Et samfunn i oppløsning

I disse dager, april 2008, pågår det en intens debatt om den nye utlendingsloven. Venstre er som vanlig skuffet over at den nye utlendingsloven ikke går lenger i retning av en mer human utlendingspolitikk - selv om de aller fleste som ennå har et visst fremtidsrettet politisk gangsyn syns den er for human allerede. Samtidig vil Venstre gi lettere opphold til dem som har trosset norsk lov og ulovlig har klamret seg fast her i landet, samt de som ønsker at venner og bekjent kan komme på besøk og kanskje bli her på ubestemt tid.

Venstre syns dagens byråkrati i utlendingssaker er unødvendig tungvint og ønsker et regelverk og en praksis som hindrer at systemet går foran enkeltmennesket. Samtidig liker partiet dårlig at loven bruker begrep som «innvandringsregulerende hensyn» og føler seg utrygg på om, og eventuelt når, slike hensyn kan komme til å gå foran andre hensyn i oppholdsvurderingen. Partiet har derfor foreslått en ny bestemmelse som slår fast at et avslag av innvandringsregulerende hensyn, må være forsvarlig i et barnerettslig perspektiv og ønsker
å senke terskelen opphold på humanitært grunnlag for barn som har oppholdt seg lenge ulovlig i landet. Hvilken etikk har man i et politisk parti som premierer ulovligheter?

Venstre er også skuffet over de andre partienes manglende vilje til å lage regler som forenkler muligheten til å få venner, familie og andre utlendinger på besøk. Trine Skei Grande er spesielt skuffet over at over at regjeringen ikke har tatt med i loven det gamle Venstre-forslaget om å innføre et eget oppholdsgrunnlag for kjærester. Hvilken intelligens har man i et politisk parti som tror at noen av kjærestene vil reise hjem igjen? Blir ikke de fleste av dem papirløse innvandrere? Men her har også Venstre gode forslag: Det skal bli enklere for papirløse å få saken sin prøvd for norske myndigheter, og at terskelen for opphold skal senkes.

I den nye loven legges det opp til at samarbeidsvilje med myndighetene om blant annet å fastslå identitet, skal være en forutsetning for å få hjelp. Men Venstre mener at gruppen irregulære immigranter er sammensatt, og det er for enkelt å skille mellom dem som samarbeider om retur og dem som ikke samarbeider. Papirløse må enten sendes ut av landet, eller de må få opphold - midlertidig eller varig - dersom det er grunnlag for det. Barn som har oppholdt seg her lenge, kan ha et slikt grunnlag. For Venstre er det for øvrig viktig å sikre at ulovlige innvandrer får helsehjelp og humanitære assistanse og at nettopp det å yte humanitær assistanse ikke kan tolkes som medvirkning til ulovlig opphold i riket.

Igjen ser vi et parti som svikter når det gjelder. Når politiske partier går inn for å hjelpe lovbrytere slik at de kan fortsette sin forbryterske virksomhet, ser man konturene til et samfunn i konstitusjonell og moralsk oppløsning.

Tilbake