Ulovlig hjelp til ulovlige innvandrere

De siste syv årene har drøyt 23 000 asylsøkere forsvunnet fra asylmottak uten å oppgi ny adresse. Tusenvis av utlendinger oppholder seg ulovlig i Norge, men myndighetene vet ikke hvem de er, hvor de er, eller hvor mange de er. Det er en økende trend i Norge at flere går rett inn i en skjult tilværelse, uten å registrere seg hos myndighetene. Etter utlendingslovens § 47 er det ulovlig å hjelpe ulovlige innvandrere med arbeid etc. Likevel vurderer norske fagforbund å organisere dem.

 Jon Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) mener det er på tide at fagbevegelsen våkner og ser at det finnes totalt rettsløse mennesker som blir grovt utnyttet i norsk arbeidsliv. Og både Norsk Arbeidsmandsforbund med ca. 31 000 medlemmer, hvorav 6500 renholdere, og Fellesforbundet med 160 000 medlemmer innen hotell- og restaurant og bygg/anlegg som sliter med mye svart arbeid, åpner for å fagorganisere illegale innvandrere. Fagforeningene har ennå ikke utredet eller tatt stilling til hvordan dette kan gjøres. I første omgang handler det om å sette den nye underklassen i Norge på dagsorden.

Forbundsleder Erna C. Dynge i Norsk Arbeidsmandsforbund som organiserer flere tusen renholdere i Norge, mener at flere tusen renholdere kan være papirløse. Hun har sett en utvikling hvor flere og flere i renholdsbransjen er innvandrere, og i lys av det tror hun at antall papirløse renholdere er økende. De tar over en større andel av renholdsmarkedet, noe som skaper problemer for dem som ønsker å arbeide seriøst. Hun ser ikke bort fra at fagorganisering av papirløse må til for å beskytte enkeltindividene mot utnyttelse.

Anders Skattkjær, 1. nestleder i Fellesforbundet, presiserer at de sjelden kommer i kontakt med dem som jobber illegalt, fordi disse er i en situasjon hvor de skyr offentligheten.

Hans utgangspunkt er at hvis papirløse ønsker å bli organisert, vil de organisere dem. ”Når vi fagorganiserer spør vi ikke om tro eller politisk ståsted, vi avkrever heller ikke dokumentasjon på lovlig opphold. Vi vil bistå så godt vi kan i hver enkelt situasjon. Samtidig kan vi ikke sette oss utover norsk lov”. På spørsmål om de vil melde dem til politiet svarer han: ”Det ligger ikke i vår natur at vi skal legge stein til byrde for mennesker som blir utnyttet gjennom sosial dumping. Skytset må rettes mot dem som utnytter, ikke mot dem som ligger nede og blir utnyttet. Dette er et viktig politisk, etisk og moralsk spørsmål. Spørsmålet er hvor lenge mennesker skal gå her uten å være virksomme og uten å være del av arbeidslivet og det sosiale fellesskap. I et humanistisk samfunn har vi et ansvar, det kan vi aldri komme fra, sier Skattkjær.

Tilbake