikanere legger til kai – hvis de i det hele tatt
kommer fram. Mens vi i nord vanner blomster og spiser
is, er meldingene om nye båtlaster med flyktninger til
Kanariøyene, Malta og Sicilia det sikreste tegnet på at
våren har kommet til Middelhavet. Det får sjelden de
helt store overskriftene, men mai er høysesong for
båtflyktninger i sør. De er ikke alene. Ingen vet hvor
mange som dør hvert år i jakten på et bedre liv verden
over. I USA bygges en stadig høyere og lengre mur ved
grensa til Mexico, samtidig som mulighetene for å ta seg
lovlig inn i landet for en arbeidsløs latinamerikaner er lik null. Vi ser det samme mønsteret utenfor Europa. Her er ikke
muren like synlig, men de strenge visumkravene gjør det
så godt som umulig for den jevne afrikaner å komme seg
lovlig til Spania, Frankrike eller hvor enn han eller
hun har tenkt seg. Med EUs mobile grensevakt Frontex,
skal den vestafrikanske kysten voktes med skip, helikoptre og fly.
Spania vil sende
«et tydelig signal» til menneskesmuglere ved å sende
flyktningene hjem, sa innenriksminister Alfredo Perez
Rubalcaba. Det er viktig og riktig, og følges også opp
med opplysningskampanjer i flere afrikanske land. Den
spanske konservative avisa El Mundo prydet gårsdagens
forside med et bilde av døde afrikanske flyktninger
under overskriften «De sover ikke. De er døde». Forsiden
skal skremme og opplyse, mener ledelsen. Slike
skremselskampanjer er både lite nyttige og smakløse. For
man kan ikke stenge grensene for desperate mennesker.
Etter at Marokko strammet inn kontrollen, søkte
flyktningene seg til Mauritania, som så gjorde det
samme. I fjor var Senegal sentrum for innvandrere på vei
mot Europa, i år er Gambia det nye utfartssenteret.
Turen til Europa blir stadig lengre og farligere –
akkurat som overfarten fra Mexico til USA blir det. Det
er både økonomiske og moralske grunner for å
liberalisere den europeiske innvandringspolitikken. Så
lenge det er nær umulig å søke lykken på lovlig vis, vil
flyktninger fortsatt risikere liv og lemmer i håp om et
bedre liv.
Skjevesland, Olav
Biskop i Agder i 2004. Han hevder i Aftenposten 20.
august 2004 at Norge er blitt multietnisk og således
multikulturelt og dermed også multireligiøst. Dette er
våre betingelser rett og slett, et faktum som vi strever
med å komme til rette med. Islam er en religion som
krever å få prege menneskers liv på bredt felt. Innenfor
politisk islam drives dette aspekt til sin ytterlighet:
«Islam er en altomfattende ideologi,» sa den
islamistiske fører Abu A’la Mawdudi (1903-79). Islam
krever det sanne, forpliktende liv i pakt med Allahs
vilje. Islam former i det ytre, mens norsk
gjennomsnittskristendom av protestantisk type knapt
beveger i det indre.
Skåre, Jan R
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Solbu, Birgitte
Styremedlem i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal
bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er
preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer
med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del
av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder,
nettverk og kompetanse for internasjonal
kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet,
profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement.
Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende,
nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle
samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å
bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet, samt
utfordre norsk kunstverden til å være mer inkluderende.
Solheim, Jorunn
Antropologene Tian Sørhaug og Jorunn Solheim gjorde et
mer generelt poeng av det de kaller norsk
selvtilstrekkelighet og vektlegging av det implisitte,
eller innforståtte. Mye i det norske samfunnet er,
ifølge dem, basert på at medlemmene allerede vet eller
har en før-forståelse av hvordan alt skal være. Og
tilgang på slik kunnskap får man bare gjennom
tilhørighet. Manglende kunnskap avslører manglende
tilhørighet: «Hvis du ikke har vært her før, så har du
ikke noe her å gjøre» Budskapet til omverdenen blir at
man skal holde seg der man kom fra. Denne holdningen
rammer selvfølgelig først og fremst utlendinger, men den
kan også treffe nykommere generelt. Norskhet kan ikke
læres, men det kan heller ikke sunnmørskhet eller
sørlandskhet. Hun har skrevet: «Hvis du ikke har vært
her før, så har du ikke noe her å gjøre. Om norsk
pragmatisme og selvtilstrekkelighet». Samtiden 1987
Sommerfeldt, Atle
Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt,
gikk i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og
Norges Kristne Råd i en uttalelse som kritiserte nye
publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og
flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke
tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd
og Mellomkirkelig råd.
I en felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati med
muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn av
tegningene.
«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og
funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener
det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som
blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt
når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre
organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er
en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte
ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene
påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom
for motytringer. «Som representanter for den religiøse
majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si
fra hva vi mener om krenking av annerledestroende.
Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener
religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til
kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at
karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken
god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i
uttalelsen.
Spjøtvoll,
Emil
Trondheim. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet.
Stanghelle, Harald
Politisk redaktør i Aftenposten. Stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet. Jfr. artikkel
i Aftenposten 06.09.03
Steen, Rune Berglund
NOAS. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring
til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 25.
september 2003.
Rune Berglund Steen, fagsjef i NOAS, ønsket i 2004 å gi
avviste asylsøkere – som oppholdt seg ulovlig i landet
fordi de ikke ville samarbeide med norske myndigheter -
mat og tak over hodet. Han tok ikke til orde for at de
som oppholdt seg ulovlig i landet skulle reise hjem.
Steen, Ørnulf
Generalsekretær i Norges Kristne Råd, Ørnulf Steen, gikk
i februar 2008 sammen med Mellomkirkelig råd og Kirkens
Nødhjelp, i en uttalelse som kritiserte nye
publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og
flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke
tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd
og Mellomkirkelig råd.
I en
felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati
med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn
av tegningene.
«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og
funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener
det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som
blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt
når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre
organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er
en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte
ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene
påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom
for motytringer. «Som representanter for den religiøse
majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si
fra hva vi mener om krenking av annerledestroende.
Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener
religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til
kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at
karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken
god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i
uttalelsen.
Stoltenberg, Jens
Stort. rep. for AP. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. uttalelser i
Holmgang 10.09.03
Stoltenberg, Thorvald
«Den nordiske utfordringen i en helhetlig
flyktningpolitikk». Tale i Det norske flyktningråd
12.12.1990. Trolig inspirert av arbeidet i UNHCR fremmet
Stoltenberg her noen synspunkter som senere skulle inngå
i den norske helhetlige tilnærmingen. Stoltenberg ønsket
at Norge skulle bidra aktivt for å avhjelpe de globale
flyktningproblemene, og unngå rollen som et passivt
mottakerland. «Verdenssamfunnet må i høyere grad bli
bevisst at problemene ikke kan løses gjennom
tradisjonell flyktning- og asylpolitikk, men at
bistandspolitikk og utenrikspolitikk i større
utstrekning må trekkes inn. VI skal ha en helhetlig
flyktningpolitikk.
Stålsett, Gunnar
Stålsett er av kvensk avstamming. Biskop i Oslo. Stiller
seg positiv til ytterligere innvandring til landet.
Mottatt brev fra Norsk Folkeparti som ønsker han skal gå
inn for å begrense innvandringen.
Søgnen, Astrid
Utdanningsdirektør Astrid Søgnen ville i 2005 gjerne gi
et tilbud til alle elevene i de største språkene f. eks.
urdu og arabisk dersom et annet fremmedspråk ble
obligatorisk. Hun mener dette kan bidra til bedre
integrering og at disse morsmålenes status styrkes.
Sørhaug, Tian
Antropologene Tian Sørhaug og Jorunn Solheim gjorde et
mer generelt poeng av det de kaller norsk
selvtilstrekkelighet og vektlegging av det implisitte,
eller innforståtte. Mye i det norske samfunnet er,
ifølge dem, basert på at medlemmene allerede vet eller
har en før-forståelse av hvordan alt skal være. Og
tilgang på slik kunnskap får man bare gjennom
tilhørighet. Manglende kunnskap avslører manglende
tilhørighet: «Hvis du ikke har vært her før, så har du
ikke noe her å gjøre» Budskapet til omverdenen blir at
man skal holde seg der man kom fra. Denne holdningen
rammer selvfølgelig først og fremst utlendinger, men den
kan også treffe nykommere generelt. Norskhet kan ikke
læres, men det kan heller ikke sunnmørskhet eller
sørlandskhet. Han har skrevet: «Hvis du ikke har vært
her før, så har du ikke noe her å gjøre. Om norsk
pragmatisme og selvtilstrekkelighet». Samtiden 1987
Sørlie, Kjetil
Har
skrevet: «Innvandreres bosetting og innenlandske
flyttemønster». Oslo 1997
Tangen, Kjell Ove
Kristne ledere mente at Carl I. Hagens nedsettende
uttalelser om islam i 2004 skapte konflikter og gikk på
tvers av det kristne budskap. Kjell Ove Tangen i De Frie
Evangeliske Forsamlinger i Norge mente at i Norge burde
vi kunne samtale på et bedre grunnlag enn å komme med
slike uttalelser om hverandre. De var konfliktskapende
og uheldige.
Thorkildsen, Inga Marte
Stortingsrepresentant for SV. Stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet ifølge omtale i
Dagbladet 03.09.03
Tjessem, Morten
Leder i NOAS. Stiller seg positiv til ytterligere
innvandring til landet. Jfr. omtale i Aftenposten
06.09.03 og innlegg i Aftenposten 23. september 2003
Tjomsland, Steinar
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Trondsen, Jan-Egil
Administrerende direktør for Follo Boligbyggelag.
Stiller seg positiv til ytterligere innvandring til
landet. Jfr. oppslag i Østlandets Blad 02.01.04.
Mottatt brev fra Norsk Folkeparti som ønsker han skal
arbeide for å begrense innvandringen til Norge.
Tuastad, Svein
Statsviter. Går i Dagbladet 17. september 2004 inn for
streng sensur for å hindre at rene rasistiske ytringer
ikke skal forekomme i det offentlige rom.
Tveit, Olav Fykse
Generalsekretær i Mellomkirkelig råd , Olav Fykse Tveit,
gikk i februar 2008 sammen med Norges Kristne Råd og
Kirkens Nødhjelp i en uttalelse som kritiserte nye
publiseringer av Muhammed-tegninger i Agderposten og
flere danske aviser. Uklokt og respektløst å trykke
tegningene, mente Kirkens Nødhjelp, Norges Kristne Råd
og Mellomkirkelig råd.
I en
felles uttalelse uttrykte de tre organisasjonene sympati
med muslimer som følte seg krenket eller såret på grunn
av tegningene.
«Hvordan man tolker karikaturtegningenes innhold og
funksjon, avhenger av hvem som fortolker dem. Vi mener
det er uklokt og respektløst å publisere tegninger som
blir oppfattet som hån av religiøse symboler – spesielt
når det rammer religiøse minoriteter,» sa de tre
organisasjonene. De understreket at ytringsfriheten er
en grunnleggende menneskerett og tar avstand fra å møte
ytringene med vold. Men de tre kirkelige organisasjonene
påpeker at ytringsfrihet også innebærer at det er rom
for motytringer. «Som representanter for den religiøse
majoriteten i Norge føler vi et særskilt ansvar for å si
fra hva vi mener om krenking av annerledestroende.
Religionskritikk kan være bra og nødvendig, og vi mener
religioner og livssyn er tjent med å forholde seg til
kritikk – både intern og ekstern. Men vi ser ikke at
karikaturtegningene av profeten Mohammed utgjør hverken
god eller konstruktiv religionskritikk,» heter det i
uttalelsen.
Ugland, Johan Benad
Et
eksempel på politisk innblanding, forskjellsbehandling
og den norske korrupsjonsformen skjedde i oktober 1998.
Skipsreder og Kristelig Folkepartivennen Johan Benad
Ugland som hadde bodd i London sammen med sin
peruvianske hustru Maria Zoila Galdos (39) og sine barn,
flyttet hjem til Grimstad. Der hadde han bygd seg et
palass til 30 millioner. Hans antatte formue var 800
millioner kroner. Tre ganger fikk Ugland avslag fra
Utlendingsdirektoratet (UTI) på søknaden sin om arbeids-
og oppholdstillatelse for to peruvianske kvinner, som
tidligere hadde arbeidet for skipsrederen i London.
Kvinnenes arbeidsoppgave skal først og fremst være å
passe på rederens barn, og bidra til at Uglands barn
fikk en flerkulturell oppdragelse. Ugland kontaktet sine
lokale venner i Kristelig Folkeparti. I et brev til
statssekretær Åshild Anmarkrud fra Kristelig Folkeparti
(KrF) i Justisdepartementet, ba fylkesordfører Jon
Fløystad (Sp) om, sammen med kongens representant i
Aust- Agder – fylkesmann Hjalmar Inge Sunde, å få et
møte i Justisdepartementet. I brevet ble det bl.a. truet
med at Uglands rederi kunne flagge ut dersom ikke de to
peruvianske barnepikene fikk arbeids- og
oppholdstillatelse i Norge. I samråd med
Justisministeren grep den politiske ledelsen i
Utlendingsdirektoratet (UDI) ved statssekretær Åshild
Anmarkrud fra Kristelig Folkeparti inn. Anmarkrud påla
saksbehandlerne å finne en hjemmel, og krevde at
søknaden skulle innvilges. Alle saksbehandlerne og
embetsmennene nektet å bryte gjeldende regler og norsk
lov, og nektet å underskrive noen tillatelse. I samråd
med justisminister Aud-Inger Aure innvilget
statssekretær Åshild Anmarkrud allikevel og personlig
skipsrederens søknad og undertegnet selv arbeids- og
oppholdstillatelsen. Korrupsjonsministeren Aud - Inger
Aure fra Kristelig Folkeparti utøvde den norske formen
for korrupsjon ved å gripe inn i saken til fordel for
Ugland, mot Stortingets vedtak og gjeldende regler og
lover om slike saker. Senere beskyldte justisministeren
departementets ansatte for å være illojale, som hadde
lekket denne saksgangen ut av departementet. 26.
november 1998 besluttet derfor en enstemmig Stortingets
kontroll- og justiskomité på egen hånd å opprette sak i
tilknytning til Aures brudd på Stortingets tidligere,
krystallklare vedtak i slike saker, og Aure måtte stå
til rette for komitéen og det samlede Storting fra
Stortingets talerstol. Det ble ikke opplyst om Ugland
også har gitt annen støtte til Kristelig Folkeparti.
Utseth, Anita
Å
gi urettmessige asylsøkere mat og tak over hodet, vil
gjøre Trondheim til Somalias største by, mente
kommunalminister Erna Solberg (h) i september 2004.
Solberg var lite begeistret over planene til
lokalpolitikerne i Trondheim om å gi asylsøkere med
ulovlig opphold penger til livsopphold. Ola Borten Moe
(sp) stod sammen med partikollega Anita Utseth bak
forslaget som opprørte Erna Solberg. – Dette forslaget
vil i praksis bety fri innvandring av mennesker fra
Afrikas horn. Det skal bli interessant å følge fristaden
Trondheim, sa kommunalministeren tørt til Adresseavisen.
Valvik, Bjørg
Kunsthøyskolen i Oslo. Stiller seg positiv til
ytterligere innvandring til landet. Jfr.
Aftenposten Aften 15.12.03
Varland, Elisabeth
Har
skrevet: ”Norsk innvandringspolitikk - et spørsmål om
hvem vi er? Analyse av en stortingsdebatt om norsk
innvandringspolitikk i et diskursteoretisk perspektiv”.
Universitetet i Bergen. 1998
Varvin, Sverre
Sverre Varvin, tidligere overlege ved Psykososialt
Senter for Flyktninger hevder i Aftenposten 12. august
2004 at kvaliteten av den mottagelse man får når man
kommer som flyktning til den relative trygghet, er den
faktor som i størst grad bestemmer hvordan man vil klare
seg, hvilke psykiske problemer man får og hvor godt
integrert man blir. I og med at man nå har nedlagt
Psykososialt Senter for Flyktninger, som var den eneste
spesialbehandlingsinstitusjon for de alvorligst rammede
flyktninger, har både fagfolk og menigmann undret seg
over helsemyndighetenes prioriteringer. Trikkedrapet er
en konsekvens av dette.
Vassenden, Kåre
Ansatt i statistisk sentralbyrå. Har skrevet:
”Innvandrerne i Norge. Hvem er de, hva gjør de og
hvordan lever de?”. Oslo 1997.
Vesaas, Hilde
Hilde Vesaas, 38 år, er flyktningeguide i Oppegård.
Flyktningeguider er et samarbeid mellom kommunen og Røde
Kors i et forsøk på bedre integreringen ved at nyankomne
flyktninger skaper seg et nettverk og tilhørighet til
sitt nye hjemsted. Flyktningeguider er basert på
frivillig, ulønnet innsats. Flyktningeguidene er kurset
av Røde Kors, og guideperioden varer fra ni måneder til
ett år. Både guide og flyktning fyller ut skjema hvor de
forteller om sin bakgrunn, interesser, aktiviteter,
ønsker og tid til rådighet. Så prøver Røde Kors og
kommunen å matche to personer best mulig.
Voldstad,
Halvor
Styremedlem i kulturstiftelsen Horisont. Horisont skal
bidra til erkjennelse av at kulturell identitet er
preget av endringer og mangfold, og utveksle erfaringer
med minoritetenes kunst- og kulturverden som er en del
av norsk og europeisk hverdagsliv. Utvikle metoder,
nettverk og kompetanse for internasjonal
kulturutveksling og utvikling med vekt på kvalitet,
profesjonalitet, gjensidighet, likeverd og engasjement.
Formidle kunst og kultur på en måte som er opplysende,
nyskapende og som utfordrer fordommer. Formidle
samtidskunst og tradisjoner av norske minoriteter for å
bidra til å øke deres deltakelse i kulturlivet,
samt utfordre norsk
kunstverden til å være mer inkluderende
Vaage, Odd Frank
Har
skrevet: ”Innvandringssituasjonen: pressens beskrivelse
og folks oppfatning: sammendrag av
forskningsrapporten”. Skriftserie om
innvandrerforskning. Oslo 1985
Vaaland, Jorunn
Har
skrevet: ”Norsk og dansk flyktninge- og asylpolitikk
1945-1989”.
Hovedoppgave i sammenlignende politikk, Universitetet i
Bergen. 1990
Wesenberg, Jan
Biolog og daglig leder i ”Norsk Botanisk Forening” Jan
Wesenberg (sammen med professor Inger Nordal og
professor Klaus Høiland, begge Universitetet i Oslo)
støtter i Aftenposten 28. oktober 2004 fredsprisvinner
Wangari Maathai’s uttalelser om at HIV er utviklet ved
et laboratorium for å utrydde den «svarte rasen». De
mener at hennes uttalelser ikke er så «groteske» - fordi
at selv om det evolusjonære opphav til HIV-viruset høyst
sannsynlig er i Afrika, opptrådte viruset for første
gang i California. Forskning på biologiske våpen er en
realitet, også i USA, og mange – spesielt i Afrika –
fristes til å leke med konspirasjonstanker. I Afrika
eksisterer det faktisk en mistanke om at «noen» kan ha
hjulpet HIV tilbake til kontinentet, eventuelt for å
dekke over er et militærindustrielt uhell i USA.
Eventuelle bevis for om så er tilfellet eller ikke,
ligger i så fall sikkert i strengt bevoktede hemmelige
hvelv.
Wessel, Helene
Høyre ba i mai 2007 politiet gripe inn mot afghanerne
uten oppholdstillatelse som gikk pilegrimsleden fra
Trondheim til Oslo. Folk som har fått endelige avslag på
sine asylsøknader,
skal ut av landet. Det er politiets ansvar, og vi må
forvente at de nå tar affære, sa Høyres
innvandringspolitiske talskvinne, Kari Lise Holmberg. 43
afghanere,
noen med og mange uten oppholdstillatelse, startet en
lørdag i mai 2007 sin marsj sørover fra Nidarosdomen i
Trondheim, i håp om å vinne støtte blant
folk for å bli i Norge så
lenge borgerkrigen raser i hjemlandet. Følget
var da kommet til
Langklopp fjellgård i Gisnadalen i Rennebu, ikke langt
fra kommunegrensen til Oppdal. Det er hyggelige,
hjelpsomme mennesker å ha på besøk. En virkelig positiv
opplevelse, jeg angrer ikke på at jeg tok imot dem, sa
Helene Wessel på
fjellgården. Zahir Athari, talsmann for afghanerne, sa
at kontakten med folk hadde vært hjerteligere enn de
hadde våget å håpe på forhånd. Den første natten sov vi
ute. Alle de andre nettene har vi fått sove inne hos
vennlige mennesker, sa Athari. Afghanertoget regnet med
å være fremme i Oslo 16. juni 2007. Han visste ikke hvor
mange av de som manglet oppholdstillatelse. Vi har ikke
spurt, sa Athari.
Whelan, Claire
På Eidsvolls plass ved Stortinget var i mai 2007 et lyst plasttelt blitt
bibliotek. Kampanjen «All Different All Equal» var i
gang. Flere ungdomsorganisasjoner holdt folkebibliotek og lånte ut nettopp folk for å kurere fordommer. I hylla sto
blitzeren, samen, den somaliske gutten og den
HIV-positive. Mariam og Farida, ble lånt av Britt
Richardsen, Kristel Killie og Rakel Ludviksen. Hvorfor
bruker dere hijab? spurte Britt ganske kjapt. Fordi
islam er viktig for meg. Hvis Gud ville dette med meg,
vil jeg strekke meg så langt jeg kan, svarte Mariam. Et folkebibliotek
utenfor Stortinget var ikke tilfeldig. Claire Whelan,
leder for lånekampanjen, hadde invitert politikere
spesielt som lånere, de som tar avgjørelser på Mariam og Faridas vegne. Lånelista nærmet seg 15 politiske navnetrekk. De fleste
fra Arbeiderpartiet og SV, noen fra Høyre. Ingen fra
Fremskrittspartiet eller Kristelig Folkeparti. Sommeren
2007 skulle kampanjen ut på veien og besøke flere
festivaler, blant dem Quart. Whelan var helt sikker på
at når mennesker prates ansikt til ansikt, endret også
synet vi har på hverandre.
Wilhelmsen, John
Grimstad. Hevder i VG 1. august 2004 at Hagen skaper
konflikt mellom islam og kristendom for dermed å høste
noen fundamentalistiske stemmer - etter smiskingen med
”Levende Ord”.
Wist, Kristin Kolbeinstveit
Har
skrevet: ”Pakistanere og indere i Noreg - på vei
oppover? Om pakistanere og indere i norsk arbeidsliv
fra 1960-tallet til 2000”. Universitetet i Oslo. 2000
Wyller, Heidi
Ansatt i Senter mot etnisk diskriminering. I Aftenposten
31. oktober 2004 hevder hun – sammen med Marie Nyhus -
at den største gruppen asylsøkere som får opphold på
humanitært grunnlag, får dette av flyktningelignende
årsaker – ikke grunnet ”sterke menneskelige hensyn”
eller ”særlig tilknytning til riket”. Dessuten hevder
hun at de som ikke forlater landet frivillig har krav på
gratis opphold på statens bekostning.
Øgrim, Stein
Rektor ved Foss videregående skole. Stiller seg positiv
til ytterligere innvandring til landet. Jfr.
artikkel i VG 30. november 2003
Østberg, Sissel
Har
skrevet: ”Pakistani children in Oslo: Islamic nurture in
a secular context”.
Doktoravhandling ved University of Warwick, Institute of
Education. 1998
Østby, Lars
Forsker. Stiller seg positiv til ytterligere innvandring
til landet. Jfr. innlegg i Aftenposten 14.10.03
Østbye, Eva Helene
Har
skrevet: ”Hjelp og beskyttelse. Flyktningerådet 1946
-1996”. Oslo 1996
Østerud, Øyvind
Har
skrevet: ”Det planlagte samfunn”. Oslo 1979
Øystese, Arne O.
I
Stavanger Aftenblad den 15. juni 2004 kommer det frem at
han engasjerte han seg sterkt i utvisningssaka mot den
tyrkiske kurderen Saban Simsek. Simsek ble utvist frå
Norge i fem år, fordi han oppgav falsk identitet då han
kom til landet. Utvisinga ble gjennomført til tross for
at den unge mannen hadde vært gift i tre år med
saudajenta Katrine Tungland. Han var også i fast arbeid
og snakka språket godt. Jfr. Opheim, Torfinn
Aakre, Bodil
Stortingsrepresentant for Høyre som på Stortinget i 1970
ønsket en liberal innvandringspolitikk.
Aarbakke, Magnus
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Aas, Ole Jakob
Ole Jakob Aas
er rektor Holmlia Skole og styremedlem i Benjamins
Minnefond. Benjamin Hermansens mor, Marit Hermansen,
besluttet å opprette et minnefond for å kanalisere
engasjementet etter hennes sønns bortgang. Fondet skal
gi økonomisk støtte til arbeid mot rasisme over hele
Norge. Stiftelsen "Benjamins Minnefond" er en selveiende
institusjon opprettet ved gaver og innsamlede midler
etter Benjamin Hermansens død på Holmlia i Oslo 26.
januar 2001. Stiftelsens mål er å fremme forebyggende
antirasistisk arbeid. Barne- og ungdomsarbeid
prioriteres.
Antirasistisk Senter er forretningsfører for
stiftelsen uten godtgjørelse og står for all
administrasjon av fondet.
Aaserud, Mette Moen Baatvik
Har
skrevet: ”«Første jeg fikk var oppvaskjobb i en
restaurant.»
Første generasjon tyrkere i norsk arbeidsliv fra
1960-tallet til 1999”. Universitetet i Oslo. 1999
Aasland, Gunnar
Høyesteretts saklige fraksjon med
Høyesterettsjustitiarius i spissen, påstod full
frifinnelse av partiet Hvit Valgallianses talsmann Jack
Erik Kjuus ut fra Grunnlovens paragraf 100 om
ytringsfrihet, slik at ikke lovlige politiske partier
ble kneblet som i diktaturer som det er høyst unaturlig
å sammenligne oss med. Høyesteretts saklige mindretall
overholdt altså Grunnlovens paragrafer. Men Høyesteretts
flertall som mente at Straffelovens paragraf 135a og en
rekke internasjonale konvensjoner sto over Grunnloven,
forkastet Kjuus anke over Herredsrettens dom, og dømte
etter disse dokumentene og ikke etter gjeldende norsk
lov som domstolene er forpliktet til av Grunnloven.
Flertallet viste til konvensjoner som Norge har
tiltrådt, men som Stortinget som den lovgivende og
bestemmende makt – bevisst eller ubevisst – ikke har
fulgt opp med tilsvarende nasjonale lover eller
provisoriske anordninger. Høyesteretts flertall som lot
seg påvirke av og dømte etter annet enn den norske
Grunnloven og gjeldende norsk lov, og som brøt
forutsetningene for vårt demokrati, bestod av de 5
fruene; førstvoterende Karenanne Gussgard, Vera Holmøy,
Kirsti Coward, Liv Gjølstad, Karin Bruzelius og de 7
mennene; Gunnar Aasland, Tore Schei, Magnus Matningsdal,
Trond Dolva, Steinar Tjomsland, Jan R. Skåre og Magnus
Aarbakke. Flertallet hadde i hovedsak erfaring fra
departementer og som aktorer, og mindre praktisk
dommererfaring enn mindretallets dommere.
Tilbake |